Matpakker til hele familien

Det er bare fantasien som setter en stopper for hva du kan spise til lunsj. Bruk middagsrestene, varier lunsjrettene og ha som mål at hele familien skal glede seg til lunsj.

Frossent brød

Ofte kan skivene bli tørre og kjedelige etter å ha ligget noen timer i matpapir eller matboks.

Torun Nordbø, daglig leder i Opplysningskontoret for brød og korn, anbefaler å smøre den tradisjonelle matpakken når brødet er frossent.

- Skjær opp hele brødet i skiver og frys det ned. Ta opp de skivene du trenger når du skal smøre matpakke og legg på pålegget når brødet er frossent. Når det er tid for lunsj har brødet tint opp – og du vil ha en fersk matpakke, forklarer hun.

Nordbø anbefaler at man bruker grovt brød som inneholder minst 50 prosent helkorn, sammalt mel eller kli.

- For at matpakken ikke skal bli så kjedelig anbefaler vi at man varierer mellom brødskiver, grove rundstykker, horn, bagels og andre brødvarer, legger hun til.

Trenger du flere tips kan du lese forskjellige matpakketips fra Opplysningskontoret for brød og korn her.

Pynt med grønt

Fem om dagen er fremdeles anbefalt, og det er ingenting i veien for å pynte opp matpakken med noe grønt.

- Har du plass til å ha med deg flere små bokser eller poser kan du legge agurk, tomat eller bananskiver for seg. Da vil det bli friskere. Hvis ikke kan du pynte skivene med litt salat eller frukt, foreslår Nordbø.

Det er også bra og ha med en gulrot eller forskjellig frukt som du kan spise som mellommåltid. Rosiner, nøtter og tørket frukt er også bra å ha i sekken eller i kontorskuffen. Blir du sugen på noe mot slutten av dagen er det mye bedre med en neve av dette enn en sjokolade.

Smører du matpakke til andre enn deg selv, kan det være hyggelig med en overraskende hilsen. Skriv en hyggelig lapp, tegn et hjerte på mellomleggspapiret eller lag et smilefjes med grønnsakene.

Pleier du å drikke kaffe til lunsjen? Filterkaffe er sunnest

Lag en salat

Er du lei av brødmat er salat et veldig godt lunsjalternativ.

Skjær opp de grønnsakene du liker og putt dem i en boks. Om du vil ha dressing til er det best å ha den i en egen liten boks, for at salaten skal holde seg bedre.

Strø gjerne frø, pinjekjerner eller nøtter på toppen av salaten, og varier med cheddar eller fetaost i tillegg.

Om du ikke føler du blir mett av bare grønnsaker kan du blande i fullkornspasta, kylling, reker eller tunfisk.

Les også:

• Fråts i frukt og grønt

Del opp maten

- Det er ikke så morsomt med svett brunost eller skiver med klissete syltetøy. Pakk ting hver for seg og legg pålegget på brødet eller knekkebrødet når du skal spise, anbefaler Oda Christensen, matrådgiver i Opplysningskontoret for egg og kjøtt.

Om du ikke har plass til mange forskjellige bokser i sekken eller vesken, kan du putte pålegget i en liten pose i matboksen.

- Kokte egg er også godt å ha på maten. For å spare tid kan du koke dem kvelden i forveien, foreslår hun.

Les også: Hvilket brød er sunnest?

Bruk matrester

Vi kaster om lag 85 kilo mat per person hvert år . Hvorfor ikke bruke matrestene til morgendagens niste?

- Det er bare fantasien som setter grenser for hva man kan ha med i matpakka. Se hva du spiste til middag dagen før og lag noe av det, sier Christensen.

Eksempler på restemat som blir til lunsj:

• Lag en potetsalat av de kokte potetene eller bland dem inn i en omelett
• Bruk pastaen til å lage pastasalat
• Lag et karbonadesmørbrød av kjøttkakene
• Kyllingrestene kan passe i salat eller på brødskivene
• Stek av alle slag kan skjæres opp til pålegg

Les også: Spis opp maten - spar tusenlapper

Varm lunsj

Har du tilgang til ovn eller mikro der du spiser lunsj, kan nesten all form for middag tas med for å varmes opp.

- Norge begynner å ta opp tradisjonen som vi ser andre steder i verden med suppe. Ta med deg supperestene i en boks eller på termos. Ellers er både pai, pastaretter og wok godt når det varmes opp dagen etter, sier Christensen.

Vil du ha en enklere form for varm lunsj, anbefaler hun havregryn.

- Ta med deg havregryn og kanskje en pære. Skjær pæren opp i biter og sett det hele inn i mikroen sammen med litt vann så lager det seg selv. Dette fungerer også bra som frokost om du ikke skulle rekke å spise før du drar hjemmefra, opplyser Christensen.

Les også: Lyst på noe godt til lunsj?

Planlegg måltidene

Det er ikke alltid så lett å komme på en god lunsj når man har dårlig tid på morgenen. Jo mer du planlegger kvelden før eller enda tidligere – jo bedre lunsj får du.

- Vi ser at man kan spare tid ved å planlegge. Den timen du bruker på å planlegge sparer du raskt inn igjen. Det blir mer økonomisk om du ser hva du har i skapet og finner på ting du kan lage ut ifra det. Det er kanskje en endring i livsstilen, men det vil lønne seg i lengden, mener hun.

Har du tid en dag kan du bake mange pizzasnurrer og legge i fryseren. Tar du med deg tre slike når du gå hjemmefra er de tint når du skal spise lunsj.

- Lag enkle pizzasnurrer med tomatsaus, ost og skinke, eller bruk det du har av rester på dem. Både baconbiter, kylling og tacokjøttdeigen blir gode på pizzasnurrene, eksemplifiserer hun.

Les også:

• Ikke kast «best før-produkter»
• - Ikke ha mat i isbokser

Ikke glem mellommåltidene

Det beste er å spise hver tredje time. Går det for lang tid mellom frokost og lunsj, eller lunsj og middag, bør du legge inn et mellommåltid: Et knekkebrød, litt frukt, en youghurt eller andre ting du har tatt med.

Jo før jo bedre bør du også lære barna å lage ettermiddagsmat selv, dersom de skal på en aktivitet som gjør at de ikke kan spise middag til vanlig tid.

- Flere og flere har en rimelig hektisk ettermiddag, med barn som skal hit og dit og ikke når middagen. Om barna kan ordne noe enkelt, godt og næringsrikt selv etter skolen er det bra. Det er viktig å slippe bolleposene i baksetet på vei til fotballtrening eller korpsøvelse, presiserer Christensen.

Er barna for små til å bruke skarpe kniver klarer de likevel å blande sammen en pastasalat eller legge pålegg på en brødskive dersom ingrediensene er skjært opp på forhånd.

- Også her kan pizzasnurrene være en god idé. Pitapizza er også et godt alternativ, og barna kan lage den med de ingrediensene de liker best, avslutter hun.

Les også: Poteten ut av «5 om dagen»