For mange er mai verken skjønn eller mild. Eksamen nærmer seg. Det kan være vanskelig å vite hvordan du skal ta fatt på en eksamensoppgave, men det finnes råd.
Hans Olav Lahlum råder deg til å tenke godt gjennom hva som bør være med i en tekst, før du begynner å skrive.
Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpixForfatter og historiker Hans Olav Lahlum har lest eksamensbesvarelser fra mange studenter.
For at eksamenen din skal bli en bra opplevelse, oppfordrer Lahlum deg til å unngå disse tabbene:
1. Du leser oppgaven bare én gang
Det første budet for å lykkes på eksamen, burde være ganske selvforklarende, forklarer Lahlum.
– Først må du lese oppgaven. Og så må du lese oppgaven en gang til! sier han til NRK.
Mange svarer på det de tror er oppgaven.
– Mange svarer kanskje også på det de håper er oppgaven. Eller enda verre: De svarer på det de desperat ønsker hadde vært oppgaven. Og det går sjeldent veldig bra. Det er altså ikke sånn at du får bestått for å vise store kunnskaper om et tema du ikke fikk spørsmål om i det hele tatt, forteller han.
2. Ikke rams opp pensum
I en eksamensoppgave skal du vise til hva du har lært fra pensum. Men det er ikke lurt å bare ramse opp enkle fakta om det du har lest. Dette er vesentlig i mange fag, spesielt for universitetsstudier og eksamen på videregående skole. For å løfte en oppgave, må man drøfte. Det hjelper ikke å klage over karakteren C, om du bare har gjort rede for fakta, forklarer Lahlum.
– Du må vise en utdypende forståelse ved å tilføre noe selv. For å løfte en oppgave, må du komme med kommentarer og tilføre noe nytt til de faktaopplysningene du kommer med, sier han.
Det er forskjell på om du skal gjøre rede for fakta og drøfte noe i en tekst.
– Når man skal gjøre rede for noe, innebærer det å gjengi materialet fra pensum med egne ord. Dette skal gjøres uten å ta stilling til det, sier redaktør i StudentTorget, Olav Ertsås, til NRK.
Skal du drøfte, bør du derimot ta med egne synspunkter, opplyser Ertsås.
3. Ikke la meningene dine prege oppgaven
Men det er ikke bra hvis synspunktene og meningene dine begynner å prege oppgaven på en måte som er usaklig eller tendensiøs, forklarer Lahlum. Han tar fram et eksempel fra en eksamensoppgave:
– En kandidat hos oss skrev en ganske god og balansert oppgave om EU-avstemningen i 1994. Studenten avslutter oppgaven med å skrive: «Og dermed gikk det heldigvis bra for oss alle». Ikke skriv normativt ut fra dine egne, subjektive meninger, forteller Lahlum.
Skal du ha med egne meninger, bør de begrunnes, opplyser Olav Ertsås i StudentTorget.
– Dersom du bruker egne meninger i drøfting av et tema, sørg for å begrunne dem. Gjerne med støtte fra pensum, sier han.
- Les også:
4. Ikke kommenter egne prestasjoner underveis
Du bør heller ikke vurdere deg selv underveis. Det bør du overlate til sensor.
– Da jeg studerte statsvitenskap, var det en medstudent som begynte avslutningsdelen på eksamenen sin med å skrive: «Når jeg leser gjennom hoveddelen av besvarelsen min, føler jeg at livet bare er håpløshet», forteller Lahlum.
Det skjer at folk kommenterer egne prestasjoner underveis, forklarer han. Han mener det noen ganger ikke nødvendigvis trekker ned, men at det definitivt ikke trekker opp.
5. Ikke skriv uleselig
– Skriv leselig, bruk avsnitt og henvisninger, og sett punktum. Da tilgir sensorene ofte morsomme misforståelser, forteller Lahlum, og tar frem et eksempel fra en tidligere studentoppgave:
– En student hos oss skulle skrive at Europa var lagt i grus i 1945. Han eller hun presterer å skrive at Europa var gruslagt i 1945. Det er lett å forstå hva som menes med det, og vi trakk jo ikke mye for den lille språklige glippen. Men hvis det er mange skrivefeil, mangel på overskrifter, ingen henvisninger og en litteraturliste som er ordnet etter hvilken rekkefølge du leste bøkene i på en hjemmeeksamen, gir ikke dette et godt inntrykk, forklarer han.
