Triksene som gir deg økonomiske barn

– Min femåring blir påminnet om nye leker han ønsker seg gjennom reklame i Donaldblader eller besøk hos venner. Det er et konstant mas etter nye ting. Derfor har jeg tro på en lommepengeordning fra skolealderen slik at de kan spare selv, sier Christine Warloe, forbrukerøkonom i Nordea til NRK.no.

LES OGSÅ: Ungdom lærer det de kan om økonomi på TV

Unngå dårlig mønster

Warloe tror foreldre er tjent med å innarbeide gode pengerutiner fra barna er ganske små.

– Gi barna ansvar for noe som de får lommepenger for, og hjelp dem deretter å sette opp noe de skal spare til, foreslår hun.

Under halvparten av norske barn får ukepenger, og Warloe tror barna som ikke får det, går glipp av viktig praktisk erfaring. De lærer seg hverken å porsjonere ut pengene, hva ting koster, eller hvordan det føles å ha brukt opp alle pengene.

– Hvis du utsetter pengesnakket og økonomiopplæringen for lenge, er det lett å komme inn i et mønster det er vanskelig å komme ut av, tror hun.

Og forbrukerøkonomen har god tro på erfaringsbasert læring.

– Det er lurt å innlemme barna i hva det de ønsker seg koster, og i å ta kloke valg i hverdagshandelen. Ta de med i butikken og vurder varene i forhold til pris og tilbud, foreslår hun.

Når de ønsker seg klær, kan de få det hvis de trenger dem. Men ikke til en ubegrenset kostnad.

– Trenger barnet en ny bukse, kan du for eksempel si at du kan kjøpe en til 400 kroner. Men dersom det er ønskelig med et dyrere plagg, må dere spleise, skisserer Warloe.

LES OGSÅ: - Gi ungdommen mer lommepenger

Gi dem ansvar

Christine Warloe mener også at barna må få prøve og feile litt selv, fordi det er slik de lærer.

– «Teenage Boss» har vist at det er først når barna får ansvar de lærer å ta ansvar. Det ganger ikke barnet hvis de aldri får prøve selv, forteller hun.

Hvis foreldrene løpende legger ut for barna, og gir de mer penger når lommepengene er brukt opp, kan de få inntrykk av at pengeflommen er ubegrenset.

– Om de erfarer at de må bli hjemme når alle vennene er på kino fordi det er slutt på lommepengene, vil de kanskje prioritere annerledes neste gang, tror hun.

Men sammen med ansvaret bør også den alvorlige praten om sløsing komme.

– Det er tilbud om forbrukslån overalt, gjerne på samme side som reklame for et nytt fancy gadgetprodukt i tilbudsavisen. Sammen med presset om nye klær, sminke og annet tilbehør, er det en giftig kombinasjon for dem som ikke har lært å stagge impulsene og kjenner konsekvensene av å ta dårlig valg, understreker hun.

Ikke vær for ettergivende. Hvis du alltid kommer barna til unnsetning, gjør du dem en kjempestor bjørnetjeneste.

– Jeg har sett mange eksempler der foreldrene har gitt etter i alle år, og ender opp med å måtte hjelpe dem i voksen alder. Det er slike ungdommer som havner i «Luksusfellen», advarer hun.

LES OGSÅ: Slik får du bedre studentøkonomi

Forklar hvor pengene kommer fra

DNBs forbrukerøkonom Silje Sandmæl har barn på fire og seks år, og mener en viktig ting er å fortelle dem hvor pengene kommer fra.

– De kan ikke tro at de kommer fra et hull i veggen, men at det er en inntekt mamma og pappa jobber for. Jeg forklarer dem at det koster å bo, at mat og klær koster penger, og at det er mange viktige utgifter i husholdningen, sier hun til NRK.no.

Hun tror foreldrene får mindre masing fra barna på småting som kjeks og bruks i butikken, dersom de vet at slike småkjøp går på bekostning av viktigere ting i husholdningen.

– Er de tørste forteller jeg dem at vannet i springen er gratis. Vil de ha en is, forklarer jeg at det er billigere å kjøpe en pakke med mange pin-up i butikken enn én is i kiosken, forteller hun.

LES OGSÅ: Har du gått i BSU-rentefella?

Start tidlig

Agnes Bergo, daglig leder i Pengedoktoren, anbefaler foreldre å snakke med barna om økonomi så tidlig som mulig.

