De vanligste slitasjeskadene ved løping hvor det er tenkelig at «dårlig fottøy» kan være en årsak til skader, finner vi i muskel- og skjelettapparatet, sier manuellterapeut Joakim Særheim.
Foto: Karina Jørgensen / NRK
Aerobicsko slites ikke like raskt som løpesko, sier Tessa Sørensen.
Foto: Karina Jørgensen / NRKEkspertene advarer: Løper du langt med slitte sko, kan du få slitasjeskader i bena. Selv med korrekte sko, kan kroppen få plager.
Løpeunderlaget, hvordan skoene snøres, styrke i hofte- og setemuskulatur, lår og legger kan avgjøre om du får problemer med kroppen.
Vekt og løpeteknikk avgjør også hvor ofte du bør bytte ut skoene. Enkelte personer sliter ut løpeskoene raskere enn andre. Disse gruppene er:
- De som veier mer enn 85 kilo
- De som overpronerer (har feilstillinger i foten)
- Du som har et tungt løpesteg
LES OGSÅ:
Flere faktorer for føttene
Manuellterapeut Joakim Særheim ved Hans og Olav Fysioterapi – senter for manuellterapi, forteller at det finnes lite god forskning på slitasjeskader som følge av løping med for gamle sko.
– I den forskningen som foreligger er det lite som tyder på at gamle sko alene kan være avgjørende for å utvikle en skade. Lærebøker og erfaringer innen idrettsmedisin omtaler derimot «dårlig fottøy» som en risikofaktor for slitasjeskader i underkroppen, sier han til NRK.no.
Treningsmengde, treningshyppighet og restitusjon har også stor påvirkning.
– I tillegg ser vi at miljøfaktorer som underlag, temperatur, kosthold og «negativt stress» er viktig risikofaktorer, legger han til.
De vanligste skadene ved løping er akillesproblematikk, legghinnebetennelse, smerter i kneet, hoftene og under foten.
– Skadene oppstår gjerne over tid, og gir verkende smerter som provoseres ved belastningen, opplyser han.
Plagene forsvinner eller minsker ofte etter oppvarming, for deretter å returnere ved belastning over tid.
– Belastningsskadene vi oftest ser i skjelettet er såkalte «tretthetsbrudd». Det er et «brudd» i benet som oppstår når belastningen overgår kroppens evne til å kompensere og bygge seg opp etter belastning, informerer manuellterapeuten.
LES OGSÅ:
Må snøres riktig
En annen kuriositet i forhold til løpsrelaterte skader, er at måten du snører skoene på er av betydning.
– Når skoene snøres stramt, men behagelig på foten, og høyest mulig opp mot vristen, går belastningen under foten ned. Neste gang du skal ut og løpe bør du snøre skoene gjennom alle snøreringene opp mot ankelen din, oppfordrer Særheim.
For å unngå skader i underkroppen er det også viktig med styrke i hofte- og setemuskulatur, lår og legger.
– Hvis du ikke å klarer å gjennomføre tre til fem ettbens knebøy sakte opp og ned fra en stol, eller 20 ettbens hælløft hvor du går helt opp på tå, er det på tide å starte med slik trening, anbefaler han.
LES OGSÅ:
Bytt sko hvert år
Treningseksperten Tessa Sørensen fra DRIV trening, forteller at det er stoffet rundt foten og støtdemping som slites på skoene.
– En god huskeregel er å bytte løpesko hvert år. Jeg bruker mine hver dag, derfor har jeg flere par jeg bytter mellom, og jeg skifter dem ut etter seks måneder, sier hun til NRK.no.
Det er ikke alltid så lett å se at skoene er slitt, men du kan kjenne etter.
– Er du usikker kan du kjøpe et nytt par av samme type for å teste forskjellen, foreslår hun.
Du kan også prøve de samme skoene i butikken for å føle på forskjellen.
LES OGSÅ:
Nybegynnere sliter mer
Når du begynner å løpe er det en stor belastning for kroppen. Ifølge fysioterapeut Knut Eger Hansen ved NIMI opplever 70 prosent av alle som løper en form for løpesmerte. De fleste er relatert til belastningsskader i kne, legg og fot, opplyser Tessa Sørensen.
Hvordan du løper, hvor mye du løper og progresjon har også mye å si.
– Hvis du ikke har løpt før, blir det en større påkjenning for kroppen dersom du løper med slitte sko. Jo bedre løpserfaring du har, jo mindre viktig er skoene, forklarer hun.
Dette skyldes at du som har løpt mye kjenner kroppen bedre treningsmessig, og er i stand til å merke om muskulaturen ikke orker å løpe så langt akkurat den dagen.
– Er du en god løper er du trolig også nærmere din idealvekt. Tunge løpere har større behov for gode sko med mye demping, legger hun til.
LES OGSÅ:
Terreng og progresjon er avgjørende
I tillegg til hvor tung du som løper er, er det en del andre ting som påvirker hvor raskt løpeskoene slites ned og eventuelle slitasjeskader oppstår.
- Progresjon – riktig økning ut fra treningstilstand
- Mengde – hvor ofte og antall kilometer
- Terreng – underlaget du løper på
- Løpeteknikk – hvordan du løper
- Skotøy – hvilken type sko du bruker
– Går du fra null løping til to timesøkter i uken på kort tid er det for mye, understreker hun.
Og jo hardere underlag du løper på, jo mer sliter det på bena. Asfalt er hardest, og Tessa Sørensen mener det beste underlaget er skogen.
– Kjenn på bena hver dag når du står opp. Registrer om noe har endret seg ved å klemme lett og kjenne etter i bena fra kneet og nedover. Muskulaturen tåler mye mer enn scener og ledd, og det er lett at hodet vil mer enn kroppen tåler, uavhengig av hvilke terreng du løper på, forklarer treningseksperten.
Hun anbefaler ikke nybegynnere å løpe på asfalt.
– Start i skog og mark med en blanding av gange og løp, oppfordrer hun.
LES OGSÅ:
Sko som passer føttene
– Vi sender alle våre kunder for å sjekke føttene når de skal kjøpe løpesko, for å være sikre på at de får riktig type sko til sine føtter, sier treningseksperten.
Riktig størrelse er selvfølgelig også viktig
– Det skal være litt plass foran på løpesko. Har du vondt i neglene når du er ferdig er de for trange. Mengdetreningssko du skal løpe med på vinteren skal være større, så du får plass til et par ullsokker.
LES OGSÅ:
Løpesko slites mest
Når du løper jobber bena på samme måte hele tiden, og skoene slites på samme sted hver gang.
Salsko som du bruker til aerobic, zumba eller stepping må ikke skiftes like ofte fordi de slites annerledes.
– Ved slik trening bruker du føttene både fremover, bakover og til siden, og slitasjen fordeles derfor flere steder på skoene, forklarer hun.
LES OGSÅ:
