Gulrøtter trives dårlig sammen med frukt. Mange frukter skiller ut etylengass som stresser gulrota og gjør at den smaker bittert. Pærer er et klassisk eksempel.
– Men hvis du er hardhendt med gulrøttene, produserer de sin egen etylen som en forsvarsmekanisme mot stress. Derfor kan smaken bli dårligere også når de får seg en smell, sier grønnsakforsker Randi Seljåsen hos Bioforsk til NRK.no.
- LES OGSÅ:
Fra sandhaug til plastbeger
Gulrøtter pakkes i plastbeger for å unngå støt som fører til dårligere smak.
Foto: Tor Risberg / NRKI gamle dager var det vanlig å lagre gulrøttene i en sandhaug i mørke kjellere. Der holdt de seg velsmakende i fred og ro gjennom vinteren.
Nå har plastbegre tatt over denne rollen. Begrene beskytter gulrøttene mot støt og slag under transport og i butikken, for at smaken skal holde seg best mulig.
Gulrota er glad i oksygen, sier grønnsakforsker Randi Seljåsen.
Foto: Ove Hetland / Bioforsk– Gulrot trenger også mye oksygen. Uten oksygen smaker den emment og kvalmende, nesten som en overmoden banan, forteller Seljåsen.
Derfor bør emballasjen ha mange små hull som slipper oksygenet inn.
Dette er altså grunnen til at de beste gulrøttene selges i dobbelt emballasje med både plastbeger og innpakning. Kanskje ikke veldig miljøvennlig, men altså viktig for å beholde den gode smaken.
- LES OGSÅ:
Gulrotas sjelsliv
Gulrøtter forsvarer seg når de blir angrepet, forteller seniorforsker Einar Risvik.
Foto: NRK– Her snakker vi på en måte om gulrotas indre sjelsliv, sier seniorforsker Einar Risvik i matforskningsinstituttet Nofima.
For grønnsaken kan jo ikke stikke av når den blir angrepet.
– I stedet forsvarer den seg med bitre stoffer som verken sopp, mugg, bakterier, insekter eller mennesker liker, sier Risvik til NRK.no.
– Jo tynnere skallet er, jo mer følsom er grønnsaken for ytre påvirkning og angrep, sier han.
Forskerens råd er å behandle all frukt og grønt på samme måte som du behandler egg.
– Det handler ikke bare om gulrøtter. Mesteparten smaker best med skånsom håndtering. Slag og støt gjør for eksempel pærer og epler bløte inni. Det starter nedbrytningsprosessen, og forringer smaken. Og poteter endrer smak både på grunn av slag og lys, forteller Risvik.
– Selv oppbevarer jeg alltid frukten i et fat på bordet, og grønnsakene i kjøleskap. Det er en grei huskeregel, sier Randi Seljåsen.
– Men husk at etylengass er tyngre enn luft. Legger man for eksempel pærer på toppen av fatet, eller øverst på grønthylla i butikken, vil gassen sive nedover og påvirke frukt og grønt som ligger under, supplerer Einar Risvik.
- LES OGSÅ:
