Fra i dag gjelder nye regler om akseptfrist for budgivning ved boligkjøp. Hensikten er å unngå mange intense budrunder om ettermiddagen og på kveldstid.
For to og et halvt år siden kom den såkalte 24-timersregelen for budgivning. Den skulle senke tempoet på boligsalget ved at megleren ikke kunne ta imot bud med kortere akseptfrist enn 24 timer etter den siste annonserte visningen.
Erstatter 24-timersregelen
Nå er 24-timersregelen erstattet av en ny minstefrist for å godta bud. Den er klokka 12 den første hverdagen etter siste visning. I praksis betyr det at du som oftest kan sette kortere frist for budet enn hittil. Men bud som legges inn en fredag eller lørdag kan bli lengre enn tidligere.
Forbrukerombudet mener uansett at de nye reglene fortsatt vil sikre forbrukerne tid til å tenke seg om og til å kontakte banken.
LES OGSÅ:
|
Gode tips for boligkjøpet
Dette er Forbrukerombudets nyttige tips for deg som skal kjøpe bolig:
NÅR DU SKAL LEGGE INN BUD
Første bud må gis skriftlig til eiendomsmegleren.
- Det mest vanlige er å sende budet per telefaks.
- Enkelte meglerfirmaer forsøker nå elektroniske alternativer slik at man slipper å sende faks. Spør eventuelt eiendomsmegleren om dette er mulig på den boligen du ønsker å kjøpe.
Budet må inneholde:
- eiendommens adresse (eventuelt gnr./bnr.)
- budsum
- ditt navn
- din adresse, e-postadresse, telefonnummer og eventuell annen relevant kontaktinformasjon.
Budet bør inneholde:
- finansieringsplan og betalingsplan
- akseptfrist (den fristen selger har for å akseptere ditt bud). Megleren kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokka 12 første virkedag etter siste annonserte visning
- ønsket overtakelsesdato
- eventuelle forbehold, som for eksempel usikker finansiering, salg av nåværende bolig, eller andre forbehold. (Normalt vil ikke et bud med forbehold bli akseptert før forbeholdet er avklart. Spør gjerne megler før du gir bud).
Du kan ikke gi bud som diskriminerer eller utelukker andre budgivere, for eksempel:
- "Ingen andre budgivere skal vite om budet" eller
- "Jeg byr kr 5000,- over ethvert bud som kommer inn" og lignende.
UNDER BUDRUNDEN
- Endringer i budet bør gis per telefon til megleren. Det anbefales ikke å formidle endringene per e-post, sms eller telefonsvarer.
- Under budrunden bør du ikke sette akseptfristen kortere enn at megler har en reell mulighet til å informere både selger og øvrige interessenter om ditt bud.
- Megler holder deg som er budgiver oppdatert på om det kommer inn nye bud.
- Andre enn budgivere kan også få informasjon om innkomne bud dersom de kontakter megleren.
- Hvis du ber om det, skal den faglige lederen i foretaket bekrefte andre bud på eiendommen. En slik opplysning skal ikke inneholde annen informasjon enn budrundens historikk, slik at budgiverne ikke kan identifiseres.
SELVE SALGET
- Du er bundet av budet ditt inntil akseptfristen utløper. Dette gjelder selv om høyere bud kommer inn. Man skal derfor ikke by på flere eiendommer samtidig.
- Selgeren velger fritt mellom de budene som er kommet inn, og behøver ikke å velge det høyeste budet.
- De andre budgiverne får informasjon fra megler når et bud er akseptert. Da er man ikke lenger bundet av budet selv om akseptfristen ikke har gått ut.
- Budgivere kan kreve å få kopi av budjournalen når budrunden er over. Sensitiv informasjon som er underlagt taushetsplikt / personvern vil være fjernet.
- Eiendomsmegleren skal sende en kopi av budjournalen til selger og kjøper uten ugrunnet opphold etter handel er kommet i stand. Her vil også navnene på de andre budgiverne være synlig. Hvis du ønsker å være helt anonym i en budprosess bør du derfor ikke legge inn budet selv, men gi en advokat eller statsautorisert eiendomsmegler fullmakt til å gjøre det for deg.
- Husk at det ikke er angrerett ved boligkjøp!
SE OGSÅ:
