Kan ha kreft uten å vite det

Hopp til innhold

To år er gått siden Helse- og omsorgsdepartementet startet en forskningsstudie om masseundersøkelser (screening) som kan redusere risikoen for tarmkreft. I Norge er dette den vanligste kreftformen som rammer begge kjønn.

Nesten 4000 personer rammes årlig, og rundt 40 prosent dør av sykdommen innen fem år. Jo tidligere kreften oppdages, jo større er mulighetene for effektiv behandling.

Omtrent 40.000 personer har til nå fått tilbud om screening for tarmkreft. Halvparten har takket ja til å delta. Hos omtrent 70 av dem har legene funnet kreft.

Ytterligere et par hundre har fått påvist polypper, som er forstadiet til tarmkreft.

LES OGSÅ: Vi drikker på oss kreft

Håper på flere deltakere

– Blant dem som har valgt å ikke delta, er det nærliggende å tro at et tilsvarende antall, kanskje inntil 70 personer, har sykdommen uten å vite om det, sier lederen for screeningprosjektet, Thomas de Lange i Kreftregisteret til NRK.no.

Han er likevel ikke direkte misfornøyd med oppslutningen så langt.

– At omtrent halvparten er villige til å delta i screeningen, er som forventet. Internasjonalt er dette en god oppslutning, men vi hadde håpet at enda flere ønsker å delta, sier de Lange.

Antallet tilfeller av tarmkreft har økt kraftig de siste tiårene, og økningen er større i Norge enn i resten av Norden.

Forekomsten i Norge er den niende høyeste i verden. Dette er noe av bakgrunnen for at myndighetene nå tester ut masseundersøkelse for tarmkreft.

LES OGSÅ: Leger må bruke finger'n for å oppdage kreft

Tilbud til de over 50

Pilotprosjektet omfatter kvinner og menn i alderen 50–74 år i Østfold, Asker, Bærum og Buskerud-kommunene Hole, Lier, Ringerike, Hurum og Røyken. Fram til 2016 vil 140.000 tilfeldig utvalgte personer bli invitert til å delta i screeningen.

Selv om studien varer til 2016, kan det allerede i år bli avgjort om denne typen masseundersøkelse skal bli et tilbud til alle over 50 år.

– I dag er lange ventelister og dårlig kapasitet for denne typen kreftundersøkelser en beklagelig stor utfordring for helsevesenet, sier Thomas de Lange.

– Hvis man skal klare å starte et nasjonalt screeningprogram rett etter at forsøksperioden er over, må det tas en beslutning allerede i år slik at man får tid til å øke ressursene, sier han.

Dette handler både om penger, og om å opprettholde god kvalitet på screeningen. Hvis masseundersøkelser blir en fast landsomfattende ordning, må det blant annet utdannes tilstrekkelig med helsepersonell slik at ventelistene kan kuttes kraftig ned.

LES OGSÅ: - Aspirin kan forhindre kreft

To metoder

Prosjektleder og lege Thomas de Lange er nå i gang med å starte opplæring på Oslo universitetssykehus av dem som skal utføre tarmundersøkelsene i framtida.

Kreftscreeningen foregår på to ulike måter. Halvparten av deltakerne får tarmen undersøkt ved hjelp av et kikkertinstrument. Med instrumentet kan legen fjerne polypper og ta vevsprøver av eventuelle svulster.

Den andre metoden er å teste avføringen for usynlig blod, som kan være et signal om sykdom. Denne testen reagerer kun på humant blod. En rå biff vil altså ikke gi utslag.

57 prosent av dem som så langt er invitert til å delta i blodundersøkelsen har takket ja, mens 50 prosent har gjennomgått en kikkertundersøkelse.

– Pilotprosjektet skal vurdere hvilke aldersgrupper som bør få et screening-tilbud og hvor ofte de bør få det, samt hvilken type undersøkelse som får best oppslutning og er mest regningssvarende, forteller de Lange.

LES OGSÅ: Hva betyr maten for risikoen for å få kreft?

Tilfeldig utvalg

Flere land har allerede innført masseundersøkelser som et fast tilbud til den godt voksne delen av befolkningen.

– Men andre land har ikke gjort dette like systematisk som vi gjør nå. Vi har valgt en strengt vitenskapelig innfallsvinkel som forhåpentligvis gir et klart svar på hvilken screeningmetode som eventuelt bør innføres, sier Thomas de Lange.

En viktig forutsetning for studien, er at deltakere og testmetode velges tilfeldig fra Folkeregisteret. Bare på den måten får man et representativt utvalg som gjør at de to undersøkelsesmetodene kan sammenlignes.

– Selv om vi håper på flere deltakere, kan man altså ikke melde seg på, forteller de Lange.

– Vi får mange telefoner fra folk som ønsker å være med. Noen fastleger har til og med henvist pasienter til oss. Alle disse får avslag, fordi deltakerne altså må være trukket ut tilfeldig. Men vi ønsker at flere av dem som får tilbudet takker ja, sier han.

– Hvor sikre er testene?

– I den medisinske verden er det alltid en viss grad av usikkerhet. Tarmene har mange folder, krinker og kroker som gjør dette til en krevende oppgave. Noe av det viktigste er at legen er dyktig, at ingenting blir oversett, sier de Lange.

– Hvorfor øker denne kreftformen i Norge?

– Det vet vi ikke. Man mange eksperter tror at livsstil er en faktor. At vi spiser mer rødt kjøtt nå enn tidligere kan være en av årsakene.

– Hva skjer hvis undersøkelsen avdekker noe mistenkelig?

– Ved kikkertundersøkelse kan polypper, som er forstadiet til kreft, enkelt fjernes fra innsiden av tarmen. Hvis kreft blir påvist, er behandlingen kirurgi som eventuelt suppleres med cellegift eller strålebehandling, forteller de Lange.

LES OGSÅ: Unge jenter skulker kreftsjekk

Viktig med tidlig diagnose

Thomas de Lange understreker betydningen av å oppdage eventuell kreft tidlig:

– Det gjør muligheten for helbredelse mye større. Utvikling av tarmkreft tar lang tid. Når symptomene dukker opp, har sykdommen kommet langt. Da er spredningsfaren stor, og behandlingen mye mer komplisert.

Legen forteller at tarmkreft er veldig lite sannsynlig hos personer under 50 år, og spesielt hos dem som er 40 år eller yngre. Derfor er massescreening kun aktuelt for 50-åringer og oppover.

– Men folk med alvorlig sykdom, for eksempel uhelbredelig kreft eller omfattende hjerte- eller lungesykdom, vil ikke ha nytte av screeningen. De bør kontakte sentrene før de eventuelt tar tester eller kommer til time, sier de Lange.