Foto: Kjell Herning
Flere og flere nordmenn mediterer for å få mer overskudd og mindre stress. Det er ikke overnaturlig eller mystisk. Meditasjon setter i gang fysiologiske prosesser i kroppen, som gjør oss mer avbalanserte og mer i stand til å mestre hverdagens kjas og mas.
Hjertet slår roligere
Studiene til Solberg, viste at hjertefrekvensen er både lavere og mer stabil under meditasjon enn under vanlig hvile.
Blodtrykket går ned, og hormonproduksjonen påvirkes. Alt i alt får meditasjon kroppen til å slappe mer av enn annen hvile, og effekten får oss til å takle både ekstreme og dagligdagse belastninger bedre.
Lege og hjertespesialist Erik Ekker Solberg er i ferd med å fullføre en doktoravhandling om hvordan meditasjon virker på stressmestring. Han har sett på hvilke fysiologiske forandringer som skjer i kroppen når man mediterer.
Stabil hjertefrekvensen
Konklusjonen er at meditasjon kan være egnet til å takle stress bedre, forteller Solberg.
Forsøkspersonene som mediterte regelmessig arbeidet også lettere ved fysisk belastning enn de ikke mediterende. Effektene av de positive fysiologiske forandringene så også ut til å vedvare i tiden etter man har meditert. Resultatet er mindre stress.
Resultatene i studiene underbygges også av internasjonale studier på virkningene av meditasjon
Lite forskning på forebygging av stress
Det er forsket mye på hva som forårsaker stress, men lite på hva som kan forebygge det, forteller Solberg.
Solberg mener det er behov for å fokusere på hvordan vi bedre kan mestre stress.
– Det meste av det som finnes av forskning om stress dreier seg om hva som skaper stress, og hvordan stress påvirker oss. Det mangler forskning på hvordan man skal komme ut av stress. det er hva vi har fokusert på i disse studiene, forteller Solberg.
Prestasjonsstress
Solberg brukte prestasjonsstress i forbindelse med idrett som modell i studien, men mener resultatene kan overføres til stresset de fleste av oss kan oppleve i jobb og hverdag.
Bedre søvn
søvnen påvirkes også av regelmessig meditasjon. Meditasjon kan ligne en tilstand midt mellom våkenhet og søvn. Men den er en aktivitet som har andre fysiologiske kjennetegn enn søvn.
– Når man sover har man ikke klar bevissthet, mens når man mediterer er man bevisst, forteller Solberg. Vi trenger søvn, men studiene tyder også på at søvnen påvirkes av meditasjon.
melatonin
Solberg har funnet at nivået av melatonin, som er et hormon som styrer døgnrytme og søvn, endres ved regelmessig meditasjon. Dette gjør søvnfunksjonen bedre hos dem som mediterer.
- Andre faktorer som mindre muskelspenninger og mindre psykisk stress, som følge av meditasjon, gjør også at man sovner lettere, hevder Solberg
Margit Hegna mediterer 30 minutter morgen og kveld.
Stress uten meditasjon
- De dagene jeg ikke mediterer, merker jeg at "tempoet er skrudd opp i hodet", sier Marit Hegna. Jeg får mindre å gå på utover dagen.
Hun har en hektisk jobb som produktutvikler i Lilleborg, og har meditert i 8 år.