Hopp til innhold

Også halogenpærer kan bli forbudt

1. september forsvinner de gammeldagse glødepærene. Nå kan også halogenpærer bli forbudt.

Halogenpære

Nå kan det også bli forbud mot denne typen halogenpærer, selv om de er mer effektive enn gammeldagse glødepærer.

Foto: Lyskultur

Halogenpærer, LED-lys og lysrørlamper er valgene du har når de tradisjonelle glødepærene forsvinner 1. september .

Men nå kan også mange av halogenpærene bli forbudt. Heller ikke de er miljøvennlige nok.

– I første omgang er det snakk et forbud mot såkalte retningsbestemte halogenpærer, de som brukes til spotlight eller downlight. Men det ligger i kortene at alle typer halogen vil bli faset ut etterhvert, sier administrerende direktør Petter N. Haug i kunnskapssenteret Lyskultur.

Tatt på senga

Petter N. Haug

Forbudet kommer for raskt, mener direktør Petter N. Haug i Lyskultur.

Foto: Halvor Gudim / Lyskultur

Haug sier til NRK.no at forslaget har tatt bransjen litt på senga fordi det kommer overraskende fort, og fordi det ennå ikke finnes fullgode alternativer til denne typen belysning.

Også halogenpærer har glødetråd. De bruker mindre strøm enn de tradisjonelle glødepærene, men er ikke like energieffektive som andre typer sparepære.

Lyskultur regner med at LED-teknologien (Light Emitting Diode) blir stadig mer dominerende på det private belysningsmarkedet, med en andel på minst 80 prosent i Norge om åtte år.

Én av grunnen til det er altså at mange av de vanlige halogenpærene står for fall. EU-parlamentet tar snart stilling til forslaget om at også denne teknologien skal forbys i pærer der 80 prosent av lyset ligger innenfor en kjegle på 120 grader.

Hvis EU vedtar de nye kravene, blir forordningen innført 1. september neste år. Da starter en utfasingen av denne typen lyspærer, som skal være fullført høsten 2016.

Halogenpærer

12 volts halogen reflektorpærer av denne typen er mye brukt i Norge. Nå kan også de bli forbudt.

Foto: Colourbox
Hundretalls millioner

Et eventuelt forbud inkluderer de såkalte lavvolt halogenglødelampene, som mange nordmenn allerede bruker.

– De er ikke like energieffektive som andre sparepærer. De mest kjente er 12 volts reflektorpærer, sier Petter N. Haug i Lyskultur.

Det selges hundretalls millioner av disse pærene i Europa hvert år. Haug mener et forbud mot slike lyspærer vil få enorm betydning for hele forbrukermarkedet. Og han tror at forbudet blir vedtatt.

Problemet er at det ikke finnes fullgode erstatninger for denne typen halogenpærer som er tilpasset eksisterende styringssystemer.

– Det blir en utfordring å skape erstatningslyskilder med de samme kvalitetene som en halogenlyskilde, det vil si samme briljante lys og samme evne til å gjengi farger, sier Haug.

Miljøvennlig?

– LED-pærer kan riktignok gjøre jobben, men mange produsenter har utfordringer med lyskvaliteten og kjøling av LED-pærene slik at de skal holde ønsket levetid, forteller Haug.

– Derfor er det nødvendig med kjøleribber på lyskilden. Noen har sågar innmontert en liten vifte i LED-pærene for å holde temperaturen nede, sier han.

Denne produksjonen er ikke spesielt miljøvennlig. Da blir spørsmålet hva man egentlig har oppnådd med dette forbudet, ifølge direktøren i Lyskultur.

Haug er kritisk til at et eventuelt halogenforbud blir innført uten at myndighetene har tatt tilstrekkelig hensyn til mangelen på alternativ teknologi.

Deler ikke bekymringen

Norske myndigheter tror også at EU kommer til å vedta et forbud.

– Forslaget er oversendt fra kommisjonen til EU-parlamentet. Da skal det mye til for at det ikke blir vedtatt, sier overingeniør Einar Tommelstad i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

– Alt tyder på at et eventuelt forbud også vil omfatte EØS-avtalen, og dermed Norge, sier han til NRK.no.

Tommelstad deler ikke Lyskulturs bekymring for at forbudet kommer for tidlig.

– Forslaget forutsetter at bransjen klarer å oppfylle de nye tøffe kravene innen 2016. Hvis ikke fullgode teknologiske alternativet er på plass innen den tid, vil ikke det strengeste kravet bli innført, sier han.

TV og radio

Tonnevis av møbler kastes hver dag. Kan Trygve Slagsvold Vedum og Christian Strand pusse opp barneskolen til Trygve med møbler NAV har dumpa?
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.
Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)