Hopp til innhold

Linus fikk tarmbakterie på ferietur – spiste ikke på fire år

Linus var en frisk treåring som var glad i mat. Men etter en ferie til Sverige endret alt seg.

Linus i sykesengen

Linus i sykesengen. Han ble nesten helt sondeernært fra han var litt over tre år til han var syv år. Sakte, men sikkert lærte Linus å spise litt selv gjennom munnen.

Foto: Privat

Linus Berntsson var en helt vanlig og frisk tre år gammel gutt. Han var glad i mat, og kunne velge cherrytomater fremfor lørdagsgodteri.

Men en ferietur skulle slå ham helt ut. Linus ble smittet med tarmbakterien campylobacter på en tur til Sverige.

– Det var som en omgangssyke som aldri tok slutt. Maten utløste magesmerter, diaré og kramper i magen. Han vegret seg for å spise, fordi det utløste smerter, sier mamma Nina Berntsson til NRK Puls.

Etter dette sluttet Linus å spise. Moren måtte gradvis se at mye av den livsglade sønnen ble borte.

– Det var fælt å se at han ikke var frisk og ikke tok til seg mat, uke etter uke. Han gråt mer, ble bleik, tynn og lo ikke like mye. Det ble en kamp for å få i ham mat, om så det var en liten sjokoladebit som kunne gi ham litt energi, forteller Nina.

Løsningen: Et hull i magen

Det kan være mange grunner til at barnet ikke vil spise, og det er ikke alltid det skyldes tarmbakterier. Det at man er født for tidlig, medisiner som gjør at man mister appetitten eller sur refluks kan bidra til at barnet ikke vil spise, ifølge det Nasjonale kompetansesenteret for barn med spise- og ernæringsvansker.

NRK Puls har også møtt Luca (2), som sluttet å spise to uker etter fødsel. Løsningen for henne ble å mates gjennom et hull i magen. Dette skulle vise seg å være løsningen også for Linus.

Etter noen måneder fikk han operert inn en knapp, eller et hull på magen som maten kunne sondes gjennom.

– Det var ikke vanskelig å bestemme seg for å operere inn knappen. Det tok ikke lang tid før han fikk tilbake ansiktet sitt, og så ikke lenger syk ut, sier mamma Nina.

Måtte gradvis lære å spise

Sonden til magen var eneste måte Linus kunne få i seg den næringen han trengte. Han ble nesten helt sondeernært fra han var litt over tre år til han var syv år. Sakte, men sikkert skulle Linus lære å spise litt selv gjennom munnen.

– Han måtte lære å spise på nytt. Han måtte lære seg å ha ulike konsistenser i munnen. Han ville ikke ha mat på fingrene. Det kunne fremkalle brekninger. Han kunne bli kvalm bare av lukten av mat. Han var svært sensitiv rundt munnen. Å stryke ham på leppene kunne være nok til at han brakk seg, forteller moren.

Linus og moren

Linus kan i dag endelig spise vanlig mat, og mamma Nina Berntsson er ikke lenger bekymret.

Foto: Lars Karelius Noer / NRK

Ostepop i matpakka

Foreldrene til Linus introduserte gradvis nye matvarer for ham, i hans tempo, uten å mase.

– Vi har prøvd å legge vekt på at det ikke skulle bli mye pes rundt måltidene. Vi ville at han skulle ta initiativ selv. Maten har stått på bordet, men vi har aldri sagt til han at han må spise. Vi har aldri lagt maten på tallerkenen hans, sier Nina Berntsson.

Bursdagene hans var ikke som andres. I flere år ble det ikke servert mat, det ble for vanskelig. Og på skolen fikk han en litt annen matpakke enn de andre.

– Han var den eneste på skolen som fikk lov å ha med seg brødskiver med sjokoladepålegg og ostepop i matpakka.

– Andre foreldre ville kanskje ha hatt litt dårlig samvittighet for det?

– For oss var det helt sjef, hvis han spise ostepopen og sjokoladepålegget i matpakken sin.

Heller pølse enn biff

Ingrid B Helland

Ingrid B. Helland, overlege ved Oslo universitetssykehus.

Foto: Lars Karelius Noer / NRK

Overlege Ingrid B. Helland ved Oslo universitetssykehus er opptatt av at barn som er ikke spiser normalt over lengre tid, skal få mat som de liker. Selv om det betyr at de i en periode ikke vil ha et optimalt kosthold.

– Noen foreldre tenker at en ettåring skal spise brødskiver. Men i perioder trenger man ikke se på hvor sunn maten er. Da er det greit å spise chips eller yoghurt, inntil det lærer seg at det er godt og hyggelig å spise, for så å utvide repertoaret, sier Helland.

Hun sier at pølser kan være bedre enn biff for småbarn.

– Farsemat som fiskeboller, kjøttboller og kjøttkaker er bedre enn svinekoteletter eller trevlet mat for små barn. En biffbit er vanskelig å spise for en treåring. Selv om de kan spise en biffbit eller to så går de lei før de rekker å spise seg mette. Opp til syv år kan barn ha problemer med trevlete og hard mat, sier Helland.

Det viktigste er at barnet får i seg noe.

– En brødskive med sjokoladepålegg som blir spist, er sunnere enn en brødskive med makrell i tomat som ikke blir spist, sier overlegen.

Er glad i mat

Linus var 11 år da de fjernet knappen, og sluttet helt med å gi ham mat via sonde. Det er nå tre år siden.

– Det går fint nå. Jeg kan spise uten å bli kvalm.

– Hva er det du liker å spise?

– Det vanlige, pizza, hamburgere, pølse.

– Tenker du at du spiser det samme som de andre vennene dine?

– Ja, stort sett, sier Linus.

Mamma Nina Berntsson er ikke lenger bekymret for hvordan det skal gå med Linus. Nå inviterer de også vennene til Linus hjem til middag. Han er fortsatt litt selektiv, men prøver seg stadig vekk på nye typer matvarer.

– I dag fortalte han at han hadde smakt på løk. Det har han ikke smakt siden han var 3 år. Så det må vi feire. Da blir han veldig stolt av seg selv, sier mammaen.

Mer om barn som ikke spiser på Puls på NRK 1 mandag klokken 19.45:

TV og radio

Tonnevis av møbler kastes hver dag. Kan Trygve Slagsvold Vedum og Christian Strand pusse opp barneskolen til Trygve med møbler NAV har dumpa?
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.
Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)