Hopp til innhold

Trapper opp kampen mot falske ID-kort

I sommer debuterer mange mindreårige med alkohol ved hjelp av falske ID-kort. Utelivsbransjen trapper nå opp kampen mot svindelen, og kritiserer politiet for ikke å gjøre det samme.

En bartender fyller et ølglass

Å svindle seg til alkohol med falsk legitimasjon er ikke uvanlig. Men det er utestedet som får skylda. (Illustrasjonsfoto)

Foto: Kirsty Wigglesworth / AP

– Vi opplever at holdningen blant ungdom er at det ikke har noen konsekvenser å bruke falsk legitimasjon på et utested, selv om dette er dokumentforfalskning. Vår erfaring er at politiet ikke vil ha anmeldelsene, som stort sett uten unntak blir henlagt, sier Jostein Hansen, konstituert administrerende direktør i NHO Reiseliv.

– Politiets manglende innsats er med på å gi ungdommene inntrykk av at dette ikke er noe problem, sier han til NRK.no.

NHO Reiseliv sommerkampanje om ID-kontroll

Med denne plakaten gir NHO Reiseliv i sommer en påminnelse til sine medlemmer om betydningen av å sjekke ID hos unge kunder.

I sommer gjennomfører bransjeorganisasjonen en intern ID-kampanje blant sine 2500 medlemmer landet rundt.

Formålet er å gi uerfarne sommervikarer mer kunnskap om betydningen av legitimasjonssjekk.

Budskapet er at servitøren skal be om legitimasjon når hun er usikker på alderen. Og hvis hun fortsatt er usikker, skal hun si nei.

– En utfordring

Falsk legitimasjon har vært en utfordring for serveringsbransjen i flere år.

– Vi får regelmessige henvendelser fra våre medlemmer som opplever dette som en utfordring, sier reiselivsdirektøren.

Hans inntrykk er at problemet er størst i store byer og tettsteder.

Det vanligste måten å lure seg til alkohol med falsk legitimasjon, er å låne ID-kortet til en eldre venn. Men det hender også at ungdom produserer kortet selv.

Men selv om utestedet svindles ved hjelp av falske ID-kort, er skjenking av mindreårige et så alvorlig brudd på alkoholloven at det kan få alvorlige konsekvenser for bedriften. Noen ganger ender det med at skjenkebevillingen trekkes tilbake.

Jostein Hansen

Utesteder kan miste skjenkebevillingen selv om de lures av falske ID-kort. Resultatet kan bli konkurs, sier Jostein Hansen i NHO Reiseliv.

Foto: Ingunn Håkestad Bråthen / NRK

– Reaksjonen varierer fra sak til sak og fra kommune til kommune, forteller Jostein Hansen.

– Det er kommunene selv som forvalter alkoholloven lokalt. I en kommune kan man miste skjenkebevillingen for én uke, mens man i nabokommunene mister den for tre.

– Hva er de økonomiske konsekvensene?

– 91 prosent av medlemsbedriftene våre sier i en intern undersøkelse at skjenkebevilling er avgjørende for å klare å få det til å gå rundt. Om man får inndratt skjenkeløyvet i tre uker om sommeren, så kan det handle om tap av mange hundre tusen kroner og i verste fall konkurs, sier Hansen.

LES OGSÅ:

Viktig inntektskilde

Hoteller, barer, puber, restauranter og andre skjenkesteder selger nesten 12 prosent av alkoholen som konsumeres i Norge. Dette er med andre ord en viktig inntektskilde for utelivsbransjen.

Aldersgrensa for å kjøpe øl og vin er 18 år, mens du må være 20 for å få brennevin.

Det er ikke vanskelig for barn mellom 14 og 16 å få tak i øl. En undersøkelse gjennomført av ungdomsorganisasjonen Juvente i fjor viste av hver tredje dagligvarebutikk ikke spurte om legitimasjon.

Det er ikke gjort tilsvarende undersøkelser på serveringssteder, men NHO Reiseliv mener det er naivt å tro at mindreårige ikke får kjøpt øl også der. Én av årsakene er at mange unge bruker falske ID-kort ved bardisken.

– Temmelig alvorlig

– Selv om denne typen svindel bør medføre en reaksjon, har jeg en viss sympati for at politiet ikke tar de unge lovbryterne veldig hardt. Det er jo temmelig alvorlig for en naiv 17-åring å få dokumentforfalskning på rullebladet. Men de bør i det minste få en bot, sier Ola Smith-Simonsen.

Han driver en nattklubb i Oslo sentrum, og kjenner godt til problemene med falsk legitimasjon i utelivsbransjen. Så lenge svindelen ikke får noen konsekvenser for de unge, tror han at problemet bare fortsetter.

– Men jeg har mindre sympati for et kontrollsystem som fremmer kortsiktig eierskap og useriøse aktører i bransjen, sier han til NRK.no.

I gjennomsnitt beslaglegger Smith-Simonsens nattklubb et par falske ID-kort hver uke. De gir han til politiet. Deretter hører han ikke mer om saken.

– Men vi har et godt voksent publikum. Andre utesteder i byen utsettes mye oftere for denne typen svindelforsøk, forteller han.

– Ikke din feil hvis du blir full

Smith-Simonsen mener det er blitt slik i Oslo nå at hvis du drikker deg full, så er det aldri din egen feil. Det er utestedet som får skylda. Han mener kontrollsystemet gjør at folk blir fratatt det personlige ansvaret.

– Skjenkepolitikken i Oslo handler mer om slegge enn om samarbeid. Myndighetene fokuserer på avvik i stedet for på internkontroll. Det er en tankegang som henger igjen fra 1990-tallet, men den fungerer dårlig, sier han.

For å unngå å skjenke mindreårige, hever stadig flere utesteder aldersgrensen for å komme inn. Da blir det vanskeligere å bruke falske ID-kort.

– Men dermed blir tilbudet til 18-åringer stadig dårligere. De besøker utesteder som ikke tar det så nøye, steder som kun tenker profitt og har en kortsiktig horisont på driften sin. Det er denne typen skjenking som ødelegger stemningen i bygatene, sier Smith-Simonsen.

Han mener at myndighetene heller burde sjekke at utestedenes internkontroll fungerer som den skal.

– Jeg etterlyser et samarbeid der kommunen støtter de bedriftene som seriøst forsøker å unngå feilskjenking, sier han.

Foreldrene betaler

Ifølge politioverbetjent Dag Harald Drevsjø, som leder Forebyggende avsnitt ved Manglerud politistasjon i Oslo, prioriteres anmeldelser mot barn og unge i Oslo politidistrikt, enten ved at de unge blir innkalt til avhør eller at det blir gjennomført bekymringssamtaler.

– Dokumentforfalskning er også noe som blir tatt opp under det holdningsskapene arbeid som blir gjennomført på ungdomsskolene i forbindelse med tema «lovbrudd og konsekvenser», sier Drevsjø til NRK.no.

I den registrerte kriminaliteten blant barn og ungdom i Oslo i 2012, var ikke dokumentforfalskning blant de største lovbruddskategoriene. Politioverbetjenten er ikke sikker på om bøter som straff er den beste veien å gå.

– Når det gjelder straff, er det ikke alltid det å gi ungdommen bøter som merkes, for i de fleste tilfellene er det foreldrene som må betale dette.

TV og radio

Tonnevis av møbler kastes hver dag. Kan Trygve Slagsvold Vedum og Christian Strand pusse opp barneskolen til Trygve med møbler NAV har dumpa?
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.
Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)