Hopp til innhold

Her er den nye hagetrenden

Med et insekthotell i hagen går pollineringen lettere, og du bidrar til bevaring av det biologiske mangfoldet. – Hotellene er både nyttige og artige, sier botaniker som slår et slag for den nye hagetrenden.

Død ved og gamle hule trær er blitt mangelvare mange steder i norsk natur. Lite blir for eksempel liggende igjen etter snauhogst. Det må insektene ta støyten for.

– Det er blitt færre insekter fordi de har færre plasser å legge eggene sine på. Med et insekthotell i hagen kan du hjelpe de små nyttedyrene til et bedre liv, sier botaniker og universitetslektor Kristina Bjureke på Naturhistorisk museum i Oslo til NRK.no.

Et insekthotell er rett og slett et sted der bier, humler og veps kan legge boplassene sine.

Både pensjonat og luksushotell

Et femstjerners luksushotell består av hule stengler og kvister fra flere ulike planter, samt stokker og murstein med avlange hulrom.

Insekthotell

Du kan kjøpe enkle ferdiglagde insekthoteller. Men pass på at åpningene ikke er for store.

Foto: Tor Risberg / NRK

Plassert på riktig sted, vil hotellet tiltrekke seg mange langveisfarende gjester.

Du kan gjerne satse på enklere pensjonat-varianter, men da vil gjestelisten bli mindre allsidig.

En rekke utenlandske nettbutikker selger insekthoteller ferdige til bruk. Men også i Norge er salget i ferd med å komme i gang for alvor, både i butikk og på nettet. For dette ser ut til å bli en ny trend i hagen.

Hotellene er nyttige ikke bare for smådyrene. Også hageeiere kan ha stor glede av dem.

– Flere insekter gir mer pollinering. Vellykket pollinering fører til befruktning av plantene, og nye frø. De kan man enten legge rett i jorda, eller så på et senere tidspunkt, forteller Kristina Bjureke.

Nyttig for epletrær

Store fargerike hageplanter er ofte pollinert av insekter, og et hotell eller to i nærheten kan være nyttig. Et insekthotell øker også sannsynligheten for at epletrær blir pollinert, ifølge universitetslektoren.

Hun slår dessuten et slag for gleden ved å være hotelleier. – Hotellet kan være et dekorativt innslag i hagen, der det er spennende å observere alt som skjer fra dag til dag. Mange vil sette pris på gleden ved å vite at man bidrar til det biologiske mangfoldet.

– Og veps er utrolig vakre. Husk at det slett ikke er alle arter som stikker oss mennesker, sier hun.

Slik bygger du

Detaljer fra et insekthotell

I trestokker og murstein borer du avlange hulrom, og supplerer med hule stengler og kvister fra takrør-planten, hyll, bambus og kvann.

Foto: Tor Risberg / NRK

Et ideelt insekthotell for norske forhold består av trestokker og noen gamle murstein som du borer åtte–ti centimeter lange hulrom i.

– Diameteren på hulrommene bør være både fire, seks og åtte millimeter, sier Bjureke.

Større insekter lenger sør i Europa gjør at «hotellrommene» er bredere der. Derfor kan det være bedre å bygge sitt eget insekthotell enn å kjøpe ferdiglaget fra utenlandske nettbutikker, mener botanikeren.

Og så er det morsomt å lage det selv. Da blir du hotellsjef på alvor.

– Innimellom stokkene og mursteinene legger du hule strå av takrør, et gress som noen litt feilaktig kaller siv. Takrør vokser ved kysten og ved næringsrike innsjøer i lavlandet. Når de har tørket etter blomstringen, er de perfekte for insekter som skal legge egg.

– Bruk også kvister av hyll. De har en myk hvit marg der insekter graver seg inn for å legge egg. Bambuspinner og stengler av skjermplanten kvann hører også med, sier Bjureke.

Jo flere typer hule rør og kvister du bruker, jo flere insektarter vil hotellet tiltrekke seg.

Hotellrom med leire

Humla har travle dager

Et insekthotell i hagen kan gi fart på pollineringen.

Foto: Aud Graadal

Hotellet bør også utstyres med noen små leirklumper her og der.

– Insektene tar med seg litt leire inn i hulrommet, og lager en celle rundt egget. Det blir gjerne seks–åtte slike celler på rad og rekke. Der mates larvene fra bier og humler med pollen, mens vepsene serverer andre insekter og edderkopper, forteller Kristina Bjureke.

Det enkleste hotellet er en hermetikkboks (ta av papiret på utsiden) med kvister av hyll og bambus. Men bruker du fantasien, kan du med enkle midler lage løsninger som blir en fryd i hagen.

– Det aller viktigste er plasseringen, forteller Bjureke.–Insekthotellet skal stå lunt og solfylt, gjerne foran en vegg. Gjestene setter pris på sol og varme!

– Hvis ingen sjekker inn på hotellet, bør du flytte det til et sted med mer sol og mindre vind.

– Og så må det være planter i nærheten. En blomsterhage er midt i blinken, men også i bymiljøer er hotellene viktige. Men ikke akkurat på Karl Johans gate. Der er det andre overnattingssteder som gjelder, sier hun.

Gjestene lever alene

Bjureke understreker at insekthoteller ikke bør males eller lakkeres. Det kan gjøre at gjestene blir skeptiske.

Hotellet er et tilbud til såkalt solitære insekter. Det vil si ville og naturlig forekommende arter som lever alene og ikke samles i store samfunn. Et insekthotell er altså ikke et hjelpemiddel for birøktere.

Bier, humler og veps legger eggene sine i løpet av våren og tidlig sommer. Om et par uker ventes det et yrende liv i kriker og kroker i de stadig flere insekthotellene rundt omkring i landet.

TV og radio

Tonnevis av møbler kastes hver dag. Kan Trygve Slagsvold Vedum og Christian Strand pusse opp barneskolen til Trygve med møbler NAV har dumpa?
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.
Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)