Slik får du lykkelige barn

Hopp til innhold

I en stressende hverdag er det ofte lite tid til familiesamvær, og den tida som blir til overs kan bli preget av konflikter og mas. NRK har i høst satt begrepet lykke under lupen. I programmet Oppdrag lykke får fire ulike personer hjelp til å finne lykken i hverdagen igjen.

Hvor lykkelig er du? TA NRKS LYKKETEST HER!

Men lykke skal ikke være forbeholdt de voksne. Også barn kan bli ulykkelige.

Stig Torsteinson og Ida Brandtzæg er barnepsykologer tilknyttet Nic Waals institutt. De holder kurs for foreldre og foresatte om barneoppdragelse og psykologi, kalt «Circle of security».

– Det viktigste er å forholde seg til barnets ulike følelser, at det ligger en kommunikasjon i det som vi voksne må forstå. Følelser er en rød tråd i psykisk helse, og psykisk sykdom dreier seg mye om følelser på avveie, sier Brandtzæg til NRK.no.

Deres foredrag handler om å gi foreldrene verktøy til å se gjennom barnets øyne.

– Slik kan de forstå hva barnet trenger, og til å se hvordan ens egen atferd virker på barnet. Foreldre som er gode til å tenke på barnet, og å sette seg inn i hvordan barnet tenker og føler, har lykkeligere barn enn de som ikke gjør det, sier hun.

LES OGSÅ: I denne barnehagen lærer barna noe helt spesielt
LES OGSÅ: Misfornøyd i lykkeland
LES OGSÅ: Lykke kan læres

– Omsorgspersonene må forstå barna

I sine foredrag forteller de to at lykkelige barn har nære omsorgspersoner som både forstår dem innenfra, deres følelser og behov og kan bekrefte dem. Det henger sammen med trygghet og lykke.

– I bekreftelsen er det viktig at de nære omsorgspersonene er empatiske med deg, og at de kan leve seg inn i hvordan du har det. Når barn kjenner en forbindelse, at det er noen som forstår og vil hjelpe dem, blir kontakten satt i et støpsel, og da lyser lampa. Da får de et grunnlag for å være lykkelige, sier Torsteinson.

Ifølge de to har trygge barn med seg et psykologisk immunforsvar. De har det bra med foreldrene sine, de er mindre sinte på foreldrene, de har også en tillit til at de får hjelp når de trenger det.

– Man skulle tro de var avhengige, men det er de ikke. Disse barna har en tro på at de kan løse ting på egen hånd. De har tro på at et problem kan løse seg, sier han.

– Når de skal finne venner, har de tro på at de kommer overens med venner. Trygge barn har lenger vennskapsrelasjoner og kan bedre løse problemer med dem. De er også gode med sine venner, de er trygge med andre og tenker at de vil dem vel.

LES OGSÅ: Dette er verdens lykkeligste land
LES OGSÅ: Snarveier til mer lykke

Barnehagebarna får faghjelp

Barn tilbringer mye mer tid i barnehagen nå enn tidligere, nesten like mye som hjemme med foreldrene. Rådet for psykisk helse tok denne utviklingen innover seg i 2011, og i fjor delte de ut en rekke arbeidsark til 1600 barnehagebarn i Oslo og Akershus.

Prosjektet er kalt «Hverdagslykke», og i år står nye barnehager i Rogaland og i Elverum for tur.

«Hverdagslykke» er en rekke enkle aktiviteter og tiltak barna kan delta i sammen med de voksne i barnehagen, og målet er å få trygge barn, og å legge grunnlaget for god psykisk helse i framtida.

– Vi har hentet et prosjekt fra England, der myndighetene har utarbeidet fem råd som kan gjøre barn lykkeligere, sier Frida Johansen, prosjektleder i Rådet for psykisk helse til NRK.no.

Det har resultert i fem arbeidsark i postkortstørrelse som deles ut til barnehagene, og som inneholder fem aktiviteter som skal gjøre barnehagenes ansatte og «innsatte» lykkeligere.

