Mer giftrester i maten din

Nå blir det fritt fram for mer restgift i frukt, grønt og enkelte kjøttprodukter.

Ifølge magasinet Ren Mat går EU inn for økte grenseverdier i en lang rekke matvarer. Magasinet er medlemsblad i Oikos - Økologisk Norge.

Grenseverdier er den maksimale mengden giftrester som kan godkjennes i maten vår uten at inntaket skal være helseskadelig.

Norske myndigheter aksepterer de nye grensene fordi helsefare ikke kan påvises ved hver enkelt av dem.

Men det er mye forskerne ikke vet om eventuelle helseeffekter når man får i seg ulike kombinasjoner av flere kjemikalier. Effektene både på kort og lang sikt er et stadig mer omstridt tema.

Importert mat inneholder ofte mer sprøytemiddelrester enn norskprodusert. Det fører blant annet til at vi får i oss flere giftstoffer nå i vinterhalvåret , når importen er størst.

LES OGSÅ:

• Alarm om giftig frukt
• Hormonstoffer funnet i plastflasker

Biedød

Magasinet Ren Mat har gjort en omfattende sammenlikning av nye og gamle grenseverdier i EU-systemet. Den viser blant annet at verdiene øker for minst 36 mye brukte virkestoffer. Her er et par eksempler:

• Grensene for godkjent restmengde av det relativt nye soppmiddelet ametoctradin øker med inntil det 500-dobbelte. Dette sprøytemiddelet brukes blant annet på druer, tomater, paprika og slangeagurk.
• Maksimal grenseverdi for flere insektmidler i gruppen neonikotinoider øker med inntil 300 ganger. Dette er en gruppe giftige sprøytemidler som er godkjent i Norge som såkalt beisemiddel i gulrot. Her hjemme kan slike stoffer kun brukes i drivhus av frykt for at giften kan utrydde bier.

De siste årene er milliarder av honningbier blitt borte på mystisk vis verden over. En av forskernes mistanker er nå at neonikotinoidene kan være årsaken.

• LES OGSÅ: Biedød kan skyldes plantegift

Frykten for dette har allerede medført at Tyskland, Frankrike, Italia og Slovenia har forbudt bruken av slike sprøytemidler. Biedød er i ferd med å bli et stort miljøproblem på verdensbasis.

• SE ALLE DE NYE GRENSEVERDIENE HOS REN MAT HER.

- Uforsvarlig

I tillegg til forurensning i miljøet, mener forskere at noen kjemiske sprøytemidler også kan medføre kreft eller fosterskade.

- At norske myndigheter godtar nye grenseverdier i maten er et brudd med den gylne regelen om å være føre var. Dette er helt galt og medisinsk delvis uforsvarlig, sier Jon Øyvind Odland til NRK.no.

Odland er professor i samfunnsmedisin ved Universitetet i Tromsø og ekspert på miljøgifters effekt på barn. Han var også medlem av regjeringens miljøgiftutvalg som kom med sin innstilling i november i fjor.

Odland mener det er gammeldags å fastsette grenseverdiene etter laboratorieundersøkelser av enkeltprodukter.

Cocktail-effekt

- Moderne forskning på helsevirkningene av miljøgifter fokuserer stadig mer på den såkalte cocktail-effekten. Eksponeringen man får fra flere stoffer samtidig, gir en helt annen virkning enn stoffene enkeltvis, sier han.

Odland mener at press fra industrien er én viktig grunn til den nye økningen i grenseverdiene.

- Men hvis også industrien blir presset, er det fullt mulig å ta i bruk alternative og mer naturlige plantevernmidler, mener han. Som et godt eksempel på slikt press viser han til bruken av giftstoffet bisfenol A i produksjonen av tåteflasker .

- Mens danske myndigheter gikk mot strømmen i EU og krevde forbud ut fra et føre var-prinsipp, var det norske Mattilsynet i 2009 enige med EU i at det ikke var påvist fare for helseskade. Men etter danskenes initiativ blir nå bisfenol A forbudt i hele EU, inkludert Norge. Mange produsenter har allerede byttet ut dette stoffet i sine produkter for småbarn.

- Dette viser at det nytter å presse industrien i en mer positiv retning, sier Jon Øyvind Odland.

Handelspolitiske hensyn kan også være en årsak til den økningen i grenseverdiene som nå kommer.

