Hopp til innhold

Flere jentesnusere enn røykere

Gina og Alexandra følger trenden. Snuserne er nå flere enn røykerne også blant jentene. Det er både en god og en dårlig nyhet.

Jente som snuser

Mange snusere, også jenter, bruker en hel boks om dagen.

Foto: Tora Krogh / NRK

For ikke mange år siden var det sjelden å se jenter som brukte snus. Nå er det vanligere å se unge kvinner med snuslepper enn det er å se dem med sigaretten i munnviken.

Siste statistikk fra Statistisk sentralbyrå viser at blant kvinner i aldersgruppen 16–24 år snuser 14 prosent daglig, mens det er 6 prosent som røyker.

Først blant dem over 30 år er røykerne i flertall, bekrefter forskningsleder Karl Erik Lund i Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS).

– De siste årene har det blitt flere jenter som snuser enn som røyker. Det skyldes at også jenter bruker snus som røykeavvenning, at jenter som ellers ville ha begynt å røyke isteden velger snus og at jenter som røyker bruker snus for å kompensere nikotinopptaket på steder det ikke er lov å røyke, sier han til NRK Puls.

– Inntil nylig ble snusing sett på som noe maskulint, men etter hvert har industrien også satset på kvinnemarkedet og utviklet produkter i rosa esker og med små porsjoner, forteller Karl Erik Lund.

I Helsedirektoratet er de ikke like sikre på sammenhengen mellom jenter som slutter med å røyke og økt snusbruk.

– Vi kan ikke utelukke at økt snusbruk hos jenter har bidratt til færre unge jenter som røyker, men det er ingen entydig sammenheng, sier avdelingsdirektør Hilde Skyvulstad i Helsedirektoratet.

– Snusbruken økte lenge kun blant menn, samtidig som nedgangen i røyking var helt lik blant unge menn og kvinner. Til sommeren kommer et forbud mot bruk av tobakk i skoletiden for alle elever til og med videregående skole. Det vil være et viktig virkemiddel for at unge ikke skal bruke tobakk, sier hun.

Fra festrøyk til snusing

snusveske

Nå satser industrien også på kvinnemarkedet, og har lansert produkter i esker med duse farger og små porsjoner.

Foto: Leif Ove Bergundhaugen

En av dem som har erstattet festrøyk med snus, er Gina Maiken Syversrud (24) fra Våler i Solør.

– Jeg røyka på fest før det var inn å snuse for jenter. Men så begynte jeg med det på fest og slutta med festrøykingen, sier hun.

Nå kan ikke Gina se for seg en dag uten snus. Hun bruker en til to dager på en snusboks.

Gina Maiken Syversrud

Gina Maiken Syversrud bruker en snusboks på en dag eller to.

Foto: Tora Krogh / NRK

– Jeg må ha det hele tida, blir rastløs uten den boksen der. Snuser stort hele tida bortsett fra når jeg sover, når jeg trener og når jeg er sammen med besteforeldrene mine, sier Gina.

– Hva er det du trenger?

– Jeg må ha noe i leppa, og så må jeg ha den nikotinen. Det er nok litt begge deler, sier sykepleiestudenten fra Våler.

– 90 prosent mindre farlig

Sett i et folkehelseperspektiv mener Karl Erik Lund at det kan ha sine positive sider at de som ellers ville ha røyket, går over til snus.

– Hvis du forlater røyking og begynner å snuse, så er det medisinsk enighet om at det er 90 prosent mindre farlig å snuse. Nikotininntaket skjer på en mindre skadelig, men ikke risikofri, måte. Det er i forbrenningsfasen at de fleste skadelige stoffene i tobakken aktiveres, så det er inhalering av røyken som øker risiko for KOLS, en rekke kreftformer og hjerte- og karsykdommer, sier han.

Men snustrenden har også en mer betenkelig side. Alle de som egentlig kunne ha klart seg fint uten et nikotinprodukt, må takle en avhengighet av noe som er langt fra sunt.

