Det vi vet i dag er at SU koster det norske samfunnet kanskje 8-10 milliarder kroner per år. For noen av elevene som har fått denne såkalte hjelpen, vil det føre til at de senere havner inn i et trygdesystem, et NAV-system som påfører samfunnet ganske betydelig ekstra kostnader, sier Thomas Nordtvedt.
Foto: Ole Jørgen Kolstadbråten / NRK- Vi har prøvd dette systemet siden 1976, og det fungerer fortsatt ikke, sier skoleforsker Thomas Nordahl til NRK.no.
Tilfeldighetenes spill
Det er tilfeldig om du får hjelp, hvor mye hjelp du får, og om den hjelpen du får faktisk virker.
To elever med samme problem – den ene får omfattende og godt tilrettelagt hjelp, og den andre får ikke hjelp i det hele tatt. Så mye varierer det mellom kommunene.
Elever som fungerer like dårlig i ulike fag, kan få fra to til tolv timer, og hvorfor det er sånn, er det vanskelig å si. Det ser ut til å være helt tilfeldig.
- Vi har sammenlignet elever som får for eksempel fra null til fire timer med spesialundervisning, sett i forhold til de som får fra 20 til 25 timer med spesialundervisning i uka, og vi finner nesten ingen forskjell mellom de elevgruppene, opplyser Nordahl.
Ukvalifiserte
40 prosent av de som gjennomfører spesialundervisningen er ufaglærte assistenter, og det sier seg selv at dette ikke er en kvalitetsgaranti.
- De elevene som har størst behov for hjelp, får den minst kvalifiserte hjelpen, mener Nordahl.
- Vi har sett enkelte eksempler på at elever i grunnskolen tilbringer hele skoleuka, alle timer, alene på et rom, med en assistent, med diverse aktiviteter som i veldig liten grad er knyttet til læring, legger han til.
NAV neste stasjon
- Konsekvensene av det systemet vi har i dag, er at mange elever går ut av grunnskolen, og senere videregående opplæring, eller faller ut av videregående opplæring uten å ha fått realisert de mulighetene de har i forhold til læring og utvikling, forklarer skoleforskeren.
Det betyr senere at disse elevene får store problemer med å komme seg inn på arbeidsmarkedet og lett kan havne i en situasjon der NAV er neste stasjon.
Det er ikke hensikten med skolen. Hensikten er å forberede dem på et liv i samfunnet som arbeidsdyktige personer, og det, vi kan her ha et system som bidrar til det motsatte, understreker han.
For noen elever kan det å mislykkes i skolen føre til at du får store problemer.
- Ikke bare i forhold til arbeidslivet, men også psykisk helse, rusproblematikk, å etablere og opprettholde en familie, slik at dette dreier seg ofte om et liv som kan bli ganske problematisk både for den enkelte og familien og ellers i samfunnet.
Fellesskap er løsningen
Det skole egentlig handler om, er å finne en balanse mellom individ og fellesskap.
- Individet har sine rettigheter, men de har sine rettigheter innenfor et fellesskap, presiserer han.
Han mener at enkeltelever godt kan ivaretas i fellesskapet, hvis man ser på dem som enkeltelever, som personer, som subjekter med et navn, og møte dem som enkeltpersoner med sine forutsetninger.
- Det største problemet er at en del elever i dag ikke møtes som enkeltpersoner, men møtes som diagnoser, at det er den med ADHD og så videre. Da usynliggjøres disse elevene. Vi kunne i større grad glemme disse diagnosene og se på dem som Per eller Anne, eller hvem det er, og så møte dem som det. Da ville de naturlig kunne bli en del av fellesskapet, avslutter han.
