Hopp til innhold

– De farligste svulstene er de du oppdager selv

– Mammografien oppdager som oftest svulster som ville gått over av seg selv, og kvinnene blir derfor unødvendig behandlet, mener lege og statistiker Per-Henrik Zahl.

Mammografi

Mammografi oppdager ofte ufarlige svulster som forsvinner av seg selv.

Foto: Andreas Sundby / NRK

Per-Henrik Zahl

Mange av de svulstene som oppdages med mammografi, er annerledes enn de kvinnene oppdager selv, sier Per-Henrik Zahl.

Foto: FHI

Mammografi av brystene er noe alle kvinner mellom 50 og 69 år kalles inn til hvert annet år.

Dette er Per-Henrik Zahl, lege og statistiker ved Folkehelseinstituttet (FHI) svært kritisk til.

– Det er en utmerket metode for å oppdage ufarlige svulster, som går over av seg selv eller ikke vokser, men oppdager svært få av de farlige svulstene, sier han til NRK.

Han mener kvinnene heller bør undersøke brystene selv.

Torsdag snakket han om mammografi i Ekko, du kan høre hele intervjuet her.

Behandler unødvendig mange

Zahl forteller at når kvinner i aldersgruppen 50 til 69 år kontrolleres jevnlig, oppdages det mange flere svulster enn blant dem som ikke går til kontroll.

Før man startet med mammografiscreening var det rundt 1000 svulster i denne aldersgruppen.

– Det oppdages nå 800 flere svulster i aldersgruppen 50 til 69 år, men dette blir ikke kompensert av mindre brystkreft, sier han.

Norge startet med mammografiscreening i 1996, og da var det meningen at brystundersøkelsene skulle redusere dødeligheten med 50 prosent, og ikke skape flere pasienter.

– I dag har vi fått 80 prosent flere pasienter, men ingen reduksjon i dødelighet. Det er like mye brystkreft blant kvinnene som har fylt 70 år nå som før man startet med screening. Derfor kan ikke økningen på 800 pasienter i aldersgruppen 50 til 69 år være tidlig diagnostikk, presiserer han.

Zahls forklaring på dette er at den gruppen som går til mammografi hvert annet år fra de er 50 til 69 år, har 80 prosent flere svulster enn de som bare går en gang når de er 69 år.

– Nesten hele økningen i aldersgruppen 50 til 69 år er borte hvis man venter med å screene seg til man er 69 år, så dette kan ikke være saktevoksende svulster. Det må gå over av seg selv, sier han.

LES OGSÅ: Du kan ha krav på kreftsjekk

Like store, men annerledes

Zahl forklarer også at mange av de svulstene som oppdages med mammografi, er annerledes enn de kvinnene oppdager selv.

– De er omtrent like store i millimeter, men de ser helt annerledes ut. Når vi ser på dem i mikroskop inneholder de store mengder av et stoff som kalles elastose og bare noen få prosent med kreftceller. De har nesten 100 prosent overlevelse, forklarer han.

Rundt 1 av 2500 mammografier inneholder stjerneformede områder med elastose, men uten kreftceller.

– Dette likner så mye på kreft at det er naturlig å tenke seg at dette er svulstene som har gått over av seg selv.

Men det er faktisk den farlige varianten av svulstene som kvinnene gjerne oppdager selv.

– De er ofte hormonreseptornegative (som betyr at moderne behandling er lite effektivt), har spredning, og vokser raskt.

Zahl presiserer at det også oppdages farlige svulster ved mammografi. Men fordi farlige svulster vokser raskt, blir de sjeldent oppdaget ved screening. Raskt voksende svulster er også lite røntgentette.

LES OGSÅ: Ny elektronisk nese kan lukte kreft

Har allerede spredd seg

Svulstene sprer seg på et meget tidlig tidspunkt, lenge før man kan oppdage svulstene med mammografi.

– Derfor gis det cellegift fordi vi vet at de farlige svulstene allerede har spredd seg. Cellegiften går i hele kroppen og kan derfor ta små svulster som har spredd seg, skisserer han.

– Teorien om at mammografiscreening kan oppdage svulster før spredning er ikke medisinsk holdbar, sier Zahl.

Han anslår at et rimelig anslag på nytten av mammografiscreening er rundt tre til fem prosent reduksjon i dødelighet.

