- LES OGSÅ:
Nå kommer nye regler om identifikasjon av hester, esler, muldyr, ponnier og andre dyr av hestefamilien - som også omfatter sebraer.
Fra 1. juli må alle norskfødte føll og beslektede ungdyr få et pass i fødselsgave. De får også eget personnummer (eller individnummer, som det heter på dyrisk) som skal være gyldig i hele dyrets levetid, uansett om hesten skifter navn.
Dessuten skal alle "hestedyr" utstyres med en databrikke. Mikrochipen knytter passet til det enkelte dyret, og skal forhindre at hesten får mer enn ett pass. Denne merkingen blir veterinærenes jobb.
SE OGSÅ:
Schengen for firbeinte
Norge innfører dermed de samme reglene som i resten av EØS-området. En slags hestenes Schengen-avtale, om man vil. Heretter skal det ikke herske tvil om at hesten virkelig er det dyret du tror det er.
Ifølge NTB er hester etter sigende blitt både malt og snauklipt for å framstå som andre enn de egentlig er. Men med det nye passet skal kjøperen kunne føle seg helt trygg.
Hestepasset er ikke bare et eierskapsbevis. I tillegg til å dokumentere identitet, skal den nye passordningen være et hjelpemiddel til å forebygge spredning av smittsomme sykdommer.
Også sebraer må nå ha pass.
Foto: Charon FilmHensikten er også å unngå at hester som behandles med legemidler havner på matbordet. Heretter blir det hesteeiernes ansvar å søke om det obligatoriske passet for dyra sine.
Helt fram til slakteren
Hester som importeres hit fra land utenfor EU, og som skal tilbringe resten av livet i Norge, skal også utstyres med eget pass.
Og når tida kommer og den tunge turen går til slakteriet, skal passet følge med hele veien fram.
Men hva om papiret rett og slett forsvinner? Da er det ikke dårligere stelt med hestedyra enn med oss mennesker. Erstatningspass er svaret!
Reglene om ID-papirer for norske hester er ikke helt nye. Hestepolitisk har Norge vært føre var, med et krav fra 2006 om at alle hester skal registreres med et hestekort. Men langt fra alle hesteeiere har fulgt opp dette i praksis.
Det nye fra i sommer er at samtlige føll, enten de har en framtid på travbanen, ridesenteret eller gårdsplassen, vil få pass, mikrochip, personnummer og registreringsplass i databaser.
- Gledelig
Passet blir et stort framskritt for hesteholdet, mener bonde Hans Ellef Wettre.
Foto: Akershus Bondelag- Dette er utelukkende positivt. Ingen vet hvor mange hester som skritter rundt i Norge i dag, sier bonde Hans Ellef Wettre. Han er hesteansvarlig i næringspolitisk avdeling i Bondelaget.
- Når det nye systemet begynner å virke, får vi en helt annen kunnskap om hestens betydning i samfunnet, sier han.
Wettre regner med at det finnes et sted mellom 65.000 og 100.000 hester i Norge.
- Det vil nok ta noen år før vi får en fullgod oversikt. Men hestepassene vil etterhvert forenkle arbeidet med å tydeliggjøre hva hester betyr for næring og arbeidsplasser, helsetilbud, sosialisering og turmuligheter, mener Bondelagets mann.
- Noen vil kanskje hevde at passtvangen er i overkant byråkratisk?
- Ikke utenkelig. Men selv mener jeg dette er et byråkrati med positivt fortegn. Ikke minst i arbeidet med å forhindre smittsomme dyresykdommer. Den nye ordningen vil gjøre det langt enklere å nå fram med viktig informasjon til alle hesteeiere. I dag er det ikke fullt så enkelt.
Les også om pass av det mer velkjente slaget:
