TV-guide for nerder!

Alt du lurer på om flatskjermer, men synes det er flaut å spørre din mor om.

Av Reidar Otto Johnsen, teknologisjef/NRK

Nå er flatskjermene kommet for fullt på det norske markedet, både LCD og plasma, samtidig som de gode gamle rør-TV-ene er blitt mye billigere. Hva skal en velge?

Den lave prisen på rør-TV–er skyldes rett og slett at leverandørene dumper den siste rest av lagerbeholdningen for å bli kvitt disse apparatene uten for store tap.

Prisen er kunstig lav, og har du ingen interesse av de tilleggsfunksjonene en moderne flatskjerm kan gi, men er bare interessert i å bruke skjermen til å se på TV kan det være lurt å kjøpe en rør-TV.

Husk bare å kjøp en bredformat 16:9 versjon. Det gamle TV-billedformatet 4:3 er på vei ut, i full fart! Vi regner med at rør-TV-ene mer eller mindre vil forsvinne fra markedet i 2006.

Den lille forskjellen

(for dere som er interessert i innmaten)Hva er forskjellen på en gammeldags rør-TV og en moderne flatskjerm?

Svaret er enkelt; ALT! De har bare en ting felles, det at de viser bilder.

En rør-TV er et bilderør med en elektron kanon. Bak er det en anode og foran en skjerm som opptrer som katode. Man kobler glødespenning på, flere hundre volt, og den varme anoden gir fra seg elektroner som trekkes mot katodens høye positive spenning med meget høy fart.

Skjermen er innvendig belagt med en mengde fosforpunkter, røde, grønne og blå som lyser opp når de blir truffet av elektronstrålen. På den måten dannes bilder.

Elektronstrålen tegner et linjemønster, starter på toppen, og tegner først ett sett med linjer. Deretter starter den på nytt og tegner ett nytt sett som legges mellom linjene fra første sveip, dvs. ett halvbilde pr. gang. Dette prinsippet kalles interlaced, mellomlinjering.

Disse halvbildene oppdateres 50 ganger i sekundet. Øyets treghet gjør at vi oppfatter dette som levende bilder.

Denne teknologien er nesten hundre år gammel og er moden for utskifting.

Voila, her kommer flatskjermene!

Blant flatskjermer er plasma og LCD mest vanlig, men nyere teknologier som OLED og DLP kommer nå for fullt.

Ikke bare er flatskjermene totalt forskjellige fra de gamle bilderør Tv'er når det gjelder å vise bilder. De kan med sine mange tilkoblingsmuligheter være hjertet og hjernen i et moderne mediesenter i heimen.

Du kan koble til internett, DVD-spillere, spillemaskiner som XBox, datamaskiner og lignende. Mange av skjermene har også gode lyddeler slik at du kan få multikanals kinolyd hjemme, for eksempel Dolby Digital 5.1, eller DTS.

Plasmaskjermer

Plasmaskjermer består av mange tusen små glassbeholdere, en for hvert pixel, eller punkt, som er hermetisk lukket og inneholder en gass under trykk. På fremsiden av beholderen er det et fluoriserende fosforbelegg, enten rødt, grønt eller blått.

Når atomene i gassen blir tilført energi gir de fra seg et foton, energi i form av stråling. Denne strålingen aktiviserer fosforbelegget som igjen avgir synlig lys. Når mange nok av disse beholderne blir tilført energi danner de et mønster som øyet gjenkjenner som bilder.

Fordelene foran et gammeldags billedrør er mange, en perfekt flat skjerm gir bilder uten avbøyning og oppløsningen vil bli mye høyere fordi du kan ha så mange punkter(glassbeholderne).

De råeste skjermene har 1920x1080 punkter. Det er en del mer enn 720x576 punkter i et standard PAL TV bilde.

Du får plasmaskjermer fra cirka 37 tommer opp til 102 tommer, og i en mengde forskjellige oppløsninger fra 853x480 punkter til som tidligere nevnt 1920x1080 punkter.

For å kunne defineres som klar for High Definition (HD-Ready)

må en skjerm kunne klare minimum:

720 P(progressive), dvs. 1280x720 punkter

1080 i(interlaced), dvs. 1920x1080 punkter

Den må ha innganger for komponentsignal og HDMI, eller DVI som takler disse signalene.

Bruksmessig har plasma noen svakheter man må være obs på. Det er for eksempel uhyre lett å brenne inn mønster i skjermen. En sterk logo fra en TV-stasjon, eller et stillestående bilde fra et TV-spill som Playstation eller XXBox kan brennes inn på utrolig kort tid.

Det er mulig å reparere dette noenlunde etterpå ved å kjøre på med ett grått bilde.

Plasmaskjermer tåler heller ikke mye mekanisk påvirkning. De må stå under transport, og er følsomme for slag som for eksempel om de blir truffet av en ball.

En annen kuriositet er at over cirka 1200 meters høyde begynner de å virke dårlig på grunn av at forskjellen på trykket i glassbeholderne og lufta utenfor blir for stor.

Dessuten er det en ulempe at de må «stå i skyggen» fordi den store glassplata på fronten reflekterer innkommende lys, og gjør at bildet kan oppfattes som grått og kjedelig i dagslys, eller i en godt opplyst stue.

Fordelen til Plasmaskjermer er det store kontrastområdet, 5000:1 og den gode fargegjengivelsen. Ser du mye på DVD filmer, eller satellittkanaler på kveldstid, oppleves plasmaskjermen som meget god og naturtro. I tillegg skal en aldri undervurdere den store naboimponatorfaktoren en fet plasmaskjerm har.

LCD-skjermer

LCD teknologien har vært i bruk i mange år i bærbare PC-er og i «smått» utstyr. Men det er først de siste par åra at LCD har blitt tatt i bruk i skjermer til TV og hjemmekino. Du får LCD TV-er fra 12 tommer til cirka 60 tommer.

På en TV messe i Korea ble det nylig vist en prototyp på 82 tommer.

Teknisk sett er LCD meget forskjellig fra plasma. Bakerst i skjermen sitter det en stor lyskilde. Foran denne lampa sitter den en mengde små celler , en for hvert punkt, og inne i disse cellene er det flytende krystaller. Hver celle er delt i tre, det er en rød, grønn og en blå del.

Når man tilfører spenning til disse cellene vil de flytende krystallene slippe igjennom lyset fra lampa bak, og på den måten kunne danne et mønster av punkter som gir et bilde.

Ulempen er at det alltid vil være en liten lekkasje av lys igjennom, slik at det er vanskelig å gjengi svart på en naturtro måte. Kontrasten blir mye lavere enn plasma. De beste skjermene i dag har en kontrast på ca 1000:1. Men her har det vært en rivende utvikling, så det er nok ikke lenge til LCD er like bra som plasma på dette området.

LCD har ingen av plasmaens innbrenningsproblemer, så er TV-spill din greie er dette skjermtypen for deg.

LCD skjermene er også meget slanke, og de har mye lavere strømforbruk enn plasma. De har en annen type glass på fronten, denne reflekterer ikke lyset som plasma. Det gjør at bildet oppleves som mye bedre i dagslys, eller i en godt opplyst stue.

På samme måte som plasma kan du få LCD skjermene i mange oppløsninger. Fra standard definisjon 640x480 til 1920x1080 punkter, og her er det samme krav til HDReady merket som plasma.

Bildeformater

Det nye TV-bildet er i bredformat. Du har sikkert lagt merke til at flere programmer dukker opp på skjermen i 16:9 både her i NRK, og hos våre ærede konkurrenter. NRK2 sendes i sin helhet i 16:9.

Hva betyr det for deg som forbruker?

Jo, skal du kjøpe ny skjerm nå, uansett teknologi, så kjøp en bredformat TV.

I løpet av de neste par år sender de fleste stasjoner alle nye program og alle direktesendinger i 16:9. Det vil fortsatt gå ett og annet program fra arkivet med det gamle 4:3 formatet, men det er på vei ut i stor fart.

Om du er knyttet til et digitalt kabelnett, eller tar imot fra en digital satellitt er det kun 16:9 formatet som teller. Og når NRK, TV 2 og Telenor er ferdig med utbyggingen av det digitale bakkenettet om noen få år vil alle program bli sent i 16:9.

Er HD og 16:9 det samme?

Nei, du kan kjøpe Tv-er med lav oppløsning, standard definisjon, men med bredformat 16:9. Kjøper du en HDReady skjerm er den alltid i 16:9.

HDReady skjerm for å se på TV?

Nei, det vil ikke bli sendt HD-program i særlig grad i Norge på mange år enda.

Det finnes en europeisk satellitt kanal som sender HD (Euro1080), og det snakkes om at en av satellittleverandørene på det norske markedet kommer med en HD-kanal i løpet av vinteren.

Reidar Otto Johnsen vil sammenfatte svar på FBIs nettsider.

Lyd og video

Livsstil:

TV og radio

Vi fyrer med ved. Men hva slags ved skal man fyre med - og hva bør man absolutt ikke slenge i peisen? Vi tester ved og gir tips og råd om vedovner, gamle som nye. Og så ser vi på fiffige ved-dingser.
Kunne du tenkt deg å sove i same seng som kong Olav? I sesongpremieren på Solgt tar programleiar Frode Søreide med seg to lag med meklarar frå Austlandet til Narvik. Her skal dei tippe pris på tre eigedomar. Kven tippar nærast? Ei av utfordringane er eit gamalt og ærverdig pensjonat, som mellom annan Kong Olav har gjesta ved fleire høve. Sesong 5 (1:6)
Alkohol gjør noe med stemningen og er en naturlig del av mange sosiale settinger. Men hvor går grensen mellom å like alkohol og å være alkoholiker? Og hvorfor er det så vanskelig å være ærlige når vi synes noen drikker for mye, spør programleder Helene Sandvig. Programleder Truls Pedersen lærer knep for å klatre bedre. Klatrer Tina Johnsen tar han med på bratte utfordringer innendørs og ute i naturen. Hvor ofte trenger man egentlig å vaske håret med shampoo? "No poo" - alternativene til hyppig shampoobruk brer om seg.