Foto NRK/Puls
— En skal være forsiktig med å formidle et overdrevet håp, men veldig mange har en altfor negativ oppfatning av langtidsutsiktene hvis man har fått en alvorlig psykisk lidelse, sier Ingrid Melle, psykiater og overlege ved forskningsenheten ved Ullevål universitetssykehus.
Forskning viser at Arnhild Lauvengs tilfelle ikke er helt enestående. For noen blir friske, men hittil har mange eksperter vært forsiktige med å gi håp om å komme tilbake til et liv uten symptomer og medisiner. For mange må leve med sykdommen gjennom livet, men kan leve et godt liv ved hjelp av noe medisin.
Sjelden man hører om de som blir bra
Ingrid Melle, psykiater og overlege ved forskningsenheten ved Ullevål universitetssykehus, mener Arnhild Lauvengs historie er viktig, fordi den gir håp til flere.
De første undersøkelse som viste at schizofrene ble friske kom sent på 70-tallet. Flere studier har siden støttet opp under funnene men likevel blir de fleste overrasket over å høre at det er mulig å bli kurert fra den alvorlige diagnosen.
— I den store sammenhengen er dette relativt ny kunnskap, som har brukt tid på å nå ut. Men det finnes mennesker både i utlandet og her i landet som har blitt bra, men det er svært sjelden vi hører om det. Og det gjør at inntrykket av at schizofreni er en kronisk lidelse opprettholdes, sier forskeren.
Ulike studier gir ulike svar på hvor mange som blir friske, og ekspertene er heller ikke enige om hva det vil si å være frisk.
— Det er en alvorlig lidelse som er langvarig hos mange. Vi har heller ingen mål, tester eller prøver som kan si noe om risikoen for tilbakefall eller om sykdommen har gått over. Det gjør nok at man har en avventende holdning til det å si at man kan bli frisk, sier Melle.
Viktig med historier som gir håp
Ingrid Melle mener Arnhild Lauvengs historie er viktig, fordi den gir håp til flere.
— En slik historie gir håp. Og håp er viktig for å klare å holde ut i situasjoner der man har det vanskelig og har lyst til å gi opp. Det er også viktig i forhold til å holde ut og gjennomføre behandling, sier psykiateren.
Hun tror også det har blitt mer fokus på å få formidlet et mer nyansert bilde på sykdommens forløp de senere årene.
— Det er nok variabelt hvilken grad helsevesenet formilder at det går an å bli mye bedre eller frisk fra schizofreni, men jeg tror flere behandlingsmiljøer har blitt flinkere til å fokusere på det, sier psykiateren.
Dreier seg om en gruppe lidelser
De siste ti årene har det også blitt klart at schizofreni ikke er en ensartet lidelse. Det dreier seg sannsynligvis om flere undergrupper, med ulike prognoser og årsaker.
— Det dreier seg sannsynligvis om en gruppe tilstander som har den samme utrykksformen, sier Melle.
Ofte kjennestegnes schizofreni av at man mister virkelighetsoppfatningen, og man har opplevelser som ikke har rot i virkeligheten, men disse er ofte forbigående. Tiltaksløshet og tenkningsproblemer er også vanlige kjennetegn.