Mens det ble solgt mer enn en halv million tv-er i Norge i 2011, gikk tallet ned til 483.000 i fjor.
Men gjennomsnittsprisen på apparatene økte, ettersom nordmenn handler stadig større og mer avanserte apparater.
Det viser oppsummeringen av fjorårets omsetning, som Stiftelsen Elektronikkbransjen presenterte i dag.
11 prosent av LCD-tv-ene vi kjøpte i fjor var over 55 tommer store. Det er nesten fire ganger så mange som i 2010.
Ny «folkestørrelse»
Segmentet 40 til 43 tommer har lenge vært det mest populære. Nå seiler størrelsen 44 til 54 tommer opp som den nye 'folkestørrelsen'. Her en 46-tommer fra Philips.
Foto: ProdusentenStørst salgsøkning har tv-størrelsen 44 til 54 tommer, som nå seiler opp som den nye "folkestørrelsen" blant LCD-apparatene.
Men fortsatt kjøper vi flest tv-er i segmentet 40 til 43 tommer. Så lenge det varer.
Andelen av såkalte smart-tv-er som kan kobles til Internett økte fra 50 til 60 prosent på salgsstatistikken i fjor. Og andelen 3D-tv-er økte fra 33 til 50 prosent.
LCD fortsetter å styrke sin stilling på bekostning av plasma. 91,5 prosent av tv-apparatene vi kjøpte i fjor var LCD, mot 86 prosent året før.
Plasma-tv-ene har nå en markedsandel på snaue 8,5 prosent.
- LES OGSÅ:
Hvor ble det av OLED?
På grunn av produksjonsproblemer ble det ikke solgt noen tv-er med OLED-teknologi i Norge i fjor.
Spørsmålet er om vi i det hele tatt får stifte bekjentskap med denne teknologien.
Ifølge Elektronikkbransjen satser nå produsentene mer på Ultra HD, eller såkalt 4K, som kan bli introdusert her hjemme allerede i år. Da vil prisene fortsette å stige.
Stiftelsen venter en fortsatt nedgang i det norske tv-salget, og ser ikke bort fra at antallet enheter kommer under 400.000 i år. Omsetningen vil likevel holde seg stabil på grunn av ny og mer avansert teknologi og stadig større skjermer.
- LES OGSÅ:
Utsolgt for nettbrett
I fjor kjøpte vi en halv million nettbrett i Norge. Men etterspørselen var enda større. Flere butikker gikk tomme de siste ukene før jul.
Tallet er bare et estimat, ettersom markedslederen Apple holder salgstallene for seg selv. Men basert på innspill fra andre deler av bransjen og fra Statistisk sentralbyrå, mener Elektronikkbransjen at 500.000 solgte nettbrett er et realistisk anslag.
Nettbrettene har for alvor begynt å ta over for PC-ene, som hadde den største nedgangen i salgsverdi i fjor med 14,2 prosent.
- LES OGSÅ:
Hybridmaskiner
Elektronikkbransjen regner med at PC-salget vil fortsette å falle, og er spent på utviklingen av hybridmaskiner som kombinerer nettbrettmuligheter med noen av de tradisjonelle PC-fordelene.
Uansett forventes det en fortsatt kraftig vekst i salget av nettbrett i år. Microsoft er underveis med sitt , og flere produsenter kommer med enheter basert på Windows 8. Elektronikkbransjen tror også at Android-brettenes markedsandel vil fortsette å vokse.
Økning i fotobransjen
Små actionkameraer er blitt svært populære på kort tid.
Foto: ElektronikkbransjenMens de siste årene har vist en nedgang i både antall solgte kameraer og omsetningsverdi, ser fotobransjen nå lysere tider igjen.
Riktignok falt salget av kompaktkameraer med hele 30 prosent og systemkameraene med åtte prosent fra 2011 til 2012.
Men den relativt nye kategorien kompakt systemkamera solgte hele 89 prosent mer i fjor.
Dessuten er såkalte actionkameraer blitt svært populære på kort tid. I kategorien videokamera utgjør disse små apparatene hele 31.000 av de 59.000 enhetene som ble solgt i fjor.
DAB-radio tar av
Dab-toget har for alvor fått opp farten, mener Mari Hagerup i Digitalradio Norge.
Foto: Tor Risberg / NRKSalget av digitalradio tok av for alvor i fjor. Da kjøpte vi nesten 220.000 DAB-radioer, en økning på 64 prosent fra året før.
– Dette er et godt signal om at vi for alvor er i rute med overgangen fra FM til DAB. Salgsveksten har vært like stor de siste to årene, så nå kan vi fastslå at DAB-toget for alvor har fått opp farten, sier kommunikasjonssjef Mari Hagerup i Digitalradio Norge til NRK.no.
Bærbart lydutstyr med DAB hadde den aller største veksten i fjor, med hele 900 prosent. Det ble solgt 80.000 bærbare digitalradioer, mot bare 8000 året før.
Hagerup tolker salgstallene som en erkjennelse hos folk flest om at DAB gir et bedre radiotilbud både i form av mer stabil lyd og flere kanaler.
– En helt ny undersøkelse viser at mer enn 900.000 nordmenn nå hører på radio via digitale plattformer hver dag. Vi er med andre ord godt på vei mot kravet om at minst halvparten av lytterne må høre på digital radio innen utgangen av 2014. Det er ett av myndighetenes vilkår for at FM-nettet kan slukkes i 2017, sier hun.
- LES OGSÅ:
DAB i bilen
Stadig flere hører også på DAB-radio i bilen sin. Riktignok kan mange bilmerker fortsatt ikke leveres med DAB-muligheter, men salget av digitale bilradioer økte fra 26.000 til 40.000 enheter i fjor sammenlignet med året før.
– Og 75 prosent av de 20 mest solgte bilmodellene har nå DAB som standard- eller ekstrautstyr, sier Mari Hagerup.
For å gjøre overgangen til DAB i bil enklere, forbereder nå bransjen salg av separate digitalmottakere tilpasset biler som ikke har dette som standard.
Det dreier seg om enheter som koples til ekstrainngang på bilanlegget, eller som gjør om digitalsignalene til en FM-frekvens.
- LES OGSÅ:
