I dag skal en av de hittil mest omfattende tiltalene om ID-tyveri behandles i Oslo tingrett. En mann er tiltalt for blant annet å ha svindlet til seg flere hundre tusen kroner ved hjelp av identitetene til 65 personer i Oslo og andre steder på østlandet.
Svindelen skal ha startet ved juletider i 2010 og ha pågått i nesten tre år.
Ved å bryte seg inn i postkassene i bygårder skal 30-åringen ha stjålet en lang rekke bankkort samt brev med PIN-koder, bank ID-brikker, sertifikater, skattekort og skatteoppgjør, pass, lønnsslipper, kontobrev, medlemskort og ordrebekreftelser, årsoppgaver fra banker og brev fra offentlige etater.
Med tilgang på alle disse dokumentene skal mannen så ha svindlet eller forsøkt å svindle banker og butikker for store beløp i kontanter, varer og tjenester.
Han er tiltalt for blant annet grovt bedrageri, krenkelse av identitet, grovt tyveri fra minibanker i inn- og utland, dokumentfalsk og heleri.
- LES OGSÅ:
– Meget omfattende sak
– Mange av tilfellene har fellestrekk, men vi vet ikke nøyaktig framgangsmåten i alle. Dette er en meget omfattende sak. Jeg kjenner ikke til at en enkelt person tidligere er tiltalt for så mange tilfeller av ID-tyveri, sier politiadvokat Tom Hamnes til NRK.no. Han blir en av aktorene i saken, som varer i to uker.
30-åringen risikerer ubetinget fengsel og å måtte erstatte minst 320.000 kroner. Påstanden omfatter også inndragning av PC og annet utstyr som skal være benyttet.
Forsvarsadvokat Olav Ramel Haaland vil ikke kommentere saken, etter ønske fra sin klient.
- LES OGSÅ:
– En tankevekker
Christian Meyer, som leder ID-tyveriprosjektet, mener det bør bli vanskeligere å opprette kundeforhold.
Foto: Ida Hjerkinn– Identitetstyveri handler om å skaffe seg andres personlige opplysninger med den hensikt å gjennomføre bedrageri eller annen kriminalitet, sier Christian Meyer som leder ID-tyveriprosjektet hos Norsk senter for informasjonssikring, NorSIS.
– Når man benytter denne informasjonen til å begå slik kriminalitet ved å utgi seg for å være en annen, kaller vi det identitetssvindel. Denne rettssaken handler om begge deler, sier han til NRK.no.
– Uten å ta stilling til skyldspørsmålet viser denne saken hvor enkelt det kan være for én person å gjennomføre ID-tyveri i stor stil. Det bør være en tankevekker for mange, sier Meyer.
Han mener det bør bli vanskeligere å være kunde i Norge.
– Altfor mye sensitiv informasjon sendes som åpen A-post til relativt lett tilgjengelige postkasser. Dette er en stadig økende sikkerhetsrisiko, sier Meyer.
For selv om mange PIN-koder og passord kommer i diskret konvolutt, mener han det er relativt enkelt å identifisere slike forsendelser. Det er stort sett bare denne typen innhold som sendes i anonyme omslag.
- LES OGSÅ:
– Betryggende kontrollspørsmål
Bjarte Hjelmeland stusset over at det var få brev i postkassa.
Foto: Tore Zakariassen / NRKSkuespiller Bjarte Hjelmeland og samboeren hans er to av de fornærmede i saken som nå kommer opp for retten.
I fjor vår kontaktet de politiet etter å ha fått brev fra banken om at det var opprettet kontokort i deres navn, noe de ikke kjente til.
Ifølge tiltalen rakk tyven å handle på nettet i deres navn for 10.894 kroner. Men for øvrig mislyktes forsøket fordi Hjelmeland rakk å få "sitt" kort deaktivert, og fordi søknaden om et annet kort var mangelfullt utfylt.
– Venner hentet posten vår ettersom vi var bortreist på det aktuelle tidspunktet. De stusset over at postkassa inneholdt svært lite. Også det gjorde at alarmklokkene ringte, sier Hjelmeland til NRK.no.
Han ser på saken først og fremst som innbrudd i en postkasse.
– Her er det snakk om en postnøkkel på avveie, noe man vanskelig kan sikre seg mot. Ettersom svindelforsøket mot oss ble stanset, følte vi oss ikke invadert slik man kanskje gjør ved innbrudd i selve boligen.
– Min erfaring er at bankene var svært påpasselige. Selv om jeg er en kjent person med en stemme som er lett gjenkjennelig, var kontrollspørsmålene de stilte på telefon veldig betryggende, forteller Bjarte Hjelmeland.
– Og vi fikk fantastisk oppfølging av politiet. Jeg føler i bunn og grunn at vi kom relativt greit ut av denne situasjonen, sier skuespilleren.
- LES OGSÅ:
Sperre for kredittvurdering
Å sperre for kredittvurdering av seg selv er et annet nyttig verktøy mot ID-tyveri. Mange vet ikke at dette er mulig, ifølge Meyer.
I den store saken i Oslo mislyktes ett av forsøkene fordi den fornærmede ifølge tiltalen allerede hadde sperret fødselsnummeret sitt for kredittsjekk.
– Ved å legge inn en frivillig sperre mot kredittvurderinger begrenser du effektivt muligheten for at andre låner eller handler for store beløp i ditt navn. Det krever litt merarbeid å oppheve sperren hvis du skal søke lån eller opprette et mobilabonnement, men det gir til gjengjeld mye større sikkerhet.
– Hvis du er usikker på om informasjonen din er kommet på avveier bør du i hvert fall gjøre dette, lyder rådet fra Christian Meyer.
- Les mer her om hvordan du sperrer for kredittvurdering av deg selv.
Hele 5,9 prosent av alle nordmenn fikk på en eller annen måte identiteten sin misbrukt til straffbare handlinger i fjor, ifølge den årlige ID-tyveriundersøkelsen som gjennomføres av NorSIS og Skattedirektoratet. Det var en fordobling på bare ett år.
Ekspertene anslår at tyveriene koster samfunnet 2,7 milliarder kroner årlig.