Men ifølge Zahl er ulempen massiv i form av overdiagnostikk, unødvendig behandling og engstelige kvinner.

– Strålebehandling av et friskt menneske kan gi hjerteinfarkt som følge av stråleskader.

LES OGSÅ: Vil forske på effekten av nye kreftmedisiner

– Alle bør møte opp

Stein Kaasa, klinikksjef ved St. Olavs Hospital

Hvis det kommer ny kunnskap som tyder på at mammografi ikke har de effektstørrelsene trenger, må vi snakke om hvor vidt det må det revurderesm, sier Stein Kaasa.

Foto: Rita Kleven / NRK

Stein Kaasa, Strategidirektør for kreft i Norge ved Helsedirektoratet, mener at alle kvinner bør møte opp når de blir innkaldt til mammografi.

– Helsemyndighetene anbefaler fortsatt alle kvinner til å møte opp til mammografiinnkalling. Det er viktig at norske kvinner vet at vi er på europatoppen i behandlingsresultater av brystkreft. Forskning er viktig, og vi tar innover oss ny data og forskning hele tiden, sier han til NRK.

Anbefalingene fra ekspertpanelene i Norge og internasjonalt står ved lag, men det er en kontinuerlig vurdering av dem.

– Helsedirektoratet har etablert en gruppe med de fremste ekspertene som møtes regelmessig og råder oss til diagnostisering, behandling og tilleggsbehandling, legger han til.

LES OGSÅ: Kvinner vil ha mammografi lenger

10 til 15 prosents overdiagnostisering

– Vi mener overdiagnostiseringen ligger i størrelsesorden 10 til 15 prosent, og Kreftregisteret skriver 13 prosent på sine sider. Snart kommer det også en stor europeisk studie som tyder på at det er under 10 prosent, forklarer Kaasa.

Det er snakk om kreft ut i fra de diagnostiske kriteriene legene har, men de vet ikke om det er farlig.

– Hadde vi visst hvilke celler som var farlige og ikke, ville vi ikke anbefalt tilleggsbehandling til de 10 prosentene. Vi vet dessverre altfor lite om biologien til kreftcellene. Men vi vet i dag mer enn for 10 år siden og kan med større presisjon lage undergrupper av pasienter og gi en riktigere behandling.

Stein Kaasa presiserer at hvis vi kan komme opp med bedre markører enn i dag er det velkomment, men det må vises forskningsmessig at det fungerer.

– Hvis det kommer ny kunnskap som tyder på at mammografi ikke har de effektstørrelsene trenger, må vi snakke om hvor vidt annbefalingene må det revurderes, mener han.

LES OGSÅ: Oppdaga brystkreft med ny metode

Det norske programmet skal vurderes

I Ekkos debatt er Zahl og Kaasa mildt sagt uenige med hverandre. Kaasa setter spørsmålstegn ved Zahls statistiske metoder, og Zahl påpeker at den svenske forskningen Kaasa viser til ikke er god nok.

Men nå skal en gruppe se på det norske programmet og lage en vurdering av det.

– Det er satt i gang en evaluering i Norge, og Zahl er med i en av de gruppene. Resultatene vil vi få en gang til neste år. Dataene er tilgjengelig hos Kreftregisteret, som bare venter på å få oppdragene, opplyser Kaasa.

– Men når det ikke er faglig enighet i om hvor vidt mammografi får ned dødeligheten, bør ikke norske kvinner få informasjon om dette sammen med innkallelsen?

– Jeg tror ikke uenigheten er så stor som det som nå kommer frem mellom Zahl og meg. Jeg anbefaler kvinnene til å fortsette med mammografi. Ja, det er 10 prosent overdiagnostisering, men 200 kvinner reddes også fra å dø hvert år, understreker Kaasa.

Rådet Zahl vil gi kvinnene, er å sette seg inn i så mye uavhengig og faglig informasjon som mulig.

– Les uavhengig informasjon, ikke det dere får fra Kreftregisteret, avslutter han.

LES OGSÅ: Mange dør av brystkreft

TV og radio

Tonnevis av møbler kastes hver dag. Kan Trygve Slagsvold Vedum og Christian Strand pusse opp barneskolen til Trygve med møbler NAV har dumpa?
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.
Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)