Wimbledon-kampen mellom Serena Williams og Michelle Larcher de Brito tidligere i år ble beskrevet som et «desibel-Derby» på grunn av begges stønnevaner.
Kritikere har hevdet gjennom lang tid at høye stønn påvirker kampene. Men kritikken har ikke hatt noen vitenskapelig støtte.
Men kanskje kan likheten mellom Williams og de Brito på dette området ha gjort kampen jevnere enn den ellers ville vært.
For nå viser ny forskning viser at
.Reagerer senere
Stønnelyden som kommer rett etter slaget med racketen, gjør motstanderen både saktere i reaksjonen og dårligere i stand til å bedømme nøyaktig hvilken retning ballen tar, ifølge amerikanske og kanadiske forskere.
Stønning forsinker reaksjonen hos mottakeren med i snitt 21 millisekunder, ifølge forskerne. Man oppfatter ballens retning 33 millisekunder senere enn vanlig, og gjør fire prosent flere feil.
Testene er utført på studenter i et laboratorium, hvor det ble brukt lyder tilsvarende tennis-stønnene til Maria Sharapova og Rafael Nadal i volum.
Resultatene er så klare at forskerne ikke er i tvil: Lydene påvirker faktisk prestasjonen hos motstanderen.
Forstyrrer oppfattelsen
Hvorfor reaksjonen hos motstanderen blir dårligere, er ikke forskerne sikre på.
En teori er imidlertid at stemmelyden kamuflerer lyden av ballen, og at dette spiller en rolle for hvor raskt og godt motstanderen oppfatter ballen som er på vei.
Andre muligheter er rett og slett at motspilleren blir distrahert av lyden, eller at lyden distraherer blikket.
Tennisspillerne er uenige
Forskerne understreker imidlertid at testene ikke er utført på profesjonelle tennis-spillere. Det er mulig at de gjennom et langt tennisliv har utviklet strategier for å unngå at lydene påvirker spillet.
Tennisspillerne selv er uenige om saken. Serena Williams er en av de som hevder å være upåvirket av hva motstanderen måtte uttrykke av lyder, mens andre spillere synes det er forstyrrende for spillet.
Overfører man resultatene fra studien til proffenes verden, er det ikke et lite fortrinn det er snakk om.
- HVA BØR DU TRENE?