Gjør hagen klar for våren

Følger du disse rådene, kan du gå en ny blomstrende vår i møte med god samvittighet. Enten du er hageeier eller den stolte innehaveren av en frodig verandakasse eller to.

- Selv om kulda er underveis, bør plenen slås så lenge den vokser. På tampen av sesongen bør den siste klipperunden være omtrent fem centimeter høy, sier daglig leder Tonje Bergh i Opplysningskontoret for blomster og planter.

Kortere gress kan føre til frostskader på plenen.

- Og hvis gresset er for langt, kan det utvikles sopp og råteskader. Litt gressavfall og løv på plenen kan bare bli liggende, men er det større mengder bør du rake bort det grøvste. På den måten blir det dårligere betingelser for soppsykdommer, forteller Bergh.

Selv nå sent på høsten er det lurt å luke vekk litt ugress, grave opp røttene og destruere plantene.

- Glem heller ikke å vaske hagemøbler og utstyr. Når du har satt dem bort, kan hagen ryddes. Rydd vekk visne sommerblomster, husk å steng av utevannet og tøm vannslangene for vann, minner hun om.

LES OGSÅ:

• Slik beskjærer du treet
• Slik blir du kvitt mosen

Blomsterløk

Å sette blomsterløk krever ingen grønne fingre, mener Tonje Bergh.

– For stort enklere kan det ikke bli. Blomsterløken bør settes i god tid før frosten kommer, slik at den får dannet røtter.

– Det er mye å velge mellom, og hver løkplante har sin egen blomstringsperiode. Er du oppmerksom på dette, kan du få gleden av blomstrende løker i månedsvis, sier hun.

– Snøklokkene blomstrer først. Like etter kommer krokus, narsisser og de første tidlige tulipanene. Senere kommer perleblomster, og i april/mai dukker tulipaner og keiserkroner opp.

Slik setter du løken

Dette er de viktigste rådene for deg som skal sette blomsterløk:

• Finn et passende sted å sette løkene. For eksempel i plenen, eller mellom små busker og stauder eller i bed.
• Grav et romslig hull med jevn bunn.
• Alle blomsterløker av samme sort bør samles i grupper.
• Tommelfingerregel for settedybde: Sett en løk dobbelt så dypt som den selv er høy. Pass på at løkens spiss peker oppover. Eksempler på settedybde: Tulipaner 10-15 cm. Krokus 10 cm. Narsisser/hyasinter 15-20 cm.
• Legg jorden tilbake, og pakk godt.
• Vann løkene i tiden rett etter planting, for å stimulere rotveksten. Jo tidligere røttene dannes, desto raskere tåler løken frost og kulde. Vanningen kan stanses så snart høstregnet setter inn.
• Skriv løknavnene på en stikketikett. Da vet du hvor du har satt blomsterløkene.

Høst er også plantetid

Om høsten, før frosten kommer, er det fint å plante løvfellende busker og trær. Fordelen med å plante nå, er den gode fuktigheten i jorden og at man slipper å få en tørkeperiode kombinert med sterk sol rett etter planting.

– Men selv om høsten normalt sett er nedbørsrik, er det viktig å vanne godt etter planting. Spesielt hvis jorden og jordklumpen er tørr, forteller Tonje Bergh.

En annen fordel ved å plante om høsten er at plantene kommer raskt i gang om våren.

– Det er også fint å bruke høsten til å planlegge neste års sesong. Busker og trær skal ikke gjødsles på høsten. Nå forberede plantene vinteren, og de skal derfor ikke stimuleres til ytterligere vekst, sier hun.

LES OGSÅ:

• Har du disse i hagen? De må bort!
• Stortest av gressklippere

Georginer og begonia

Georginer og begonia må tas inn ved det første tegnet til frost.

– Kutt av løvet, og kast det i komposten. La et stykke av de nederste stilkene på georgineknollene stå igjen. Ta opp knollene med en greip. Ikke putt de våte knollene i plastposer og sett dem bort i kjelleren med en gang, da råtner de, advarer Bergh.

