Hopp til innhold

Her får Luca (2) mat gjennom et hull i magen

Da Luca ikke klarte å få i seg mat uten å kaste opp, ble foreldrene livredde. Men så gjorde legene noe som trolig reddet livet til den lille jenta.

Luca klarte ikke å få i seg mat uten å kaste opp. Løsningen ble å gi næring via en slange gjennom et hull i magen.

SE VIDEO FRA NRK PULS: Bare to uker gammel sluttet Luca å spise. Nå får hun næring gjennom et hull i magen. (Foto/video: Tora Krogh)

Ingenting tydet på at noe var galt med nyfødte Luca. Hun ble født til termin. Hun spiste godt og oppførte seg som de fleste andre nyfødte. Men to uker etter fødsel begynte hun å kaste opp. Mye. Hver dag. Hele tiden.

– Hun kunne kaste opp 12 ganger i døgnet. At barnet ikke spiser – og da mener jeg virkelig ikke spiser – er veldig, veldig frustrerende, sier moren Karoline Andrea Skjellum, til NRK Puls.

Vi ville jo ikke at hun skulle ha et hull i magen, men vi følte ikke vi hadde noe valg. Jeg tror hun rett og slett kunne ha dødd.

Karoline Andrea Skjellum, moren til Luca

Hun beskriver de første ukene og månedene som noe av det tøffeste hun har vært gjennom.

– Du kan tenke deg: Du har nettopp født og er stort sett sliten. Og så går du rundt og bærer på en unge som bare skriker og ikke spiser.

Knappen ble redningen

Det ble mange turer til både legevakt og sykehus de neste månedene. Legene prøvde å finne ut hva som var i veien, men foreldrene fikk aldri noe klart svar. Legene måtte finne en annen måte å mate den lille jenta på.

– Hun fikk operert inn en «knapp» – eller et hull i magen som gjør at man kan mate henne med slange direkte inn i magesekken, sier moren.

Hun mener beslutningen reddet livet til datteren.

– Vi ville jo ikke at hun skulle ha et hull i magen, men vi følte ikke vi hadde noe valg. Jeg tror hun rett og slett kunne ha dødd.

Lucas mødre

Lille Luca sammen med mødrene Sandra Welin (t.v) og Karoline Andrea Skjellum.

Foto: Lars Karelius Noer / NRK

Trener på å spise normalt

I flere måneder måtte Luca få mesteparten av næringen gjennom slangen. Og det ga resultater: Hun sluttet å kaste opp og begynte så smått å prøve seg på vanlig mat.

– Men hun spiste for lite, selv om hun elsket maten. Vi prøvde å introdusere noe som kanskje så litt spennende ut, i håp om at hun skulle spise mer. Men nei. Var hun mett, så var hun mett. Og mett kunne hun bli på bare en pastabit.

Nå er Luca to år gammel. Fortsatt må hun få noe næring gjennom hullet i magen. Legene vet foreløpig ikke hvor lenge hun må gå med knappen. Men moren er optimistisk.

– Jeg tror nok hun kommer til å skjønne at hun må spise for å overleve. Hun er jo egentlig helt frisk.

Flere barn som ikke spiser

Det nasjonale kompetansesenteret for barn med spise- og ernæringsvansker har nå fått en økning av henvendelser fra foreldre som trenger hjelp til å få barn til å spise.

Ingrid B Helland

Ingrid B. Helland, overlege ved Oslo universitetssykehus.

Foto: Lars Karelius Noer / NRK

– Vi får henvist flere, men vi vet ikke om det skyldes om man er mer observant eller om det er en reell økning, sier overlege Ingrid B. Helland ved Oslo universitetssykehus.

Årsakene til at et barn spiser lite eller svært selektivt kan være mange og komplekse. Det kan starte med en fysiologisk årsak, at de opplever et ubehag ved å spise eller ikke får det til.

– De kan for eksempel være født for tidlig eller ha vært alvorlig syke tidlig i livet. Andre kan ha misdannelser i ansiktet, munnen eller svelget som gjør det vanskeligere å spise. Noen kan ha allergier eller sykdommer i mage eller tarm som påvirker appetitt og spising, sier Helland.

En annen vanlig årsak er det som kalles «gastroøsofagal refluks».

– Det betyr at surt mageinnhold kommer opp i spiserøret og gir smerter. Barn med nevrologiske sykdommer og forsinket utvikling har også gjerne forsinket spiseutvikling. Og noen ganger vet vi ikke hva årsaken er, forklarer overlegen.

Vekstkurven som avgjør

Gislaug Moe Gimse

Gislaug Moe Gimse, klinisk ernæringsfysiolog ved Nordre Aasen habiliteringssenter.

Foto: Lars Karelius Noer / NRK

Det er nok ikke uvanlig at foreldre bekymrer seg over hvor mye og hva barnet deres spiser. I de fleste tilfellene er det ikke grunn til alvorlig bekymring.

– Spiser de lite en dag eller en uke så tar de fleste det igjen senere, sier klinisk ernæringsfysiolog Gislaug Moe Gimse ved Nordre Aasen habiliteringssenter i Oslo.

Hun jobber i et team som lærer barn å spise. Hennes erfaring er at spesielt etter at barnet har fylt to år, er det naturlig at det ikke vil spise i en liten periode.

For å vurdere om det er reell grunn til bekymring må man se på vekstkurven til barnet, målinger av vekt over tid, gjerne noen måneder.

– At man spiser lite i perioder er normalt, men det er ikke normalt å flate av på vekstkurvene. Er du bekymret, bør du dra en ekstra gang på helsestasjonen for å måle. En måling er imidlertid ikke nok, men det er viktig å få støtte fra helsepersonell, slik at man ikke står alene, sier ernæringsfysiologen.

Mer om barn som ikke spiser på Puls på NRK 1 mandag klokken 19.45.

TV og radio

Tonnevis av møbler kastes hver dag. Kan Trygve Slagsvold Vedum og Christian Strand pusse opp barneskolen til Trygve med møbler NAV har dumpa?
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.
Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)