Hopp til innhold

Test av nye superbremser

Mange nye biler er nå utstyrt med autobremser, som skal gjøre at bilen bremser av seg selv om en ulykke er i ferd med å skje. Men en ny NAF-test viser at bremsene ikke må bli en hvilepute for bilførere.

Autobrems

Trafikantorganisasjonen NAF og deres tyske søsterorganisasjon ADAC har testet hvor godt automatiske bremsesystemer fungerer. Og som du ser på bildet, fungerer ikke systemene i alle sammenhenger. Heldigvis var det bare en dokke som ble meiet ned denne gangen.

Foto: NAF

Automatiske bremsesystemer (AEB) er en ny teknologi som baserer seg på en genial idé: Dersom en ulykke er i ferd med å skje, sørger autobremsene for at bilen bremser av seg selv.

Slik skal det i hvert fall fungere i teorien. Nå har Norges Automobil-Forbund (NAF), i samarbeid med den tyske søsterorganisasjonen ADAC, testet autobremsesystemene i fire forskjellige bilmodeller, samt et bremsesystem som kan kjøpes og ettermonteres.

Trafikantorganisasjonen konkluderer med at du ikke kan ta vekk foten fra bremsepedalen riktig ennå.

Andreas Handeland NAF

– Autobrems erstatter ikke en våken sjåfør, sier rådgiver Andreas Handeland, i Norges Automobil-Forbund

Foto: Petter Nielsen / NRK

– Disse bremsesystemene kan hjelpe deg, men ikke erstatte deg som sjåfør. Du må fortsatt være våken og til stede når du kjører bil, sier rådgiver Andreas Handeland i NAF, til NRK.

Ingen får stryk

Alle bremsesystemene i NAFs gjennomgang blir godkjente. Autobrems-systemene bygger på forskjellige teknologier og har forskjellige finesser og utstyr, noe som også er utslagsgivende for hvor godt de fungerer. Prisen for systemene varierer fra noen tusenlapper til mange titalls tusen kroner.

De dyreste systemene bruker både radar og tredimensjonale kameraer til å oppdage fotgjengere, før de varsler føreren og stopper bilen for å unngå sammenstøt.

De billigste og enkleste variantene oppdager hindringen, for eksempel gjennom et kamera, og gir føreren varsel. Men bilen stopper ikke av seg selv – den jobben må føreren gjøre.

De mer avanserte systemene klarer også å oppfatte hindringer i mørket, noe de billigere systemene sliter med, ifølge testresultatene.

Best ut i NAF-testen kommer autobremsene til Volvo V40 og Lexus LS600h. Volvoen blir berømmet for sin svært effektive varsling, og for at den er tilgjengelig på nesten alle Volvo-modeller. V40 har i tillegg en kollisjonspute for fotgjengere.

Lexusen er testens mest effektive mot sammenstøt. Takket være infrarødt-teknologi klarer den også å «se» i nattemørket. Systemet er riktignok kostbart og bremsene er tidvis litt for kraftig der behovet ikke er til stede.

Testresultater (NAF-test av autobrems, mars 2014)

Bilmodell

Karakter

Volvo V40

God

Lexus LS600h

God

Mercedes E-klasse

Tilfredsstillende

BMW 3-serie

Tilfredsstillende

Mobileye (til ettermontering)

Akseptabel

Alle resultatene kan dere se på NAF.no

– Har ikke lov til å påvirke bremsene

Mobileye, som kommer dårligst ut i NAF-testen, synes det er dårlig at deres ettermonteringssystem er sammenliknet med mer avanserte systemer.

– Vi fikk dårlig karakter i testen fordi bremsesystemet ikke aktivt får bilen til å bremse. Men det er slik at det er ikke tillatt for slike ettermonteringssystemer å påvirke bremsene – vi har bare anledning til å gi advarsler. Å sammenlikne vår løsning med aktive bremsesystemer er derfor ikke riktig, sier markedssjef Jason Rudd i Mobileye, til NRK.

Farten avgjør

Felles for alle de automatiske bremsesystemene er at de ikke virker når farten er for høy.

– Testresultatene viser at de beste systemene fungerer opp til en makshastighet på 40 til 50 kilometer i timen. Over denne hastigheten, har ikke nødbremsene noe for seg. Så bremsene er ment for bykjøring og kjøring i lave hastigheter, sier Andreas Handeland i NAF.

Han viser til at på engelsk kalles systemene «city emergency breaks», noe som sier akkurat hva bremsene er designet for.

Tilgjengelig i mange år

Selv om autobremser har vært tilgjengelig i enkelte biler i flere år, er det først nå teknologien begynner å bli tilgjengelig for folk flest.

– På bilprodusentenes flaggskip, altså luksusbilene, har teknologien vært tilgjengelig i seks-syv år. Men heldigvis begynner den nå å dryppe litt ned på bilene du og jeg kjøper, sier Handeland.

I begynnelsen er slike avanserte systemer svært kostbare, derfor tror Handeland at hvermannsen har måttet vente så lenge.

– Men heldigvis synker prisene på disse i takt med at produksjonsantallet på bilene øker, sier NAF-rådgiveren.

Flere biler får autobrems

Autobrems er ikke standardvare i nye biler, men flere og flere biler har systemet som tilleggsutstyr. Har ikke bilen autobremsesystem, kan man koble til for eksempel Mobileye (skal ifølge NAF fungere på de aller fleste fra og med 2002).

Den anerkjente, europeiske sikkerhetstesten EuroNCAP har sakte, men sikkert begynt å teste autobremsesystemene, og planen er å gjøre autobrems nødvendig for at bilen skal kunne få tildelt de attraktive fem stjernene i testen.

Da EuroNCAP utførte den første store testen av autobremser i fjor høst, ble resultatene omtrent som i NAF-testen, at systemene varierer i kvalitet – og at de virker best under lav fart.

Generalsekretær Michiel van Ratingen i EuroNCAP uttalte da at til tross for at autobremser ikke nødvendigvis fungerer optimalt, er det godt at bilprodusentene satser på denne teknologien. For ifølge testorganisasjonen tyder de første resultatene på at nødbremsesystemene kan være med på å redusere antallet ulykker.

– Vi vil skryte av produsentene som allerede tilbyr denne teknologien i bilene sine, og håper at resultatene vil hjelpe dem til å utvikle systemene, uttalte generalsekretær Michiel van Ratingen i EuroNCAP.

SE FORBRUKERINSPEKTØRENE

  • tv.nrk.no
  • Onsdager klokken 19.45 på NRK1

TV og radio

Tonnevis av møbler kastes hver dag. Kan Trygve Slagsvold Vedum og Christian Strand pusse opp barneskolen til Trygve med møbler NAV har dumpa?
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.
Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)