Ti gode råd for å få barn til å sove
Hold deg til samme søvnråd lenge, lenge!
Pulsreporter, Vicky Schaubert, har hentet erfaringer fra psykolog Bjørg Grova, på klinikken hennes i Bergen. Grova har søvnvansker hos barn som spesialområde.
Eksperten er klar i sine uttalelser:
Gode råd er...
”Gode råd er dessverre ofte bare gode for dem som gir rådene, men husk at mange råd virker faktisk hvis du prøver dem lenge nok.” Poenget er altså at det ofte er nokså velkjente midler som kan fungere, men for at de skal fungere må du holde ut, og gi vanen tid til å ”sette seg” i barnet.
Rydd opp i døgnrytmen
Det tar tid å få en god døgnrytme
Alle trenger en døgnrytme å forholde seg til, og barn trenger det i enda større grad enn voksne. Forutsigbarhet er stikkordet. Dette gjelder fra barnet når tremånedersalder, og det gjelder alle dager, hverdager som helger! Noter gjerne når barnet våkner av seg selv om morgenen, når det vil spise, når det blir trett om dagen og når det blir trett om kvelden. Du vil antageligvis oppdage at barnet ditt har en naturlig rytme som er deres egen. Følg den. Dette gjelder fra omtrent halvtårsalder.
Gi barnet et fast morgentidspunkt
Morgenstund har fortsatt "gull i munn" på lang sikt!
Selv om barnet og du ikke har sovet gjennom hele natten, skal dere ikke falle for fristelsen til å sove utover formiddagen. Da forrykkes døgnrytmen, og kvelden og natten blir tilsvarende vanskelig. Dette gjelder alle dager, hverdager som helger!
Fast hviletid
La barnet sove eller hvile en fast periode midt på dagen. Dette gjelder for barn opp til i hvert fall tre år. Mange barn trenger å sove eller hvile også etter treårsalder. Mange tror at barn som sover dårlig om natten ikke bør sove om dagen, men det synes faktisk som om det er heller tvert i mot!
Roligere om kvelden
Rolige aktiviteter om kvelden er viktige for søvnen.
Velg rolige aktiviteter mot kvelden. Hvis barnet gjerne vil hoppe i sengen, la det heller hoppe i sengen lørdag morgen eller søndag morgen. Hvis du lar barnet drive med ”høypulsaktiviteter” før det skal sove, vil det ta lenger tid før det roer seg.
Faste signaler på nedtrapping
Gi barnet et eller flere ro-signaler. Poenget er at barnet skal forbinde ritualene med den kommende søvnen, og innstille seg på å ”gå ned” til søvnen. Finn egne ritualer, og gjør dem HVER DAG. Ritualene kan for eksempel være: Bading, tannpuss, ta på nattøy, og litt lesing eller synging. Andre rolige aktiviteter kan være å la barnet legge bamsen. Bestem deg på forhånd hvor langt du skal lese eller hvor mye du skal synge, og hold på det!) Dere velger selv hvor mange ritualer dere vil ha, poenget er at dere gjør det samme, kveld etter kveld etter kveld…
Vær konsekvent!
Vær forutsigbar, så blir barnet tryggere.
Vær konsekvent med ritualene, og hold deg til den strategien du har valgt. Husk at god søvnhygiene er et gode, både for deg og ditt barn. Du må imidlertid ikke bli sint og ty til hardhendte metoder.
MEN HVA HVIS JEG BLIR SINNA, DA??
Hold sinne og frustrasjon unna barnet, snakk heller med erfarne foreldre.
Gå ut av rommet, ta en ”timeout”. Vent med å legge barnet i sengen igjen til du er blitt rolig. Hvis du blir sinna kveld etter kveld, blir det nemlig den sinte versjonen av deg som blir det signalet barnet får når det skal forsøke å finne ro. Når du er blitt rolig igjen roer du barnet, og prøver med leggeritualet igjen. Hvis du ikke blir rolig, må du få en annen til å legge barnet, eventuelt legge deg sammen med barnet.
