Sofie (16) visste ikke at hun hadde dysleksi

Da hun begynte på ungdomsskolen i Sandefjord, merket Sofie Fevang Andreassen (16) at hun hang litt etter de andre elevene.

– Selv om jeg virkelig jobbet for å oppnå bra karakterer, så hjalp det ingenting, sier hun til NRK Puls.

– Det var litt rart, og jeg spurte meg selv om jeg var dum. Eller var det noe jeg gjorde feil? Pugget jeg for lite? Jeg visste ikke svaret, forteller Sofie.

• Les også: Møtte statsministeren for å diskutere dysleksi

Viktig å oppdage tidlig

Når det gjelder å avdekke dysleksi, bør alarmklokkene gå allerede i barnehagen. Det mener faglig leder Trine Aakermann i Dysleksi Norge. Hun er spesialpedagog og tilretteleggingskoordinator ved Sandefjord videregående, som er landets største skole.

I barnehagen kan ekspertene bruke testverktøy for å finne tegn til noe galt hos småbarn. Det øker muligheten for at dysleksi kan fanges opp i barneskolen. Dermed kan eleven få viktig og etterlengtet hjelp.

– Men få barnehager har slike tilbud, sier Aakermann til NRK.no.

Dermed kan problemene øke år etter år, uten at noen oppdager at dysleksi er årsaken til problemene med å forstå tekster som blir stadig mer krevende.

– Skolene reagerer umiddelbart på utagerende elever som stresses av ikke å få det til, og som for eksempel vandrer urolig rundt i klasserommet. Men de hardtarbeidende, flinke og flittige elevene som vil ha gode karakterer fanges ikke like lett opp. Disse er veldig ofte jenter, forteller Aakermann.

• Les også: Ikke alle lærere lærer om dysleksi

Kan være arvelig

Det finnes ingen eksakte tall på hvor mange som har dysleksi. Men forskere regner med at rundt fem prosent av landets befolkning er dyslektikere. Det tilsvarer omtrent 260.000 mennesker.

Dysleksi kan være arvelig. Dette er en utviklingsforstyrrelse med en genetisk funksjon. Barnet arver da en disposisjon for å utvikle dysleksi.

– Ettersom det handler om lese- og skrivevansker, kan ikke dette oppdages allerede i barnehagen. Men hvis man ser tidlige tegn til forsinket språkutvikling i barnehagen, er det all grunn til å følge opp disse barna ekstra godt når de blir skoleelever, sier førsteamanuensis Anne Elisabeth Dahle ved Lesesenteret på Universitetet i Stavanger.

Hun mener at alle grunnskoler bør spørre foreldrene på det første foreldremøtet om det er lese- eller skrivevansker i den nærmeste familien.

– Hvis svaret er ja, behøver det ikke nødvendigvis bety at barnet kommer til å utvikle dysleksi. Men det er en god grunn for skolen til å følge ekstra godt med, sier Dahle til NRK.no.

Trenger mer tid enn andre

Utfordringen for elever med dysleksi, er at hjernene deres trenger mye lengre tid enn andre på å tolke hva man leser. De trenger både tre og fire ganger så lang tid som andre på akkurat den samme hjemmeleksa.

– Til slutt blir arbeidsmengden og prestasjonstrykket så stort at korthuset faller litt sammen. De har kompensert for vanskene sine med å jobbe og jobbe og jobbe. Men hvis krafttaket en dag tar slutt, noe mange opplever, har de skapt et nytt problem for seg selv. Det er derfor det er så viktig at dysleksien oppdages tidligere, sier Trine Aakermann i Dysleksi Norge.

• Møt Sofie og andre med dysleksi, i Puls på NRK1 i kveld klokka 20:25