Hverdagslykken for barna består ifølge Johansen av fem elementer:

Knytte bånd – Lære barna hvordan de blir kjent med hverandre og gi dem muligheten til det.

Være aktiv – leke og danse

Være oppmerksom – å være oppmerksom på egne følelser, og glede seg over små og store ting i hverdagen.

Fortsette å lære nye ting – å styrke barns selvfølelse ved å gi dem en mestringsfølelse.

Gi av seg selv – barna læres til å passe på hverandre og til å inkludere hverandre.

LES OGSÅ: Kartlegger lykke via Iphone
LES OGSÅ: – Lykke er smittsomt

– Både Olga på 90 og Oda på ett har en psykisk helse

Tanken bak er å starte arbeidet med psykisk helse tidlig.

– Både Olga på 90 og Oda på ett har en psykisk helse. Vi vil skape barn som er trygge på å snakke om egne følelser, sier Johansen.

– Da skaper vi psykisk sunne og trygge barn, som i tur bygger psykisk sunne voksne. Desto tidligere man starter med opplæring, desto bedre resultater får vi, og barnehagen er barnas første sosiale møte med samfunnet, sier Johansen.

Del dine lykkebilder med NRK.no! Du bør også få med deg alle de nydelige bildene andre har sendt innn til #nrklykke!

Barnepsykologenes råd

Husk at barnet trenger deg.
Et barn som er ute av seg, fortvilet eller sint, er et barn som ber om hjelp. Det er et barn med følelser som er for store, og da må barnet få hjelp til å komme over disse følelsene. Som forelder bør du ikke tenke at barnet er vanskelig.
Man kan ha forståelse for barnet, selv om man ikke kan innfri ønsket. De skal ikke få alle ønsker innfridd. Barn skal kjenne at det er voksne som er større og klokere og kan si nei. Det å forstå barnas behov er ikke det samme som å gi dem alt de peker på.
Om barnet føler at de har mer makt enn de voksne, begynner det å bli farlig. Man blir ikke trygg av å få det som man vil hele tiden, og da vokser man opp uten fasthet. Foreldre som derimot bare viser fasthet uten å være god, blir sett som kald og hard av barnet.

«Circle of security» - barneoppdragelse og psykologi:

Barn trenger støtte når de utforsker. Gjennom denne støtten får de bekreftelse på egne initiativ og selvstendighet, og de får hjelp til å kjenne på nysgjerrighet og glede over læring og utfoldelse. Barn som opplever at sine viktige omsorgspersoner støtter dem i utforskning vil få styrket selvtillit og selvstendighet.
Barn har behov for å få emosjonelt påfyll og kjenne på nærhet. De trenger med andre ord å "lades". Gjennom ladingen stabiliseres barn, og vil således tåle utfordringer og motstand i større grad. barn trenger også å tas i mot når de trenger trøst, beskyttelse eller hjelp til å forstå og organisere sine følelser. Et viktig element i å få organisert følelsene sine er at barna opplever at noen er med dem i det de føler, men samtidig tåler emosjonen bedre enn dem.
Gjennom å oppleve at noen deler eller er forståelsesfulle med hensyn til hva man føler vil barn bli kjent med egne følelser og sånn sett også få hjelp til å tåle følelser. Å tåle følelser er et viktig element i psykisk helse.
Et viktig mål for foreldreatferd er å være større, sterkere, klokere og god. Dette er forsåvidt enkle ord, men innebærer sentral trygghetsskapende omsorgsatferd. Å være større og sterkere innebærer blant annet at man er organiserende, strukturerende og ikke minst sterkere emosjonelt for barnet. Klokere innebærer å forstå mere enn barnet. Det er også viktig å beholde godheten i omsorgsatferden, slik at man ikke blir skremmende ovenfor barnet. På en annen side må man ikke bli så god at man blir svak ovenfor barnet.