Rosignalene gjelder også om natten
Hvis barnet våkner kan du rolig gjenta "godnattasangen" og "godnattaordene".
Hvis du har et barn som pleier å våkne om natten, skal du gjenta de samme ordene, eller den samme sangen som du ga barnet før det skulle sove om kvelden. Poenget er at barnet forbinder disse signalene med å ”gå ned” i søvnen, og disse signalene skal også gjelde om natten.
Vær fleksibel!
Ta imot signalene fra barnet.
Dette høres kanskje ut som det motsatte av rådet om å være konsekvent, men handler om at du faktisk observerer ditt eget barn over tid. Ser du tretthetstegn hos barnet (gnir seg i øynene, gjesper, fikler med ørene sine) så begynn med leggeritualene med en gang. Ikke vent til barnet blir overtrett, for da har det vanskeligere for å finne søvnen. Hvis barnet ditt ser opplagt og våkent ut når du prøver å legge det, må det justeringer til. Da kan det hende at du t skal forskyve leggetidspunktet om kvelden med for eksempel én time. Er det noe som plager barnet? Er barnet redd for noe? Gi barnet mulighet til å fortelle deg om fortrolige følelser.
Gammelt symbol på trygghet.
Gi barnet trygghet, men ikke nødvendigvis din seng!
Mange barn vil gjerne sovne inntil en av foreldrene, men det er ikke ideelt for de fleste. En mellomløsning i en overgangsperiode kan være at en av foreldrene ligger på en madrass på gulvet ved siden av barnesengen. Det føles trygt. Kanskje du holder barnet i hånden også. Sett på en diskret vekkerklokke hvis du er redd for å sovne der.
Gjør unntak!
Noen få unntak fra hovedregelen kan styrke døgnrytmen.
Barn skal selvfølgelig også få oppleve at noen dager er annerledes. Hvis du er konsekvent, og barnet lever regelmessig til vanlig, er det ingenting i veien for å gjøre noen unntak for høytidsdager, festdager og dager på reise. Dette kan faktisk være med på å styrke barnets opplevelse av de trygge daglige, roskapende rutinene.
Når barn er syke, er det unntakstilstand
Nattskrekk og mareritt
Finn ut hva som roer ned barnet ved sterke mareritt.
Enkelte barn lider av såkalt nattskrekk. Dette er en søvnforstyrrelse som arter seg som et slags mareritt. Det virker skremmende når barnet sitter i sengen og virker helt fra seg av angst. Det kan ofte være vanskelig å få roet barnet. Dette skyldes at barnet faktisk sover seg gjennom marerittet, og husker ikke noe av det morgenen etter.
Før trodde man at slike nattlige mareritt var første tegn på en alvorlig sinnslidelse, men det er en helt ufarlig tilstand.
Hvordan roe ned barnet
Noen roer seg ved lett berøring og rolig stemmebruk, mens andre blir mer urolig av berøring. Prøv forskjellige nedroingstaktikker på barnet ditt. Velg den som virker best. OBS! Nattskrekk går ofte igjen i familier, og henger også sammen med søvnforstyrrelser som det å gå i søvne.
Hvis du trenger mer hjelp
Bekymringstelefonen kan være en støtte
Organisasjonen Voksne for barn har en bekymringstelefon 810 03 940 (du betaler kun lokaltakst). Du kan godt være anonym når du ringer. De som svarer er vant til å takle stor frustrasjon hos småbarnsforeldre, og de har oppdatert informasjon på emnet barn og søvn. Bekymringstelefonen kan også veilede deg videre til andre tiltak som har spesialisert seg på å hjelpe barnefamilier med søvnproblemer.
Bekymringstelefonen er åpen:
Mandag og torsdag kl. 10 – 19
Tirsdag og onsdag kl. 10 – 16
Fredag kl. 10 - 15
Pulsteam:
Reporter Vicky Schaubert og fotografer Silje Østmoe, Kjell Herning, redigerer Ingvild Ramstad