– Legg knollene tørt, luftig og kjølig, i kjelleren eller i en frostsikker garasje. Har du ulike sorter og farger, er det lurt å merke knollene ved å knytte ulltråder i ulike farger rundt stenglene.

Kompost og innhøsting

Gress, løv og annet hageavfall kan komposteres. Men ikke bruk nedfall fra rosene i komposten.

– Roser er ofte angrepet av ulike typer sopp på sensommeren og nå om høsten. Soppsporene kan overvintre i komposten og spres neste år, sier Tonje Bergh.

Hun minner også om at tiden nå er inne for innhøsting av grønnsaker, frukt og bær.

– Og glem ikke innsamling av frø fra sommerblomster og stauder. Høst frøene først når de er blitt brune og modne, og oppbevar frøene tørt og kjølig gjennom vinteren. Merk posene med navn, lyder hennes råd.

– Det er også greit å vite at nedfallsfrukt kan være spiskammer for både rotter og rådyr. Det kan jo være hyggelig med rådyr i hagen på vinteren, men det er ikke uvanlig at hagen blir fôringsstasjon også senere på våren.

– Både tulipaner, nye skudd på busker og trær og stemorsblomstene kan være en saga blott i løpet av et par netter, sier Bergh.

LES OGSÅ:

• Ta rotta på rottene
• Plantene som tåler (s)alt!

Rosene

Hvis du har stilk- eller klaseroser, bør du fjerne visne blomster og skjære av den øverste tredjedelen av greinene.

– På busk- og klatreroser fjerner du bare visne blomster. På alle roser skjærer du bort greiner og blader med sykdom og kaster det i søpla, ikke i komposten. Sykdommen overvinterer hvis du lar syke planterester bli liggende i bedet, forteller Bergh.

– Hypp godt med jord opp rundt stammen. Ikke bruk veksttorv, men sats på vanlig hagejord i bedet og/eller kompost.

Deling av stauder

Vår/sommerblomstrende stauder kan deles eller flyttes. Og du kan gjøre det nå.

–Deling er en formeringsmetode, men det er også en fornyelse av planten som gjør at den holder seg ung og i god vekst.

– Har du stauder til overs, er det bare å gi bort til naboer, venner og familie. Mange hagelag arrangerer også egne byttedager for hageplanter, sier Bergh.

Overvintring av tåre og pelargonia

For optimale forhold under vinterdvalen, er det best å etterligne forholdene der tåre og pelargonia har sitt egentlige voksested. Det er lys og temperaturforhold som avgjør om stedet er egnet for overvintring.

– Veksten stanser helt mens planten hviler. Den trenger en slik hvileperiode for å stimulere til blomstring.

– Hvis overvintringen skjer i vanlig stuetemperatur, får ikke planten samlet nok energi til å utvikle blomsterknopper. Da fortsetter den å utvikle bladverk, men dette utmatter planten ganske mye, forteller Tonje Bergh.

– Pelargonia (pelargonium) trives med et kjølig vinterklima, men blomstene tåler ikke frost. I den mørke årstiden bør de få tilskudd av ekstra lys, og temperaturen bør ligge mellom 8 og 12 grader, altså svalt. Og ikke under 5 grader, sier hun.

• LES OGSÅ: Hold hagen i høstform

Tåre

Tonje Bergh forteller at tåre (fuchsia) må holdes tørrere under vinterdvalen, i en temperatur på mellom 5 og 10 grader.

– Den krever svært lite vann, bare nok til at den ikke dør. Da skal jorden være helt tørr før man vanner. Om den får for mye vann om vinteren, kan det utvikle seg gråskimmel, forteller hun.

Et lite brukt rom i huset, hvor temperaturen kan senkes, er et passende sted for vinteroppbevaring av både pelargonia og tåre.

–En kjølig vinterhage, isolert veranda eller et innebygget uterom med litt varme er også gode steder for vinterdvalen. Alternativt en frostfri garasje eller et loft med tilgang på lys.

Optimale forhold tilsier lys, og ikke for kaldt. Men slett ikke for varmt heller.

– Det skal ikke være fuktig, men heller ikke knusktørt. Og husk at plantene ikke skal ha næring mens de hviler, minner Tonje Bergh om.