Olav Ertsås forteller at det faktisk finnes tilfeller der uleselig skrift har gjort det umulig for sensor å lese svaret.
– For at teksten skal være oversiktlig, er det også viktig å passe på strukturen i oppgaven. Her kan det være noen ulikheten mellom fag og læresteder, så undersøk hva som er normen for oppgavestruktur ved ditt studie, forteller redaktøren.
6. Ikke lag lapskaus, og ikke fantaser!
Det kan være dumt å prøve seg frem med å skrive om ting du ikke er 100 prosent sikker på at stemmer.
– Det er dumt å skrive at det var krig mellom Norge og Sverige i 1905, da det ikke var det, sier Hans Olav Lahlum, og fortsetter:
– Hvis du må skrive at det var krig mellom Norge og Sverige, så skriv i hvert fall ikke at de brukte spyd og skjold, for da har du definitivt blanda sammen tidsepoker.
- Les også:
7. Ikke skriv for kort eller for langt
Hvis du fyller på med ting som er på siden av oppgavens fokus, og som ikke er direkte relevant, trekker det absolutt ikke opp, forklarer Lahlum.
– Det er også et minus hvis man skriver altfor kort, og ikke har med ting som bør være med. Men det er gjerne en slags veiledende lengde for hvor lange skriftlige eksamener bør være. Det er lurt å holde seg innenfor grensen som blir oppgitt, sier han.
Han forteller også at det er mange sensorer som foretrekker en besvarelse som er konsis og poengtert, men litt for kort - fremfor et svar som er fem sider for langt, og som inneholder litt for mye svada.
8. Ikke bruk for mye tid på stoff du kan godt
Lahlum oppfordrer deg til å lese mye og målretta før eksamen.
– Mange sier at det ikke hjelper å lese når det er så kort tid igjen til eksamen. Min erfaring er at det kan hjelpe veldig mye, forteller han.
Han råder deg til å tenke over hva som er svakhetene dine, for så å prøve å gjøre noe med dem.
– Ti dager før eksamen er det lurt å summere hva du er mest redd for å få på eksamen, og så leser du på det til du håper du får det. Jobb med svakheten din, slik at du håper å få akkurat det stoffet på eksamen, sier han.
Dette understreker også Olav Ertsås i StudentTorget.
– I de siste dagene frem mot eksamen, kan det være lurt å identifisere kunnskapshullene. Du rekker ikke å lese hele pensum på nytt, så da gjelder det å fokusere på det viktigste, forteller han.
Ertsås råder deg til å stoppe opp underveis, og å tenke over om du forstår det du leser.
– Repetisjon er også viktig, og da kan sammendrag og gode notater være nøkkelen. Mange har også stor nytte av kollokviegrupper, forteller han.
- Les også:
9. Ikke få panikk
– Ta kontroll over pusten, og se på angsten som et tegn på at du er skjerpet og klar til kamp! Forsøk å legge bort katastrofetankene, og husk at verst tenkelige utfall uansett ikke er verdens undergang, sier Ertsås.
For det kan gå galt om panikken tar over.
– Det er utrolig hva folk gjør i kampens hete, og hva studenter finner på når de blir passe desperate på eksamen, forteller Lahlum.
Han trekker frem et nytt eksempel på hvordan du ikke bør gjøre det:
– Da en kandidat på universitetet oppdaget at det var begynt å bli dårlig tid til å føre inn hele den lange kladden som var skrevet, begynte han å føre inn annenhver linje. Da blir resultatet åpenbart ganske uleselig.
Før var det vanlig å kladde veldig mye, forteller Lahlum. Det kan være lurt å sette opp en disposisjon, og så føre inn direkte. Da kan du heller skrive om igjen hvis det er sider du ikke er fornøyd med i ettertid.
