Mikroskopiske nanopartikler brukes stadig mer i kosmetikk, klær, medisiner, byggevarer og andre forbruksprodukter.
Mange er bekymret for uønskede bivirkninger, men kunnskapen om den nye nanoteknologien er begrenset.
Folkehelseinstituttet har nå undersøkt hvor farlige nanopartiklene eventuelt er. Og resultatet viser at nanosølv skader testikkelcellene hos mennesker og mus slik at fruktbarheten kan bli påvirket.
Forskerne har funnet ut at "store" sølvpartikler på 200 nanometer (nm, en milliarddels meter) er mer bekymringsfulle enn de minste på 20 nm.
Undersøkelsen viser også at nanosølv er mer skadelig enn nanopartikler av titanoksid, selv om også disse er betenkelige.
- LES OGSÅ:
Vet for lite
Den nye studien fra Folkehelseinstituttet viser at nanosølv, og til en viss grad nanotitanoksid, fungerer som gift for cellene.
Veksten og fornyingen av cellene stanser opp, og celledød og DNA-skade blir resultatet hvis kroppen utsettes for større mengder i en viss tid.
– Det er gjort alt for lite forskning om helseeffektene av nanoteknologien. Vi vet ikke mye om den utstrakte bruken av nanosølv og andre nanopartikler, sier forsker Christine Instanes i Folkehelseinstituttet til NRK.no.
– Advarer dere folk mot å bruke produkter som inneholder nanopartikler?
– Det er et enkelt spørsmål, men komplisert å besvare. Vi har begrenset kunnskap om mulige helseeffekter, noe som gjør det vanskelig å regulere bruken av produkter, sier Instanes.
- LES OGSÅ:
Arvematerialet
Folkehelseinstituttet jobber nå med å undersøke effekter av nanopartikler på arvematerialet. Resultatene fra dette arbeidet blir klart i løpet av året.
– Det er dessverre mye arbeid som gjenstår for å tette kunnskapshullene. Skal dette arbeidet være mulig å gjennomføre, må det mer forskningsmidler til, sier Christine Instanes.
- LES OGSÅ:
Mange produkter
Mikrofiberkluter, sportsklær, sokker og votter er eksempler på produkter som stadig oftere blir tilsatt ørsmå partikler med sølv.
Dette er populære produkter, fordi sølvet hindrer bakterievekst og ubehagelig lukt. Produktene blir gjerne markedsført med ord som antibakteriell og bakteriedrepende. Teknologien brukes også mer og mer i kosmetikk.
Ripefri billakk, bakteriedrepende tannbørster, skjorter som aldri blir våte eller flekkete og vinduer som pusser seg selv er eksempler på andre bruksområder.
LES OGSÅ:
Kan gi celledød
Tidligere forskning på mus og rotter har vist at nanopartikler kan krysse barrierene mellom blodet og hjernen, og mellom blod og testikler. På den måten blir nanopartiklene tatt opp i kroppens celler.
– Den potensielle risikoen ved bruk av konstruerte nanopartikler må overvåkes slik at næringen kan utvikle trygge produkter, sier forsker Nana Asare som har ledet den norske undersøkelsen.