– Snus er ikke risikofritt, og er i første rekke forbundet med skader i munnhule, på tannkjøtt og slimhinner. Snusbruk utløser en forbigående blodtrykksøkning som kan være skadelig for hjertepasienter. Gravide bør frarådes å bruke snus og for ungdom vil snus kunne bety en nikotinavhengighet som på sikt kan bli en økonomisk belastning, sier Karl Erik Lund.

Dyrt å bli snusavhengig

Det er åtte år siden Alexandra Anker (27) fra Oslo begynte å snuse. Siden da har hun sett en utvikling i hvordan jentesnusere blir sett på.

– Før var det litt mer sånn at en jentesnusere ble sett på som en butcher, litt mer som guttejenter enn som feminine jenter. Men nå er det vanlig blant alle mulige jenter, sier hun til NRK Puls.

Nå har hun aldri snusboksen langt unna. Og etter en dag må hun kjøpe en ny.

–Er det greit å snuse en boks om dagen tror du?

– Nei, men man velger å putte den tanken unna. Det koster jo vanvittig mye penger. Jeg tror jeg bruker 2500 kroner i måneden på det, sier Alexandra Anker.

Usikkerhet rundt kreftrisiko

Det er uenighet i forskningsmiljøet om hvor stor kreftfare som kan knyttes til snus. Hos Kreftforeningen informerer de om at snusbruk kan føre til kreft.

– Få ting er farligere enn å røyke, men det betyr ikke at snus er ufarlig. Snusbruk øker risikoen for kreft i bukspyttkjertelen. Det finnes indikasjoner på at snus øker risikoen for kreft i spiserøret, magesekken og munnhulen. Snus har vært brukt av for få mennesker i verden i for kort tid til at man kan konkludere om skadevirkninger, sier Kristin Byrkje som er spesialrådgiver hos kreftforeningen.

I Helsedirektoratet mener de også det er grunn til å si at snusbruk fører med seg en økt risiko for noen kreftformer.

Forskningsleder Karl Erik Lund i SIRUS

Forskningen rundt kreftrisiko knyttet til snusbruk egner seg ikke til å skremme ungdom fra å begynne med snus, mener forskningsleder Karl Erik Lund.

Foto: Tor Risberg / NRK

– WHO definerer røykfri tobakk som et kreftfremkallende stoff med dokumentasjon for at det forårsaker kreft i munnhule, spiserør og bukspyttkjertel. Studier viser at insidensen av munnhulekreft er noe økt sammenlignet med ikke- snusere, men forekomsten er lav, sier avdelingsdirektør Hilde Skyvulstad i Helsedirektoratet.

– I en annen stor studie fant man ingen økning i forekomsten av munnhulekreft eller lungekreft, men bukspyttkjertelkreft var dobbelt så hyppig som blant ikke-røykere, sier hun.

– Motstridende forskning

Karl Erik Lund hos SIRUS mener at forskningen rundt kreftrisiko knyttet til snusbruk er motstridende, og at den ikke egner seg til å skremme ungdom fra å begynne med snus.

– Per i dag kan vi ikke si noe sikkert om kreftrisiko. Selv om kreftadvarselen på boksene er borte og de kreftfremkallende stoffene er fjernet eller redusert, så kan vi ikke utelukke en kreftrisiko. Vi trenger lenger observasjonsperiode for å avdekke den eksakte helsefaren, men det at dagens ungdom begynner tidligere med snus drar risikoen oppover, sier forskningslederen ved SIRUS.

Både Alexandra og Gina kan tenke seg å slutte med snus, selv om det blir vanskelig.

– Når man starter med det, er det kanskje kult. Men jeg synes det ville vært hippere å slutte med snus nå, fordi det er så mange som gjør det, sier Alexandra Anker.

TV og radio

Tonnevis av møbler kastes hver dag. Kan Trygve Slagsvold Vedum og Christian Strand pusse opp barneskolen til Trygve med møbler NAV har dumpa?
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.
Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)