Diabetesmedisin kan hjelpe mot Alzheimers

Legemiddelet Liraglutide brukes vanligvis i behandlingen av diabetes type 2, og kan være nøkkelen til nedbremsing av skadene som forårsakes av Alzheimers sykdom.

Studien som er ledet av britiske forskere viste at Liraglutide reduserte hukommelsestap og oppbygging av plakk i hjernen. (Les mer om studien i høyrespalten.) Medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket, Steinar Madsen, synes dette er interessante data.

– Det har tidligere vært spekulert i om bedre kontroll av diabetes kan ha positiv effekt på Alzheimers, så helt nytt er det ikke. Men det er klart at det vil kreves større studier for å fastslå om dette er nyttig forebyggende behandling. Jeg vil derfor si at det er grunn til en begrenset optimisme, sier Steinar Madsen til NRK.no.

• Les også: Gjennombrudd i kampen mot Alzheimers

Ukjente langtidsbivirkninger

Madsen synes det er uheldig at utviklingen av nye legemidler mot Alzheimers ikke har kommet så mye videre.

– Det har også de siste årene vært mye skuffelse rundt legemidler som har vært under utprøving. Og med den eldrebølgen vi har i Norge, er det langt flere som får sykdommen, sier han.

Derfor er det langt fra negativt at Liraglutide allerede finnes på markedet. Ifølge Madsen har det, sammenlignet med andre legemidler mot Alzheimers, relativt lite bivirkninger, men langtidsbivirkningene er ikke fullt kjent. Han er usikker på om Liraglutide virkelig har en forebyggende effekt uavhengig av andre faktorer.

– Det er påvist at fysisk aktivitet og sunt kosthold kan virke forebyggende mot Alzheimers sykdom. I tillegg kan man unngå diabetes hvis man trener mye og har sunt og godt kosthold. Spørsmålet er om Liraglutide kan ha en forebyggende virkning ved å påvirke pasientens diabetes, eller om det er legemiddelet i seg selv som har en effekt, sier Madsen.

• Les også: Kaffe beskytter mot Alzheimers

Her er noen av de vanligste bivirkningene ved bruk av Liraglutide:

• Kvalme
• Oppkast
• Diaré
• Forstoppelse
• Bronkitt
• Hodepine
• Svimmelhet
• Forkjølelse

Hjernetrening og fysisk trening

Per i dag er den eneste godt dokumenterte forebyggende behandlingen mot Alzheimers fysisk trening og hjernetrening. Problemet med mange av medisinene vi i dag har mot Alzheimers er ifølge Madsen at de har vist seg å kunne ha positiv effekt i korttidsstudier.

– Vi trenger å se at legemidlene har varig effekt. Studiene må også være mer omfattende og ha med langt flere pasienter, sier han, og legger til:

– Dersom pasienter skal fortsette å bruke legemiddelet mot diabetes og eventuelt begynne å bruke det mot Alzheimers, trenger vi å vite at det virkelig er effektivt, og at det ikke har uventede langtidsvirkninger, sier han.

Relasjon mellom Alzheimers og Diabetes

Tormod Fladby ved Institutt for klinisk medisin og Akershus universitetssykehus forsker på pre-demenstilstander og tidlig diagnostisering av demenssykdommer. Han har troen på bedre behandling av Alzheimers.

– Når det gjelder samspillet mellom diabetes og Alzheimers, så er det mekanismer vi har tro på at vi skal greie å påvirke. Enten ved bruk av Liraglutide, trening, eller med andre typer medikamenter, sier Fladby til NRK.no.

Han er medforfatter av boka «Demenssykdommer» som gis ut i høst. Her nevnes tre årsaksrekker som kan forbinde blant annet diabetes med demens. En av dem er at diabetes gir betennelse og skade i blodkar, noe som bidrar til blant annet hjerneslag.

«Det som ikke minst er viktig med denne innsikten i årsaksrekker, er at det er mulig å påvirke dem, selv om de har sitt utspring i arv. Både risikofaktorer og beskyttende faktorer kan forstås bedre, og etter hvert benyttes mer effektivt i forebygging.», står det skrevet i boka.

I tillegg omtales bruk av Liraglutide som behandling mot Alzheimers, men også andre nevrodegenerative sykdommer (alvorlig fremskridende sykdommer som rammer sentralnervesystemet).

(Saken fortsetter etter sitatboksen)

På riktig side av streken

Fladby mener det er problematisk at bruk av Liraglutide mot Alzheimers foreløpig ikke er grundig studert.

– Tidligere forsøk er gjort på mus, men problemet er at det er at mange medisiner som har hatt god effekt på dyr, ikke har hatt samme effekt på mennesker. Dyr har for eksempel ikke Alzheimers på samme måte, men en modell av begrensede sider av sykdommen, sier han.

De fleste demenssykdommer starter tidlig og utvikler seg langsomt over mange år mens hjernen kompenserer.

– Alzheimers er en tilstand mange lever med, men man kan påvirke forløpet i mange retninger. Veldig mange mennesker går med ikke-merkbare forandringer i hjernen som er en del av Alzheimer-patologien som går med i flere tiår før man utvikler demens, sier Fladby.

Om Liraglutide blir banebrytende i behandlingen av Alzheimers gjenstår å se. Men dersom den kliniske studien som nå settes i gang viser seg å gi positive utslag, kan det øke andelen av pasienter som ikke risikerer demens, ifølge Fladby.

– Det vil si at flere holder seg på riktig side av streken og unngår akselererende utvikling mot demens, sier han.

• Les også: Demens på jobb og demens hjemme

Halverer ventetiden

Studien ble ledet av Professor Christian Holscher ved Universitetet i Lancaster. Dr. Doug Brown, leder for forskning i veldedighetsorganisasjonen Alzheimer’s Society, er positiv til funnene, og tror pasienter og helsemyndigheter vil spare betraktelig på at et allerede eksisterende legemiddel kan ha positiv virkning på sykdommen.

– Å utvikle legemidler fra bunnen tar 20 år, flere hundre millioner pund, og dessverre er det alltid en risiko for at vi ikke får de resultatene vi ønsker. Bruk av eksisterende legemidler kan fremskynde prosessen og gjøre en reell forskjell for pasienter med demens om knappe fem til ti år, sier Brown til Daily Express.

Ifølge avisen vil Alzheimer’s Society nå finansiere en klinisk studie med fem millioner pund, hvor 200 mennesker skal delta. Studien skal starte om få uker.