og
Fotografer Kjell Herning
og Silje Østmoe
Tilrettelagt for nett
av May Holme
Kunst gir helse
Ved Aker Universitetssykehus bruker kvinner i alderen 17 - 50 år kunstneriske uttrykk for å vinne kampen mot anorexi, bulemi og tvangsspising.
Den 29 år gamle Kristin Svendsen utviklet bulemi i begynnelsen av 20-årene. Etter mange års sykdom er hun i dag frisk. Hun mener kunstterapien reddet henne.
- Jeg fikk tidligere utløp for følelser ved å kaste opp. Jeg følte at jeg kastet opp mye av det jeg hadde inni meg av smerte og møkk. Da jeg begynte i kunstbehandling, og begynte å lage ting som var et uttrykk for det jeg følte, så tok dette bort behovet for å "bruke" mat.
Kunstterapien er sammensatt
Kunstterapi førte til dette bildet av Kristin Svendsen.
Kunstterapi tar i bruk elementer fra både psykologi og kunst. Gjennom maling, dikt og drama, skal pasientene arbeide med å komme nærmere de vonde følelsene, som ligger bak deres sykelige forhold til mat.
Å behandle mennesker med spiseforstyrrelser er en utfordring. Dette fordi de er så velfungerende utad. Det er vanskelig for en terapeut å få tak i problemet. For maten er ikke selve problemet, den er bare et symptom.
Å føle kontroll
Maten er det eneste en spiseforstyrret føler han eller hun har kontroll over.
- For en som lider av spiseforstyrrelser kan dette være den eneste måten å kontrollere omgivelsene på. Maten blir også en måte å døyve følelser, eller å slippe å kjenne på følelsene. Dette sier kunstterapeut Åse Minde.
Hun var pioner i faget, og har mer enn 20 års erfaring med å bruke kunstterapi i behandling av spiseforstyrrelser. I dag leder hun "Kunstterapienheten" ved Aker universitetsssykehus i Oslo.
120 000 lider av spiseforstyrrelser
I Norge er det i dag ca 120 000 mennesker som lider av spiseforstyrrelser. Vel 90 prosent er kvinner.
Et felles trekk for de ulike spiseforstyrrelsene er at pasientene har vansker med å forholde seg til kropp, mat og egne tanker og følelser. Men det handler egentlig ikke om mat.
Egenverdien måles
Årsaken til at noen utvikler en spiseforstyrrelse er sammensatt. Den økte kroppsfikseringen i samfunnet med det slanke kroppsideal som likestilles med vellykkethet, kan lede til at mange måler sin egenverdi i kropp og utseende. Det forskes også på om noen kan være genetisk utsatt. I mange tilfeller blir spiseforstyrrelsen et middel for å uttrykke og mestre psykiske problemer
Ord er vanskelige
Her har Kristin laget et bilde basert på melkekartonger fra mennesker hun er glad i.
Kunstterapeuten ser at mange pasienter opplever at ord blir utilstrekkelige for å beskrive følelsene de sliter med,. Da kan det være lettere å nærme seg problemet på et mer symbolsk plan.
- Jeg gikk til vanlig psykolog først, men det fungerte ikke, sier Kristin. - Jeg hadde ikke ord på hvorfor jeg hadde det vondt og slet i hverdagen. Jeg hadde ingenting å si, minnes Kristin. For henne ble det å bruke kunst forløsende. – Jeg kunne uttrykke hvordan jeg hadde det gjennom bilder og farger. Ordene kom etterpå , forteller Kristin.
Bilder først, så samtaler
Pasientene oppmuntres til å uttrykke følelser, tanker og opplevelse i bilder og formingsmateriale. Dette blir siden utgangspunkt for en dialog mellom dem og terapeuten. I tillegg til at pasienten selv utrykker seg kreativt, brukes også litteratur og drama for å nærme seg spiseforstyrrelsene. Det meste av denne delen av behandlingen foregår i gruppe.
- Pasientene opplever ofte en gjenkjennelse. Tanken er at kunsten gir en avstand til eget problem, som gjør at pasienten kan nærme seg kjernen i problemet mye lettere enn bare gjennom ord, sier terapeut Åse Minde.
