Nesten bare å glemme støtte til begravelse

Forrige uke rettet NRK.no søkelyset mot hvor dyrt det er å dø i Norge. For det er ikke billig å gi sine nærmeste et verdig farvel. En gjennomsnittlig gravferdsfaktura ligger på mellom 30.000 til 40.000 kroner, ifølge Virke, som organiserer de aller fleste begravelsesbyråene i landet. Mange betaler mye mer enn det.

Redningen for enkelte med dårlig råd er den såkalte behovsprøvde gravferdsstønaden. Den gir begravelsesstøtte på inntil 22.083 kroner, men det forutsetter blant annet at den avdøde ikke etterlater seg forsikringspenger eller arv tilsvarende denne summen. Det betyr i praksis at de færreste mottar stønaden.

– Gravferdsstønaden skal hjelpe de som trenger det mest, og jeg mener derfor at stønaden fortsatt skal være behovsprøvet, sier arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Fremskrittspartiet) til NRK.no.

• Så dyrt er det å dø i Norge

– Fungerer etter hensikten

Behovsprøving av gravferdsstønad ble innført i 2003. Frem til da fikk alle rundt 4000 kroner for å dekke utgifter til gravferden.

Omleggingen av gravferdsstønaden har vært omdiskutert. Men det er lite trolig at regjeringen vil arbeide for en ordning der alle får støtte av staten igjen.

– Den universelle gravferdsstønaden var for liten til å dekke en rimelig del av begravelsesutgiftene. Dessuten er det i de fleste dødsbo tilstrekkelig med verdier til å dekke utgiftene ved en normal begravelse, sier arbeidsministeren.

Ifølge han dekker dagens ordning behovet til de som trenger den mest.

– Den behovsprøvde gravferdsstønaden er utformet slik at den skal bidra til å dekke begravelsesutgifter når det er lite eller ingen midler i dødsboet. Dagens ordning fungerer i all hovedsak etter hensikten, sier Eriksson.

Vurderer å øke stønaden

I fjor sommer, da statsråd Eriksson var leder i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget, var han oppgitt over stønadsordningen. Til VG sa han at stønaden burde økes til 30.000 kroner, i tillegg til at det burde innføres et bunnfradrag på 50.000 kroner.

I dag kan han ikke love at regjeringen vil gjøre endringer.

– Om dagens sats skal økes utover den årlige reguleringen er et budsjettspørsmål som jeg i tilfelle vil komme tilbake til i forbindelse med de årlige budsjettbehandlingene, sier Eriksson.

Han sier regjeringen har gjennom regjeringsplattformen varslet at de vil foreta en helhetlig gjennomgang av velferdsordningene.

– En eventuell gjennomgang av gravferdsstønaden vil være naturlig å se på i den sammenheng.

• VIDEO: Sterkt møte med døden

Alle skal ikke med

Heller ikke i det største opposisjonspartiet er det stemning for å endre ordningen til at alle skal få økonomisk hjelp til begravelser.

– Vi støtter prinsippet om at ordningen skal være behovsprøvd, men avviser ikke at beløpet bør økes, eller at det skal være et bunnfradrag for å kunne motta stønaden. Det er et budsjettspørsmål, sier Arbeiderpartiets begravelsespolitiske talsperson Fredric Holen Bjørdal, til NRK.no.

Han ønsker en gjennomgang av ordningen velkommen.

– Det er helt klart at det er svært dyrt å arrangere gravferd i Norge. Økonomi er gjerne det siste man har lyst til å prate om i en slik situasjon. Alle bør ha mulighet til å sikre sine nærmeste en verdig gravferd. Vi regner med at arbeidsministeren følger opp forslaget han kom med i fjor, sier Bjørdal.

– Men dere har jo hatt åtte år på å gjøre endringer, hvorfor har det ikke skjedd noe?

– Vi har vel ikke prioritert det høyt nok i budsjettforhandlingene, men jeg tenker at det er en viktig sak som burde blir prioritert, uten at jeg kan love for mye, sier Bjørdal.

• LES OGSÅ: Den morbide sannheten om døden

Reell formue har ingen betydning

Arbeidspartiets begravelsesansvarlige mann håper regjeringen ser nærmere på regelverket rundt den behovsprøvde gravferdsstønaden.

I dag spiller det nemlig liten rolle hvor mye penger den avdøde faktisk har på konto når vedkommende dør. Det avgjørende er hvor mye personen var god for ved siste likning.

– Regelverket er fryktelig lite fleksibelt. Det er mange kriterier for å få innvilget stønad, man ser for eksempel på formuen ved siste likning, men tar ikke hensyn til reell formue når personen går bort. Det bør i hvert fall være mulig å få til et regelverk som tar hensyn til reel formue, sier Bjørdal.

Men det er det lite trolig at det blir noen endringer på i nærmeste fremtid. Arbeids- og sosialdepartementet har nemlig siden i fjor vurdert om NAV bør legge legges formuen på dødsfallstidspunktet til grunn for gravferdsstønaden. Departementet har nå konkludert at dette ikke er en ideell løsning.

– Det er viktig at søknader om gravferdsstønader blir behandlet på en rask og enkel måte. Derfor legges opplysningene fra siste bekreftede ligning til grunn når avdødes formue skal fastsettes, sier arbeidsminister Eriksson, og legger til:

– Får å sikre likebehandling, er det viktig å ha en enhetlig praksis for hvilke opplysninger som legges til grunn. Om man skulle åpne for å fastsette formuen ut fra andre opplysninger, vil det innebære en mer krevende og lengre saksbehandling. Det vil også bli større risiko for forskjellsbehandling, sier han.

• PRISLISTE: Dette må du betale for en begravelse