"Alle" mener at merkingen av matvarer kan bli bedre. Men der slutter enigheten.

Skriften er for liten. Setningene for lange, eller for korte. Språket er uforståelig. Dårlig grafikk og fargebruk gir uleselig informasjon.

Meningene er mange om hva som kan gjøres for å bedre informasjonen på matemballasjen i butikkene.

Mens EU diskuterer nye regler for matmerking, har svenske forbrukerorganisasjoner startet en kampanje der de krever at bransjen og butikkjedene skjerper seg allerede nå.

Svenskene har undersøkt lesbarheten på matemballasje hos syv av de store butikkjedene.

Med nedslående resultat. Merkingen av svenske matvarer er ikke mye annerledes enn i Norge.

LES OGSÅ:

For liten skrift

Illustrasjonsfoto Gravid kvinne handler matvarer - Mangle sliter med å få med seg viktig informasjon på pakkene. - Foto: Roald, Berit / SCANPIX

Mangle sliter med å få med seg viktig informasjon på pakkene.

Foto: Roald, Berit / SCANPIX

Undersøkelsen viser at liten skrift er et hovedproblem, også for folk med normalt syn.

Ofte er det nærmest umulig å lese knøtt små bokstaver. Dårlig kontrast mellom tekst og farge gjør det enda verre. Og glinsende innpakning kan gjøre skriften nesten usynlig.

Når man står i butikken og skal gjøre et fornuftig valg, kan det være tidkrevende å bli informert om ingredienser, næringsinnhold og holdbarhetsdato.

Slik bør det ikke være. Å kunne lese de obligatoriske opplysningene på pakningen er en nødvendig og selvsagt rettighet, mener de svenske organisasjonene. Som hevder at problemet er ekstra stort for allergikere.

Undersøkelsen er gjennomført av Sveriges Konsumenter og Konsumentföreningen Stockholm. De har blant annet sjekket ferdigmat og porsjonsretter, potetsalat, tørrvarer, buljong, suppeposer og drikkevarer.

Komplisert

Norge har det samme regleverket for merking av mat som resten av Europa. Siden 2008 har EU drøftet nye felles regler for matvareinformasjon.

Spørsmålet er om det skal innføres obligatorisk merking som er mer lettlest for folk flest. Avgjørelsen faller trolig i løpet av året, og vil også gjelde i Norge.

- Forbrukerundersøkelser viser at mange synes det er vanskelig å lese merkingen, men at mange også etterlyser mer informasjon. Dette gjør matvaremerking til en komplisert affære, sier seniorrådgiver Nina Lødrup i Mattilsynet til NRK.no.

Hun forteller at skriftstørrelse, tydelighet og kontrast er noe av det som nå vurderes i EU.

- Det er for tidlig å si hva resultatet blir. De fleste er enige om at lesbarheten bør bli bedre, men hvordan dette skal gjøres er mer usikkert, sier Lødrup.

Hun sier at merkingen av svenske matvarer ikke skiller seg mye fra de norske. - Og med stadig mer samhandel i Europa, handler dette også om felles emballasje som skal fungere like bra på mange språk, sier hun.

Dette er noen av temaene som nå diskuteres i EU-systemet, og som vil gjelde i alle land inkludert Norge:

  • Krav om minimumstørrelse på teksten. Trolig unntak for noen typer matvarer og små forpakninger.
  • Skal også uemballert mat merkes, og i så fall hvordan?
  • Skal all mat merkes med opprinnelsesland?
  • Pakningene skal merkes med innholdet av energi, protein, fett, mettet fett, karbohydrater og salt (enten som "salt" eller "Na" som i dag). Mulig også krav om at slike opplysninger alltid skal trykkes på forsiden av emballasjen.
  • Obligatorisk trafikklysmerking (som f.eks. betyr at sukkerfri cola ville fått "grønt lys", siden den ikke inneholder sukker, mens eplejuice med naturlig forekommende fruktsukker merkes med "rødt". Europaparlamentets komité for miljø, helse og mattrygghet er skeptisk til dette forslaget, med begrunnelsen at "trafikklys" kan være misvisende).
  • Merking av næringsinnholdet i rusbrus. Uenighet om eventuelle nye krav til andre alkoholdrikker.

LES OGSÅ: Derfor bør du spise dette.

Små pakninger

Det norske Forbrukerrådet følger den europeiske debatten om nye måter å merke matvarene på.

- Vi har ikke gransket enkeltprodukter, men tror lesbarheten generelt kan være et problem. Særlig på små pakninger der mye informasjon skal inn på liten plass, sier rådgiver Serine Jacobsen i Forbrukerrådet til NRK.no.

- Forbrukerorganisasjonene i mange europeiske land mener at kvaliteten på informasjonen ofte er for dårlig. Det er vi enige i, sier hun.