Slik takler du tenåringen

– Mennesket blir født med nesten 90 milliarder nerveceller, og idet vi ser lyset for første gang starter en oppkobling på alt vi ser, hører, lukter og smaker, sier Dagfinn Moe til Ekko på NRK P2.

Gjennom barndommen finner vi ut hvem vi er i forhold til familien, mens i puberteten og tenårene kommer vi inn i en ny fase. Vi skal finne ut hvem vi er i forhold til verden, og alt forandres.

(Saken fortsetter etter sitatene)

HØR INNSLAGET OM TENÅRINGSHJERNEN I EKKO I VÅR NETTRADIO: (Saken fortsetter)

Rallybil uten fører

Moe er seniorforsker ved SINTEF med fokus på hjernens funksjonsmåte og atferd. Han kaller ungdomshjernen en rallybil uten fører.

– I det ligger det at hjernen er ekstremt potent fordi de emosjonelle drivkreftene, både hormoner og alle biokjemiske systemer, setter fart. Likevel henger administratoren etter, sier Moe.

I tenårene begynner det emosjonelle systemet i hjernen gradvis å bli fryktelig kraftig, og man begynner å skanne verden emosjonelt. Stress er en faktor som blir vanskeligere å håndtere.

– Stress er positivt i utgangspunktet, men hjernen er ennå ikke i stand til å håndtere alle de forskjellige inntrykkene man har per dag. En ting er å forholde seg til foreldre. Du skal forholde deg til venner, skole og fritidsaktiviteter. Bli du forelsket i tillegg tar det fullstendig av, sier Moe.

En annen ting er at ungdomshjernen ofte er risikovillig eller risikosøkende. Det har tre ulike aspekter:

1. Du gjør mange dumme og farlige ting i mangel på kunnskap og ferdigheter, fordi du synes det er moro.
2. Du har en veldig impulsiv periode hvor du knapt tenker et trekk i gangen.
3. I tillegg er mange typiske risikosøkere, og de har ofte en tenking rundt de farlige tingene de gjør. Samtidig er de veldig opptatte av belønningen som kommer når de mestrer noe. Konsekvensene og tanken på at noe kan gå galt taper i denne duellen.

• Les også: Tenåringer i fengsel etter grov vold
  

Blir selv overrasket

Ifølge Petra Røise er en typisk ungdom preget av masse sterke følelser som gjerne svinger. Hun er høyskolelektor ved Høyskolen i Oslo og Akershus, og jobber i tillegg som ungdomsveileder i Choice & Change som har fokus på personlig utvikling for ungdom.

– Mange ungdommer forteller at de blir overrasket over at de plutselig kan bli sinte, og at de fem minutter senere ikke helt husker hvorfor. Det er sterke svingninger i følelseslivet som disse ungdommene ikke helt forstår seg på, sier Røise til Ekko på NRK P2.

• Les også: Drikker mer enn før

Gjennom hele puberteten er man under påvirkning av hormoner som endrer måten hjernen fungerer. Den skal gjennom en ombyggingsfase som gjerne topper seg i 16 årsalderen.

– Det handler veldig mye om seksualitet, om å oppdage kroppen, det handler om vennskap, sosialisering, men også om en følelse av selvstendighet. Alle disse følelsene blir forsterket under ombyggingsfasen, og det kan noen ganger misforstås, sier Røise.

(Saken fortsetter etter sitatet)

– Å ha takhøyde for forskjellige oppfatninger, men fortsatt være en foreldre som viser grenser kan være utfordrende. Tilbakemeldinger jeg får er at foreldre blir mer tålmodig overfor ungdommene, og at de har litt mer forståelse for den utviklingsfasen de er i, sier Røise.

Ivareta relasjoner

Ungdomshjernen er lite flink til å planlegge og strukturere. Den tar utgangspunkt i følelser, noe som igjen blir grunnlaget for valgene som tas.

– Ting som å prioritere oppgaver, lekser, finne struktur, og det å planlegge aktiviteter kan bli en stor utfordring, og der trenger de rett og slett litt hjelp, sier Røise.

Men påkjenningen det faktisk er å bli tenåring, og forholde seg til verden på en ny måte er individuell. Ifølge Røise er det viktig at man har gode mennesker rundt seg.

– Ungdommene trenger noen å gå til. Jeg tror at veldig mange foreldre tar litt mer avstand når barna når tenåringsalderen. Tvert imot mener jeg de bør gjøre det motsatte. De burde gå inn på ungdommens premisser. Når ungdommen trenger noen å snakke med, må foreldrene komme på banen dobbelt så mye som før, sier hun.

De vanligste problemstillingene Røise jobber med som ungdomsveileder er ungdom som opplever utfordringer i følelseslivet.

– De får dårlig selvbilde, blir tilbaketrukket, mister motet til å gjøre de endringene de ønsker seg, eller kan oppleve høyt konfliktnivå hjemme i form av skriking og banning. Ungdommene trenger derfor bistand til å utvikle andre strategier, også i samarbeid med foreldrene, sier hun til NRK.no.

(Saken fortsetter etter sitatet)

RÅDENE TIL DEG SOM FORELDER:

• Følelseslivet hos tenåringer svinger sterkt. Ha en forståelse for at dette er en slags unntaksfase. Ungdom er ikke voksne enda, så ha en viss tålmodighet for at de vil fortsette å utvikle seg.
• Kommunikasjon mellom voksne og ungdom kan være preget av forskjellige oppfatninger. Derfor er konflikter en naturlig del av det å gå fra ungdom til voksen. I det ligger en mulighet til å bygge opp en toleranse for hverandres forskjeller og på denne måten bli bedre kjent med seg selv og hverandre.
• Hvis foreldre er eksplosive selv, og har mange sterke følelser, gjelder det å ha noen knep som holder disse følelsene under kontroll. Ta en samtale med din tenåring, men gjør det på riktig tidspunkt slik at både du og tenåringen er rolige.
• Det er klart at man skal si ifra, men det er også naturlig i noen tilfeller å velge sine kamper.
• Ungdommer har for lengst fått den oppdragelsen de trenger når de kommer i ungdomsårene, da skal de veiledes inn i voksenlivet på en annen måte enn hvordan de veiledes i barndommen.
• Med et ønske om harmoni i hjemmet er det ikke noe feil med ungdommen om det ikke er harmonisk til enhver tid.