. Siden slutten av januar er det oppdaget elleve tilfeller av sykdommen.
- I de fleste tilfellene har barna vært sammen med smittede barn. Men i to av tilfellene tror vi faktisk at de har fått smitten mens de satt i kø på legevakta, forteller overlege Karin Rønning ved Folkehelseinstituttet.
Disse to barna var under 15 måneder, og var derfor ennå ikke vaksinert.
Alvorlig sykdom
Det er normalt nesten ingen tilfeller av meslinger i Norge. Barnesykdommen kan bli svært alvorlig.
- Sykdommen kan blant annet føre til hjernebetennelse, som kan ha de alvorligste konsekvenser, forteller Rønning.
Halvparten av de syke barna i Oslo har vært eller er innlagt på sykehus på grunn av komplikasjoner.
- Dette er mer enn en normal andel, sier Rønning, som understreker at meslinger sjelden utgjør noen stor fare i et land med godt utbygd helsevesen.
- Svært liten risiko
Selv om to av de elleve syke barna antakelig har blitt smittet på et venteværelse, vil ikke Folkehelseinstituttet be foreldre om å passe ekstra på.
- Man skal ha utrolig uflaks for å møte på viruset, sier Karin Rønning.
Hun presiserer at man heller ikke kan vite med sikkerhet at barna ble smittet på legevakta.
Årsaken til at man regner det som sannsynlig, er at begge barna har vært på venteværelset i samme tidsrom som barn med meslinger.
- Må ikke være redde for å komme
Seksjonsoverlege Harald Vallgårda ved Legevakta i Oslo understreker at man aldri helt kan utelukke smitte fra andre syke på venterommet.
- Men det er veldig viktig at foreldre med syke barn ikke lar være å komme hit, sier han til NRK.no.
Legevakta tar ikke inn barn de mistenker har meslinger på venteværelset sammen med andre barn, og de blir undersøkt på separate rom.
- Vi har blitt flinkere enn vi var i starten til å gjenkjenne meslinger på mørk hud, og vi er nå ekstra oppmerksomme på meslingsymptomer, fortsetter Vallgårda.
Han oppfordrer også til å ringe på forhånd hvis man mistenker meslinger, og til å si tydelig ifra om mistanken når man ankommer legevakta.
Flere tusen uvaksinerte
Vaksinen mot meslinger, kusma og røde hunder (MMR-vaksinen) tilbys som to doser i løpet av oppveksten. Den første blir gitt ved 15 måneders alder, mens den andre blir satt i 11-12-årsalder.
Etter at en britisk studie i 1998 koblet MMR-vaksinen med autisme, ble flere tusen norske foreldre skremt fra å vaksinere barna sine.
Studien har i etterkant blitt avslørt som ren svindel, men konsekvensen er at færre småbarn ble vaksinert i perioden mellom 1998 og 2004.
- Vi ser at i noen innvandrermiljøer har koblingen til autisme festet seg som en myte. Det bør vi trekke lærdom av, slik at helsevesenet blir flinkere til å informere, sier Karin Rønning.
Gir livsvarig beskyttelse
I motsetning til flere andre av barnevaksinene, gir MMR-vaksinen trolig livslang beskyttelse mot meslinger, i tillegg til kusma og røde hunder.
Vaksinen beskytter 90 prosent mot meslinger etter den første dosen. Dose nummer to i 11-12-årsalderen blir gitt for å dekke opp de siste ti prosentene, i tillegg til å sikre langtidsbeskyttelsen.
- Selv om vaksinen ikke beskytter hundre prosent, er det tross alt svært liten risiko for å bli utsatt for smitte. Er man i tillegg vaksinert, er den samlede risikoen forsvinnende liten, avslutter Rønning.
