1. Hva er hår?
Hår er proteiner. Selve håret er dødt, det er hårsekken som er produksjonsbedriften. Det er den som produserer det døde proteinmaterialet.
2. Hvilken funksjon har håret?
For det moderne mennesket har håret først og fremst en sosial funksjon. Det har å gjøre med hvor attraktive vi er, og for mange mennesker betyr det veldig mye. Tenk bare på frustrasjonen hos de som mister håret. I praksis har håret også en viss solbeskyttende funksjon. De som mangler hår, får lettere hudkreft i dette området.
3. Hvor sterkt er håret?
Håret er en fantastisk konstruksjon. Når man ser på det i mikroskop, ser man at det er laget som en vaier. Det inneholder svovelbindinger som gjør det veldig sterkt. Keratinlagene i håret er også spesiallaget. De ligger som takstein utenpå hverandre, og det gjør at det er godt beskyttet mot slitasje fra vasking, hårtørking, vær og vind.
4. Vokser håret raskere når vi barberer det bort?
Nei, men det kan nok kjennes stivere idet det vokser opp. Det er ingen signaler fra tuppen av håret og inn til hårsekken.
5. Men hvordan vet håret nøyaktig hvor langt det skal vokse?
Det er genetisk bestemt hos hvert enkelt menneske. På hodet kan vi si at vekstfasen i gjennomsnitt varer rundt 1000 dager, men det er store variasjoner rundt om på kroppen.
6. Hvorfor sliter noen med å få langt hår?
Håret vokser i faser. Omtrent 90 prosent av hodehåret er til enhver tid i en vekstfase. Denne perioden varierer fra to til seks år, og da vokser håret i gjennomsnitt en centimeter i måneden. De resterende ti prosentene er i en hvilefase som varer to–tre måneder. Når hvilefasen er over, faller hårene av. Det er helt normalt å miste rundt 100 hårstrå hver dag.
7. Finnes det etniske grupper med liten eller ingen hårvekst?
Det er det ikke gjort så mange studier på, men vi vet at for eksempel indianerne har dårlig med skjeggvekst.
8. Er det noe som kan få håret til å vokse fortere?
Ja, veksthastighet har med hormoner å gjøre, og hormontilskudd finnes jo. Forholdet mellom hårvekst på kroppen og på hodet henger ikke sammen. Det som kan få hodehåret til å vokse raskere, kan gjøre at kroppshåret vokser saktere, og omvendt.
9. Hvorfor får vi grått hår?
Håret mister gradvis pigmenter etter hvert som vi blir eldre. Gråningen starter vanligvis i midten av 30-årene hos europeere, i slutten av 30-årene for asiater og i midten av 40-årene hos afrikanere. Gråningen starter i tinningene og sprer seg til kronen og senest til nakken. Skjegg og hår ellers på kroppen grånes senere. Det er arv som bestemmer når de første grå hårene kommer. De er lettest å se hos mørkhårede, men starter nok tidligst hos de med lyst hår.
LES OGSÅ:
10. Er det sant at du får grått hår av å bekymre deg mye?
Det er beskrevet tilstander der personer har fått grått hår over natten, men det er vanskelig å finne ut om det skyldes stress og bekymring. Det vi vet er at personer som er disponert for store håravfall, kan risikere at håret plutselig mister pigmenteringen og blir hvitt. Da vil også gjenveksten være lysere enn det håret man hadde tidligere.
11. Har det betydning for hårets kvalitet hvilken sjampo man bruker?
Nei, det betyr svært lite.
12. Det sies at håret på Harald Hårfagre vokste etter hans død. Er det mulig?
Nei.
----------
Ekspert: Overlege Cato Mørk ved hudavdelingen på Rikshospitalet