Gode sjanser for å bli frisk
Spiseforstyrrelser er en lidelse med mange årsaker og uttrykk. Åse Minde mener derfor det er viktig med et fasettert behandlingstilbud. Mye av det som tilbys av behandling til denne gruppen er fokusert på symptomene for spiseforstyrrelsene. Dette er inntak av mat, og å gå opp i vekt. Mange som lider av sykdommen føler en stor amvibalens i forhold til å bli frisk og måtte legge på seg. Dette betyr endring og mangel på kontroll.
Det er avgjørende å være motivert for at man skal få en varig bedring. - Jeg er opptatt av at en skal "eie" hvert kilo en legger på seg. Vekt og mat er viktig, men det er ikke der vi begynner, sier Åse Minde. Tålmodighet og tid er kjempeviktig, og noen ganger må man som terapeut ha is i magen, sier hun.
Åse Minde har lang erfaring med behandling og mener det vikitgste er at det finnes håp. I de aller fleste tilfeller er det mulig å bli frisk
Tverrfaglig tilbud med kunstterapi i fokus
Tilbudet ved Aker er poliklinisk. Mye av behandlingen foregår som gruppeterapi, men det gis også tilbud om individuell behandling . Enheten er tverrfaglig og består foruten kunstterapeut også av psykolog, psykiater, ernæringsfysiolog og sykepleiere. Kunstterapi er hovedelementet i behandlingen, men pasientene tilbys også ernæringsveileding, og vanlig samtaleterapi.
Enestående og inspirerende
Kunstterapeut Åse Minde har lang erfaring i å bruke kunst for å hjelpe folk med spiseforstyrrelser.
Den medisinske oppfølgingen av pasientene gjøres i tett samarbeid med fastlege. Det utstrakte kunstterapitilbudet ved Aker Universitetssykehus er enestående i landet. Stadig flere behandlingssteder og sykehus tar i bruk kunst som en del av behandling for spiseforstyrrelser.
Haukeland sykehus i Bergen, Jessheimklinikken og Innherad sykehus; tilbyr i dag kunstterapi som en del av behandlingstilbudet for spiseforstyrrelser. Men stadig flere sykehus arbeider med å bygge opp kompetansen på dette området.
Nyttige lenker:
Kunstterapienheten ved Aker Universitetsssykehus
Interessegruppen for Kvinner med spiseforstyrrelser
Nettsted med informasjon om spiseforstyrrelser
Spiseforstyrrelser - fakta
Spiseforstyrrelser handler om å bruke mat, og kontroll av mat, som en midlertidig løsning og et uttrykk på forskjellige livsproblemer.
Anoreksi
Anoreksi kjennetegnes ved et sterkt nedsatt matinntak, og en sterk frykt for å legge på seg. Vekttap er derfor et tydelig symptom.
Bulemi
Bulemi kjennetegnes ved hyppige perioder med overspising uten at det er knyttet til fysisk sult. Store mengder av mat eller godterier inntas, for så å kvitte seg med maten ved hjelp av å kaste opp, faste, ved fysisk trening, eller ved bruk av avføringsmidler eller andre legemidler. En bulemiker kan være både tynn , tykk eller normalvektig.
Tvangsspising
Her er kjennetegnet ukontrollerte overspisinger, men dette skjer uten oppkast eller annen renselse etterpå. Personen er vanligvis overvektig. Heller ikke her er overspisningsepisodene knyttet til fysisk betinget sult. Mange tvangsspisere går stadig på slankekurer for å holde vekten nede.
Spiseforstyrrelser rammer kvinner og menn i alle aldre, men unge kvinner utgjør den største gruppen. Kvinner utgjør 90 prosnet av dem som har lidelsene.
Bulemi og tvangsspising rammer flest, og ca. 10 prosent har anorexi. Spiseforstyrrelser er knyttet til en høy helserisiko, også fysisk. Mangelsykdommer, store tannskader, ødelagt fordøyelse, tap av menstruasjon og underærnering bør nevnes. I fem prosent av tilfellene fører spiseforstyrrelser til dødsfall. Dette hender oftest ved anorexi. Det skjer enten på grunn av underernæring, hjertestans eller ved selvmord.