Miljøgift i tåteflasker

Norske foreldre kjøper mer enn en halv million tåteflasker i året. Mange av dem lages fortsatt av polykarbonat, som kan avgi små mengder av giftstoffet bisfenol A (BPA).

Danske politikere har vedtatt et forbud mot stoffet, og vil nå ha en særregel i EU som innebærer forbud mot tåteflasker med Bisfenol A.

Norske eksperter krever at det samme skjer her.

Den kontroversielle miljøgiften står blant annet på EUs liste over hormonforstyrrende stoffer. Mange forskere mener at den kan være kreftframkallende.

Den gjennomsiktige plasttypen polykarbonat er velegnet i produksjonen av smokker og flasker. Problemet er bare at den inneholder giftstoffet BPA, som etter en tids bruk kan begynne å lekke ut.

Muligheten for lekkasje er størst når plasten blir varm. BPA brukes også i produksjonen av blant annet lim, lakk og maling.

Bisfenol A finnes kun i den harde plasten (polykarbonat) på smokkene og tåteflaskene. Men den myke tuten på produktene skal være trygg, og er laget av andre plastmaterialer som silikon eller latex.

Lite informasjon

For å sjekke forekomsten av polykarbonat/BPA har miljøorganisasjonen Grønn Hverdag foretatt en stikkprøve av 11 tåteflasker og 10 narresmokker på det norske markedet.

Resultatet viser at to tredeler av smokkene og nesten halvparten av flaskene inneholder BPA.

Testen, som er gjennomført etter et initiativ fra Forbrukerinspektørene, omfatter ikke alle smokker og tåteflasker som selges her i landet.

Under kan du se produktene som ikke inneholder polykarbonat/BPA i testen.

• Denne oversikten blir kontinuerlig oppdatert når vi får inn nye opplysninger. Sist oppdatert: 24.09.09, kl. 16.45.

• Endringer i oversikten:

Narresmokkene Mam Mini Ulti og Trøst i testen inneholder ikke BPA, slik det først ble opplyst om. Dette skyldes feilinformasjon fra produsentene.

Tåteflasken Dr. Brown’s Natural Flow 120 ml som ble undersøkt i testen, som er laget av gjennomsiktig plast, inneholder BPA. Importøren sier at de nå kun importerer BPA-frie polypropylenflasker (som er laget av matt plast, og kommer i hvit forpakning). Men mange butikker har fortsatt flaskene som inneholder BPA på lager.

Tåteflasken Philips Avent Air Flex er lagt til i listen over BPA-frie produkt.

Her er de BPA-frie produktene:

Undersøkelsen viser også at tåteflasker av merkene Avent, Bambino, Fischer, Rock Star Baby, Dr. Brown og Sano inneholder bisfenol A. Det gjør også narresmokker fra Avent, baby Nova, Boots, Difrax, Ortodent, Acute og Rock Star.

Det er altså fullt mulig å kjøpe produkter som ikke inneholder BPA. Men vil du velge bisfenol A-frie produkter, bør du vite at forskjellige smokker og tåteflasker fra samme produsent kan inneholde forskjellige materialer. De kan med andre ord være både med og uten polykarbonat/BPA.

• Les: Største aktør i Norge vil fortsatt bruke BPA .

Enklere blir det ikke når noen produkter av polykarbonat er merket med et spesielt symbol (tre piler i trekant med tallet 07 i midten), mens andre ikke merkes på denne måten. Det er nemlig opp til produsenten om man vil informere eller ikke.

En av narresmokkene som er testet (Acute Baby i-Close pacifier) har heller ingen informasjon om innholdet på produsentens hjemmeside.

Etter flere henvendelser fra Grønn Hverdag, har den norske forhandleren (Babyshop) nå kontaktet produsenten (Acute Ideas).

Det viser seg at også Acute Baby i-Close pacifier som forhandles av Babyshop inneholder BPA.

• Se hele testen med salgssteder hos Grønn Hverdag her.

Omstridt men lovlig

Bruken av miljøgiften BPA er omstridt men ikke forbudt. Mengdene som lekker ut er så små at Mattilsynet ikke ser det som noen helsetrussel for små barn.

Men etter at saken har kommet opp i media sier nå Mattilsynet at de vil se nærmere på begrunnelsen for forbudene i Danmark og Canada.

Forskningen på verdensbasis konkluderer ulikt på hvor stor helserisiko BPA faktisk utgjør, men flere bekrefter mistanken .

I tillegg har kanadiske forskere i nyere tid sådd tvil om hvorvidt produkter som blir klassifiserte som bisfenol A-frie, faktisk er helt frie for miljøgiften .

Men myndighetenes og ekspertenes syn på mulighetene for helseskade spriker i alle retninger og er mildt sagt forvirrende:

• Det danske Forbrugerrådet advarer folk mot å kjøpe tåteflasker med BPA, og Dansk Apotekerforening anmoder importører og butikker om å selge bisfenolfrie tåteflasker. Og det virker. I Danmark er nå tilbudet langt bedre i butikkhyllene enn det var for noen år siden.
• Danske myndigheter er likevel ikke fornøyd. Et flertall i Folketinget har nå pålagt den danske regjeringen å jobbe for totalforbud i EU mot bisfenol A. Et slikt forbud er allerede innført i Canada og i enkelte stater i USA.
• Tidligere denne måneden forbød København kommune vanndispensere på alle kommunens arbeidsplasser. Bakgrunnen er amerikanske studier som viser en dramatisk økning i inntaket av BPA-giften hos folk som drikker mye vann fra slike automater.
• Men her hjemme sier det norske Forbrukerrådet til FBI at de ikke har nok kunnskap om BPA, og derfor ikke vil gå ut med en tilsvarende advarsel som sine danske kolleger.
• Mattilsynet mener de norske grenseverdiene er trygge, mens Statens Forurensningstilsyn (SFT) vil forby stoffet også i Norge. BPA står nå på SFTs liste over prioriterte miljøgifter som bør forbys innen 2020.
• EUs matsikkerhetsmyndighet EFSA mener at bisfenol A ikke utgjør en risiko , og norske helsemyndigheter forholder seg til at forskningen ikke er entydig . Ass. direktør Jan Alexander i Folkehelseinstituttet, som også ledet risikovurderingen av bisfenol A i Vitenskapskomiteen, mener det ikke er nok belegg for å forby tåteflaskene med bisfenol A, selv om forskningen er kontroversiell og viser ulike resultater.

Se også: Slår alarm om tåteflasker .

Sterk kritikk

Professor Jon Øyvind Odland ved Universitetet i Tromsø kritiserer norske myndigheters holdning i denne saken.

- De skaper forvirring. Alle som har et ansvar i Norge for folks helse bør ta et klart standpunkt til dette stoffet. Føre-var-prinsippet er eneste løsning, mener Odland, som er lege og forsker på miljøgifter hos barn.

- Helse- og Omsorgsdepartementet burde tatt grep og forby stoffet i tåteflasker til man har kunnskaper nok. Det er en grunn til at stadig flere land nå forbyr stoffet.

- Det er ansvarsløst av Mattilsynet å godkjenne et stoff som SFT vil forby, sier Odland, som ser en åpenbar konflikt mellom de to organene.

• Sjekk produsentenes hjemmesider for informasjon om produkter som ikke er nevnt i testen.