Denne gjemmer seg for gressklipperen

Selv om den både er spiselig og fargerik, er løvetann en uønsket gjest i mange norske hager. Og den er smart.

På frimark, i grøftekanter og på plener som ikke klippes, vil løvetannbladene vokse oppover. Men når gressklipperen tas i bruk, flater de ut og legger seg tettere ned mot bakken. På den måten blir gressklipperen lurt av den gjenstridige løvetannen.

I likhet med skvallerkål, er løvetannen blant hagens mest hissige og forhatte ugressplanter. Den kan raskt ta overhånd, og er vanskelig å bli kvitt. Men det finnes gode råd.

LES OGSÅ: Slik holder du hagen i sommerform

Lavt vekstpunkt

- Dette er en plante med uvanlig lavt vekstpunkt. Derfor løser du ikke problemet ved å klippe plenen. Riktignok kutter du blomstene, men ikke vekstpunktet. Løvetannen vil raskt skyte nye skudd og komme tilbake få dager etter at den er klippet, forteller gartner og kommunikasjonssjef Liv Opsahl i Hageselskapet til NRK.no.

Rådet hennes er å fjerne hver enkelt plante med et løvetannjern, et lukeredskap formet som en tynn pinne.

- Luk hver enkelt plante, og få med mest mulig av røttene. Gjør du dette skikkelig gjennom en sesong eller to, bør mye av problemet være løst, sier Opsahl.

• LES OGSÅ: Slik blir du kvitt mosen

Ta ondet med rota

For de fleste hageeiere er løvetann et irriterende ugress fordi den sprer seg så lett, og fordi den etablerer seg på bekostning av plengresset.

Poenget med løvetannjernet er å få løsnet jord slik at hele rota kan fjernes.

- Hvis bare litt av røttene blir sittende igjen, er du i grunnen like langt. Da vil planten begynne å vokse igjen, forteller gartneren.

Når løvetannen er full av flyferdige frø, er det ekstra dumt å kjøre over med en gressklipper. Da risikerer man å gjøre problemet enda større, fordi klippingen gjør spredningen mer effektiv.

- Det beste er da å knipe av blomsten og putte alt i lomma eller i en pose slik at frøene ikke sprer seg. Så fjerner man hele rota. Deretter kan man klippe, sier Opsahl.

De fleste ugress har et avansert rotsystem som lett tilpasser seg forholdene i hagen og utnytter de mulighetene som finnes. Det er en av grunnene til at de nettopp kalles ugress.

– Og det er derfor ugresset er så vanskelig å bli kvitt. Det beste man kan gjøre er å grave opp røttene så snart nye vekster dukker opp.

- Da vil ugresset få stadig mindre spillerom, og problemet blir ikke så dominerende. Men ofte skal det mye innsats til for å bli kvitt det én gang for alle. Med skvallerkål er det spesielt vanskelig, forteller Liv Opsahl.

• Få flere tips i Planteguiden på NRK.no

Irriterende skvallerkål

I likhet med løvetann, er skvallerkålen en stor utfordring for mange hageeiere.

Planten kan bli opptil én meter høy, er svært utbredt og sprer seg raskt. Hovedproblemet er at den tar overhånd og kan ødelegge vilkårene for andre vekster.

Skvallerkål gjør størst ugagn i bed og grønnsakhager der man ikke klipper gress, i motsetning til løvetann som er plenens fiende.

Den vokser ikke like lavt som løvetann, men er like seiglivet på grunn av de avanserte røttene.

- Har man først fått skvallerkål på tomta, er det vanskelig å bli kvitt den for godt. – Men det viktigste er å fjerne alt både over og under jorda. Hele rota må bort når den skal bekjempes, forteller gartneren.

- Mange bruker kjemiske midler fordi manuell fjerning oppleves som et slit. Hvor lurt er det?

- Det kommer an på hvilke kjemikalier man bruker og hva problemet er, sier Opsahl. Hun forteller at det finnes plantevernmidler mot løvetann som dreper alt som ikke er gress på plenen.

Ingen garanti

- Men det kan hende at løvetannen kommer tilbake likevel. Og det er viktig at kjemikaliene ikke kommer i nærheten av bed og andre planter, som kan bli ødelagt.

- Dessuten får man kjøpt enda giftigere sprøytemidler som tar knekken på de mest hardføre vekstene, som skvallerkål. Men da vil plantene etterhvert bli liggende døde på bakken, og må plukkes opp derfra, sier Opsahl.

- Hvis man fjerner dem mekanisk i stedet for å sprøyte dem, slipper man å gjøre jobben to ganger. Mer miljøvennlig er det også.

Hageeierens søte hevn

Liv Opsahl mener at det å fjerne ugress også kan snus til noe positivt.

- Har man den innstillingen at dette er noe som bare må gjøres, blir jobben en del av det helhetlige hagearbeidet. Det handler om å holde ugresset i sjakk.

- Innimellom må man jo pusse vinduer også. Kanskje ikke så moro mens man gjør det, men desto mer tilfredsstillende når jobben er gjort, sier hun.

Og uansett hvor irriterende løvetann og skvallerkål kan være i hager og parker, hører det med til historien at begge kan spises.

- En pai eller suppe laget av de unge skuddene på skvallerkål smaker deilig. Sunt er det også. Og et knippe ferske gule løvetannblader egner seg godt i salat, sier Liv Opsahl. Som kaller denne matauken for hageeierens søte hevn!