– Det er lurt å venne barna til at det de ønsker seg må de vente på. Vil de ha en sykkel eller en kostbar leke kan de få det til jul eller bursdag, sier hun til NRK.no.

Det blir en forlengelse av at godteri får barna bare på lørdager, de må vente hele uken på denne ene godteridagen.

– De kan også tidlig lære at innsats kan belønnes, men at enkelte oppgaver skal utføres uten at de forventer å få noe for det.

Fra barna er seks eller syv år kan de gjøre ekstra oppgaver i hjemmet, som 20 kroner for å tørke bestikk eller 10 kroner for å gå ut tur med hunden, og spare de pengene til de har råd til det de ønsker seg.

– Jeg mener ikke at alle tjenester skal belønnes med penger, de må venne seg til at i en husholdning er det enkelte ting de skal gjøre for å bidra til fellesskapet, presiserer Bergo.

LES OGSÅ: Du har spart penger - du visste bare ikke om det

Ikke for mange detaljer

Fra barna er 12 eller 13 år kan dere snakke med dem om lån og bolig.

– Det er fint at de vet om dere eier eller leier, men ikke nødvendigvis hvor mye dere har i lån eller hvor mye dere tjener, sier hun.

Hvis dere forteller barna at mamma tjener 350.000 kroner og at boliglånet er på 1,5 millioner kroner, kan de blir skremt av det dersom de har tallforståelse.

– Det blir som med sykdom, du kan fortelle barna at mor er syk, men trenger ikke skremme dem med detaljene, sammenlikner hun.

Forklar gjerne at det er vanlig å leie først når man flytter hjemmefra, men at mange kjøper seg sin egen bolig etter flere år med sparing. Da tar de opp et lån de må betjene, som de betaler ned på hver måned.

– Det er også viktig at barna tidlig lærer at det koster å bruke lånte penger, og at du tjener på å spare penger.

LES OGSÅ: - Behold BSU-kontoen så lenge du kan

Sett fingeren på forbruket

Når barna blir eldre og kjøper ting selv, er det ekstremt viktig at de blir klar over hvor mye de kjøper og akkurat hva de bruker penger på.

– Jeg er ofte på videregående skoler og snakker om økonomi med elevene. Senest i dag hjalp jeg 50 elever å bli bevisst forbruket sitt, forteller Sandmæl fra DNB.

Ved hjelp av en sløsekalkulator fikk de se svart på hvitt hva de bruker penger på. Nesten ingen smurte seg matpakke, og de brukte titusener av kroner i skolens kantine hvert år.

– Den ene eleven brukte 7500 kroner bare på brus, men nå har han innsett at han kan drikke vann eller saft, eller kjøpe brusen til halv pris i butikken, legger hun til.

Sandmæl mener foreldrene må sette seg ned og spørre barna hva de bruker penger på, og rådgi dem deretter.

– Smører de matpakke hjemme, kan kantinepengene gå til sparing. Ungdommen jeg snakket med i dag hadde alle mange sparemål, men ingen av dem sparte. Husk at når du skal ut i boligmarkedet krever bankene 15 prosent egenkapital. Skal barna få til det må de starte sparingen tidlig, oppfordrer hun.

LES OGSÅ: Ønsk deg BSU-penger til jul

Kredittkort er kun til nødstilfeller

Barn bør ikke ha kredittkort, fordi de bør ikke bruke lånte penger som det koster mye å betale tilbake.

Det eneste unntaket er dersom de skal feriere alene eller dra på språkskole.

– Da kan de få med et kredittort som en sikkerhet, som kun skal brukes i nødstilfeller, for eksempel så de skal kunne komme seg hjem når som helst. Men de må vite at dersom kredittkortet brukes på andre ting, er det en utgift de må stå for selv, understreker Agnes Bergo.

Dette med kreditt skal folk ha stor respekt for, og barn må lære denne respekten fra de er små.

– Når det gjelder barn og sparing har jeg ikke tro på tvungen sparing, men de kan få vite ganske tidlig at pengene vokser i banken eller i aksjefond. Har dere flere barn kan dere gjerne ha en sparekonkurranse, for eksempel at det er om å gjøre å spare mest mulig frem til jul, avslutter hun.

LES OGSÅ: – Overraskende lett å regne ut din fremtidige pensjon