Hopp til innhold

Middelhavskost er sunnest

Nå er det endelig bevist: middelhavskosten gir bedre helse.

Middelhavskost

Mye grønnsaker og lite rødt kjøtt er det sunneste, viser omfattende forskning.

Foto: Liv Friis-Larsen / Scanstock

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Et kosthold med mye frukt og grønt, grove kornprodukter, enumettet fett (spesielt olivenolje) og belgfrukter som erter og bønner demper risikoen for helseproblemer som kan medføre diabetes og hjerte/karsykdom.

En ny gjennomgang av 50 internasjonale forskningsrapporter bekrefter at tradisjonell mat fra landene rundt Middelhavet kan forebygge mange av de moderne livsstilsykdommene.

Den nye studien skal være den hittil mest omfattende gjennomgangen av sammenhengen mellom middelhavskost og noen av de store helseutfordringene i vår tid.

Utvalget av matoljer er stort og uoversiktlig.

Olivenolje er en viktig og sunn ingrediens i middelhavskosten.

Foto: LOUISA GOULIAMAKI / Scanpix/AFP

LES OGSÅ:

En halv million pasienter

Det er forskere i Hellas og Italia som nå har oppsummert 50 vitenskapelige studier gjennom flere år om forholdet mellom kosthold og sykdom, skriver forskning.no .

I materialet inngår både langvarige kliniske studier av mer enn en halv million enkeltpasienter, og store studier av hele befolkningsgrupper.

Inspirert av Kreta

Oppsummert viser forskningsmaterialet at omlegging av kostholdet kan gi positiv helseeffekt. Det er spesielt risikoen for overvekt, høyt blodtrykk, insulinresistens og usunne verdier av kolesterol som kan bli redusert med denne typen kosthold.

Slike helseproblemer kan i sin tur medføre alvorlig sykdom som diabetes, hjerteinfarkt og slag.

Begrepet middelhavskost er spesielt inspirert av tradisjonell mat på den greske øya Kreta. Der er også nøtter, fisk og fjærkre viktige ingredienser i det daglige kostholdet, mens rødt kjøtt har relativt liten plass.

Fedon Lindberg

Godt dokumentert, mener dr. Fedon Lindberg.

Foto: Arne Raanaas / NRK

LES OGSÅ:

Fysisk aktivitet

Ifølge lege og helsegründer Fedon Lindberg finnes det ikke noe annet kosthold der de positive helseeffektene er så godt dokumentert.

Men han legger til at hele livssituasjonen er viktig. Fysisk aktivitet, søvn og stress har også stor betydning for god helse.

- Her er det mye som er i endring, også i Hellas. De som har studert øya som kan kalles middelhavsdiettens vugge, Kreta, peker på at folk også der var mye mer aktive før, sier han til forskning.no.

- På Kreta gikk man 13 kilometer i snitt hver dag på 1950- og 1960-tallet. Nå går man én kilometer hver dag.

LES OGSÅ:

Ikke vanskelig

Dr. med. Samira Lekhal, som er medisinsk ansvarlig ved senter for sykelig overvekt ved Universitetssykehuset i Nord-Norge, peker på at en omlegging av kostholdet i retning av den såkalte middelhavskosten er noe alle kan få til.

Hun mener også at en slik omlegging er lettere å opprettholde over tid enn mer drastiske diettkurer.

Den internasjonale studien er nylig publisert i tidsskriftet Journal of the American College of Cardiology, og du kan lese et sammendrag her .

LES OGSÅ:

TV og radio

Tonnevis av møbler kastes hver dag. Kan Trygve Slagsvold Vedum og Christian Strand pusse opp barneskolen til Trygve med møbler NAV har dumpa?
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.
Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)