– Barn ser fremdeles ut til å være mye viktigere for kvinner enn for menn. Kvinner får litt angst av tanken på å ikke få barn noen gang, og da tar de skjeen i egen hånd, sier Johanne Sundby, gynekolog og professor i samfunnsmedisin ved Universitetet i Oslo.
Foto: Universitetet i OsloPå StorkKlinik i København har de opplevd en dobling av antall norske single kvinner som kommer for å bli inseminert de siste fem årene.
– Disse kvinnene har i en årrekke forestilt seg at de skal ha barn på tradisjonelt vis, men de har ikke funnet mannen i sitt liv. Mange har prioritert utdannelse og karriere, forteller kundesjef i StorkKlinik Lilian Thykjær Jørgensen til NRK Puls.
– Så står de I en situasjon der deres fertilitet kan bli en begrensning for å få barn, og de må handle, slår hun fast.
- Les også:
Halvparten av spermen går til single
Også sædbankene forteller om økt etterspørsel fra single.
Cryos Danmark er en stor aktør som leverer sæd til hele verden. I 2005 gikk 10 prosent av spermen til single, i 2010 var tallet 30 prosent, og i 2015 regner de med at 50 prosent av spermen vil gå til single. Slik er det allerede ved Cryos kontor i New York.
Thykjær Jørgensen mener dette er en selvforsterkende trend. Flere har hørt om andre som gjør det; familiekonstellasjonene har blitt mer utydelige, og man ser at det går bra å være alenemamma.
– Fertiliteten stemmer ikke overens med hvor ungdommelige vi føler oss og hvor mange muligheter vi har i vårt liv. Det er fremdeles best å få barn når man er i 20-årene og i starten av 30-årene. Senere kan det bli vanskelig - selv om man føler seg ung som 40-åring, sier Thykjær Jørgensen til NRK.
- Les også:
Kan ikke være nest beste alternativ
– Det viktigste for disse kvinnene er å kjenne etter om de har et avklart forhold til det å få et barn uten en far, mener Thykjær Jørgensen.
– Det må føles som det beste alternativet her og nå. Dersom det kjennes som nest beste alternativ, at hun egentlig ville hatt noe annet, vil barnet også merke det, sier Thykjær Jørgensen.
Jørgensen forteller at det enkelte ganger kommer kvinner som ombestemmer seg, og som reiser hjem uten å bli inseminert, nettopp på grunn av dette.
- Les også:
Single tradisjonelt ikke barnløse
En av fem kvinner mellom 30 og 40 år lever alene. Noen av dem ønsker seg barn og kjenner at den biologiske klokka tikker. Ufrivillig barnløshet finnes også blant single, forteller Johanne Sundby, gynekolog og professor i samfunnsmedisin ved UiO.
– Det er litt problematisk - fordi barnløshet som diagnose alltid har vært definert i par. Men det finnes mange enslige som ikke får testa ut systemet sitt fordi de er single. De kan i verste fall «gå på byen» og bli gravide uten å involvere mannen, eller de kan la tida gå og håpe at det ordner seg.
– De som vil ha barn, men som ikke vil belaste noen far som ikke er med på det, finner til syvende og sist en løsning - det være seg adopsjon eller sæddonasjon, sier Sundby.
- Les også:
Ingen hjelp I Norge
For single kvinner som ønsker seg barn, er det ingen hjelp å få her til lands. I Norge får kun lesbiske og heterofile par tilbud om hjelp til å bli gravide.
– Da loven ble revidert, holdt man fast ved kravet om to i et stabilt forhold, rett og slett fordi dette fremstår som en mer robust enhet enn en planlagt familie med bare en forelder. I tillegg til sikkerheten og tryggheten for barnet, er det også noe med at i den opprinnelige modellen så man for seg to ulike rollemodeller i en kjærlighetsrelasjon, sier professor i medisinsk etikk Berge Solberg ved NTNU.
Solberg er også medlem av Bioteknologinemnda.
– Når det er to foreldre, kan man hevde at barnet har to individualiteter å bryne seg på, som selv står i et innbyrdes forhold, og som også gjør at impulsmengden øker for barnet, sier Solberg videre.
- Les også:
En av ti lever med enslige mødre
Tall viser at over en av ti nyfødte her til lands lever med enslige mødre.
Man har jo uansett ikke noen garanti for å vokse opp med to foreldre?
– Argumentet i assistert befruktning har vært at samfunnet bør kunne sikre og kreve gode startbetingelser når samfunnet skal bli en slags «medskaper» av barn. For de fleste virker det intuitivt at det er litt bedre og tryggere med to enn med en, sier Solberg.
– Men om det er «litt bedre» er det ikke dermed sagt at dette er et tilstrekkelig argument for å nekte enslige assistert befruktning.
- Les også:
Kvinner helt ned til 24 år inseminert
Johanne Sundby ved UiO ser slik på den økende trenden:
– Det rører ved noen grunnleggende ideer ved den normative familie, det utfordrer den norske virkelighetens idyll, men jeg tror at hvis foreldrene gir barna en basal trygghet som personer, går det stort sett greit. Vi har mange forskjellige former for tilblivelse og foreldreskap nå, ting har forandra seg historisk.
Selv unge kvinner gir opp å finne drømmemannen. StorkKlinik forteller at de har inseminert single kvinner ned til 24 år.
– Barn ser fremdeles ut til å være mye viktigere for kvinner enn for menn. Det står stadig noe i media om den biologiske klokka. Kvinner får litt angst av tanken på å ikke få barn noen gang, og da tar de skjeen i egen hånd, sier Sundby.
– Klokka tikker jo ikke for mennene i samme grad.
