Gå ikke ut på isen uten disse fire redskapene

Vi er i en tid der mange er fristet til å spenne på seg skøyter eller ski og suse over frosne tjern. Men for å kunne få maksimalt utbytte av naturens vakre omgivelser, er det viktig at du har god kunnskap om isen. Selv om den virker trygg, kan armer og ben havne i kaldt vann før en vet ordet av det. Dersom uhellet skulle inntreffe, ligger du bedre an med riktig utstyr.

– Selv om det virker ulogisk, er det som regel isen på midten av vannet som er tykkest. Vannet som renner ned fra skogen smelter isen langs vannkanten, sier Oddvin Lund, fagsjef i Den norske turistforeningen til NRK.no.

I over 20 år har Lund drevet med issikring. Det viktigste redskapet når en skal bevege seg på usikker is, er uten tvil isstaver. For hvert skritt is-entusiasten tar, kjører han stavene hardt ned i den knakende isen på Syverudtjern i Sørmarka. Skal du oppholde deg på isen, bør du først ta deg en runde og sjekke at isen er trygg på alle områder.

– Kort sagt må all is undersøkes ved å lage hull i den med isstaver. Dersom den tåler en ordentlig støyt, er det som regel trygt å bevege seg utpå. Stavene er som skøyteåkerens følehorn. De måler isens bæreevne, uansett hva slags is det er og uansett om det er snø på isen eller ikke.

• Se også hvordan du effektivt kan jogge ute om vinteren.

Det nødvendige utstyret

I tillegg til stavene, bør du alltid ha dette utstyret med deg før du beveger deg ut på isen:

Ispigger med fløyte. Disse henges rundt halsen slik at de lett kan gripes om du havner under isen. Piggene kjøres inn i isen, og fungerer som håndtak for å heise deg opp av vannet. Fløyten brukes for å tilkalle hjelp.

Redningsline. Havner du under isen, må denne være lett tilgjengelig slik at den kan kastes opp. Linen festes i ryggsekkens ytterlomme, og festes med karabinkrok fremme i sekkens reim.

Ryggsekken skal fungere som en flytevest, og bør inneholde tørt skift, håndkle og mobiltelefon i en vanntett pose. Oppblåste pappvinposer nederst i sekken kan være en fordel for å få sekken til å flyte godt. Fest ryggsekken tett til kroppen, og stram til med reimer. Det er en fordel om ryggsekken har reimer som går rundt lårene eller under skrittet.

Lund anbefaler også kne- og albuebeskyttere, eventuelt hjelm til de som går på skøyter.

I det siste har utstyret blitt lettere tilgjengelig i norske sportsbutikker. Ispiggene og redningslinen er det som er lettest å få tak i, og ligger på rundt 200 kroner hver. Isstaver er mer problematisk å anskaffe seg, men er tilgjengelige på en rekke svenske nettsider.

– Har du ikke isstaver, er det mulig å bruke skistaver eller øks. Av disse er absolutt øks å anbefale, da skistaver ikke tåler like mye, sier Lund.

Ikke like nødvendig på ski

Går du på ski over frosne tjern, trenger du nødvendigvis ikke alt utstyret som er nevnt over. Likevel er det essensielt å holde seg til løyper som er tråklet opp.

• Se Truls lære seg skiskøyte-teknikk i mandagens Puls-sending.

– Selv om det er mindre sannsynlig at en går gjennom isen med ski på, er tilfellet mye verre hvis det først inntreffer. Å komme seg opp med ski på beina, er svært problematisk. I tillegg har en som regel dårligere kontroll på hvordan isen er hvis du har ski på beina. Derfor anbefaler jeg alltid å ha med en øks i ryggsekken slik at isen kan testes underveis, sier is-eksperten.

I tabellen over ser du en oversikt over hvor tykk isen bør være før du beveger deg utpå. Dette er gitt at du har riktig utstyr, og gode rutiner.

Faktorer som gir lavere bæreevner er blant annet saltvann. Salt-is eller sjøis er mer elastisk, og gir fra seg frese- og knirkelyder når den er tynn.

– Hvis det er snø på isen bør en også være obs. Isen under snøen kan være svakere siden snøen isolerer og hemmer isvekst. Luftbobler er også noe som kan gjøre isen svakere, sier Lund.

Styr unna hvis siv, vindbrønner, bro, brygger og trær stikker opp av isen. I tillegg kan steder med økt strømning skape usikker is.

– Hvis en går i gruppe, er det viktig å ikke gå for tett. Da kan det bli for mye tyngde på ett punkt, sier Lund.

Dersom du skal være så uheldig å gå gjennom isen, er det viktigste å ikke få panikk. Blås i fløyten, bruk ispiggene og kast ut redningslinen. Her er det vesentlig at turkameraten din står på trygg is mens vedkommende hjelper deg opp. Dra deg opp mens du er så strak som mulig i kroppen. Bruk albuene først, og sleng det ene beinet opp på land. Lund fraråder sterkt å dra på is-turer alene.

Beredt på is-redning

Hittil i år har brann- og redningsetaten i Oslo hatt tre hendelser der de har rykket ut til uhell på isen. I og med at årets issesong har vært noe amputert grunnet usedvanlig milde temperaturer, er dette færre hendelser enn det har vært de tidligere årene. Likevel er etaten beredt på flere tilfeller i år.

Fjorårets issesong bød på 13 utrykninger fra etaten. Fagansvarlig i redningsdykkertjenesten ved Briskeby brannstasjon, Henrik Litland, sier det er flere årsaker til at folk går gjennom isen.

– Vi har hatt flere tilfeller der ski- og skøyteløpere går gjennom isen. Som regel har folk manglende kunnskap om hvor isen er trygg og ikke. Mange har heller ikke det utstyret som kreves, sier Litland.

Scenarier der hunden går gjennom isen er ikke uvanlig. Eieren kan raskt selv bli et offer hvis vedkommende prøver å redde kjæledyret sitt.

– I tillegg er barns lek på is representert i statistikken. Dette har riktignok ikke vært tilfeller for oss de siste to sesongene.

• Les også hvordan du kan redde liv.

Ring nødetatene snarest

I de fleste tilfellene har dykketjenesten også vært nødt til å iverksette innsats. Redningsdykkerne har drakter og pusteutstyr som gjør at de trygt kan ferdes på usikker is.

– Oslo brann- og redningsetat har drukningsberedskap på vakt til enhver tid. Minimum skal det alltid være fire redningsdykkere på vakt, men ofte er det flere, sier Litland.

Han understreker at det er svært viktig å varsle nødetatene tidlig dersom en ulykke på isen skulle inntreffe.

– Ring heller en gang for mye enn en gang for sent. Det er viktig at vi får god informasjon om hendelsessted og om hvor mange personer som er involvert.

• Se også at prisnivået på strøm vil holde seg stabilt i vinter.