Mange kutter ut melk unødvendig, mener ernæringsfysiolog Vibeke Landaas.
– Melkeallergi er en sjeldenhet hos voksne, slår klinisk ernæringsfysiolog Vibeke Landaas ved Rikshospitalet fast.
Selv om 2-3 prosent får melkeallergi i løpet av livet, er det som regel småbarna som blir allergiske - og de fleste vokser det av seg.
– De fleste voksne som reagerer på melk, er ikke allergiske. Som regel er det da snakk om en laktoseintoleranse, altså at man kan reagere på melkesukker, forklarer hun til NRK.no.
Vi er uvanlige melkemennesker
Ute i verden er laktoseintoleranse svært vanlig. Det at voksne kan drikke melk uten å reagere på det, er faktisk typisk for oss nordboere.
– I Asia, Sør-Amerika og Afrika blir 80-90 prosent laktoseintolerante med alderen. I Norge gjelder dette bare noen få prosent. Det vanlige her er å tåle melk hele livet, forteller fagsjef Helle Stordrange Grøttum i Astma- og allergiforbundet.
– Laktoseintoleranse går rett og slett ut på at man mangler eller har lite av et enzym i tarmen som spalter melkesukker. Melkesukkeret, laktosen, må spaltes for at kroppen skal ta det opp. Blir det ikke spaltet, kan man få diaré, luft, magesmerter og kvalme, forteller Grøttum.
Fordelen med laktoseintoleranse, er at det er ulikt nivå av melkesukker i melkeprodukter. Derfor trenger man ikke kutte ut all melk.
Dropper melka unødvendig
Forskjellen på melkeallergi og laktoseintoleranse er stor.
– Ja, hvis man har melkeallergi, er man allergisk mot proteinet i melka og vil reagere på alle melkeprodukter. Laktoseintolerante vil reagere på noe og tåle annet, sier Vibeke Landaas.
Oversikt over matvarer som har mye og lite melkesukker:
– Har man en laktoseintoleranse, vil man vanligvis ikke kunne spise laktoserike matvarer som brunost og prim, mens gulost vil være helt uproblematisk. Man vil typisk også bli dårlig i magen av å spise bløtkake, is eller fløtesaus, forteller Landaas.
Kan øke toleransen
En god nyhet er at det også er mulig å påvirke kroppen i positiv retning hvis man har en laktoseintoleranse.
– Hvis man sakte trapper opp inntaket av laktose, ser det ut til at man kan påvirke terskelen for når magen reagerer, forteller Landaas.
Dette forutsetter at man først har trappet ned nivået slik at symptomene har gitt seg.
– Men intoleransen er genetisk, så nivået av laktaseenzymet vil alltid være relativt lavt, understreker hun.
Dersom man reagerer kraftig på små mengder laktose, finnes det også tabletter man kan ta ved spesielle anledninger, for eksempel hvis man er invitert på middag. Tablettene inneholder enzymer som spalter melkesukkeret.