- Hvis høyere doseringer er tillatt i land vi importerer fra, kan lave grenseverdier hos oss utgjøre uønskede handelshindringer, sier Marit Grinaker Wright som er konstituert redaktør i magasinet Ren Mat.

LES OGSÅ:

• Giftstoffer i skrulokk på barnemat
• Advarer mot nanopartikler i hudkrem

Mye sprøyting

Daglig leder Reidar Andestad i Oikos forteller at jordbær, paprika og druer er av de plantene som er mest utsatt for kjemikalierester.

- Og i følge Mattilsynet ble norske epler i 2008 sprøytet gjennomsnittlig 7,2 ganger i løpet av vekstsesongen, mens jordbær ble sprøytet 6 ganger. Norske poteter ble sprøytet 5,7 og gulrøtter 4,8 ganger i gjennomsnitt. Dette er det få som kjenner til, mener han.

Andestad viser til at det er påvist sprøytemiddelrester i nesten halvparten av Mattilsynets stikkprøver av frisk frukt og grønt.

- I et jordbær er det vanlig å finne rester fra flere ulike typer sprøytemiddel, sier han. Og etterlyser data fra Mattilsynet på hvordan de ulike restene til sammen virker på kroppen. - Det er mange grunner til å velge økologisk i stedet, mener han.

- Men vil ikke strengere regler gi dyrere mat?

- Jeg tviler på at prisen blir et problem. En stadig mindre del av norske husholdningsbudsjetter brukes til matvarer, men relativt mye til snacks, godteri og brus. Å betale noe mer for sikker og ren mat er for de fleste av oss ikke et spørsmål om lommebok men om holdninger, mener Reidar Andestad.

LES OGSÅ:

• Ikea selger allergifremkallende såpe
• Danmark forbyr parabener i barneprodukter

- Ingen helserisiko

- I Norge viser resultatene fra flere års overvåkning at restnivået av plantevernmidler generelt er lavt. Inntak av frukt og grønt representerer ikke noen helserisiko for den norske forbrukeren, sier seniorrådgiver Hanne Marit Gran i Mattilsynet.

Hun viser til at grenseverdiene for rester av plantevernmidler blir fastsatt etter vitenskapelige vurderinger i EUs mattrygghetsorgan (EFSA).

- Dette er en omfattende prosedyre. EFSA vurderer både toksikologiske og agronomiske forhold, sier Gran til NRK.no.

- Grenseverdiene settes generelt så lavt som mulig i forhold til at de har nødvendige agronomiske effekter. Verdiene er basert på data fra feltforsøk som utføres i henhold til god agronomisk praksis. Så lenge et plantevernmiddel brukes slik det er oppgitt på etiketten er det ingen fare for at grenseverdien overskrides, sier hun.

Enkeltvurdering

- Grenseverdiene blir også vurdert mot helsefare, både i forhold til bruk, sprøyting og eventuelle rester i maten. Man skal være sikker på at bruken av et plantevernmiddel ikke gir risiko for helsefare, sier Gran.

Mattilsynets representant bekrefter at grenseverdier av plantevernmidler fastsettes enkeltvis.

- Mennesker utsettes imidlertid for en lang rekke kjemiske forbindelser fra ulike kilder samtidig. Denne problemstillingen er vi opptatt av, sier hun.

På oppdrag fra Mattilsynet, har derfor Vitenskapskomiteen for Mattrygghet belyst prinsippene for hvordan man kan foreta risikovurderinger av kombinerte effekter som følge av eksponering for flere kjemiske forbindelser samtidig.

Komiteen konkluderte med at slike effekter i praksis var et lite problem i Norge.

- Vi forventer derfor ikke at helsefarlige kombinasjoner oppstår hvis stoffene inntas i lave doser og ved nivåer under deres respektive akseptable verdier, sier Hanne Marit Gran.

Mye forskning

Hun peker også på at matmyndighetene i EU har satt i gang flere prosjekter for å vurdere kombinasjonseffekter.

- Det jobbes med å identifisere stoffer som virker på samme måte, og for å utvikle metoder for å vurdere disse samlet. Enkelte stoffer som virker på samme måte er allerede identifisert, og det tar man hensyn til i overvåkningsprogrammet.

- Det er vanligvis en veldig stor sikkerhetsmargin mellom grenseverdier og den dosen som gir effekt. Det gjelder også for en eventuell samlet effekt av stoffer, sier Gran.