– Det er mange hensyn som styrer folks liv, men fra et stress-synspunkt er en sammenhengende ferie i tre uker en stor fordel, sier stressforsker Are Holen ved NTNU til NRK.
Sommeren er en kjærkommen periode for avkobling og kos. Noen liker en lang og sammenhengende ferie, mens andre deler den opp i flere perioder. Er målet å stresse ned i sommer, kan tre uker være nøkkelen.
– Deler man opp ferien for mye, får mange ikke nok avkobling. Med tre uker får man nullstilt seg ettertrykkelig. Alle stresshormonene har kommet seg godt «ned», og man kan dra fornyet tilbake til hverdagen, sier Holen.
Stressforskeren forstår hvorfor mange også velger å spare ferieuker til senere.
– Arbeidslivet i dag krever mer hjerneinnsats enn kroppsinnsats sammenlignet med før i tiden. For mange innebærer det mer vedvarende stress. Derfor kan det være lurt å holde av en ferieuke til høsten og våren. Men det gjelder ikke for alle.
Lykke eller stresse ned?
Turismeforsker ved Universitetet i Stavanger, Jens Kr. Steen Jacobsen, mener målet med ferien må avgjøre lengden på den.
– Hvis man er mest opptatt av lykke, vil det ofte være best med flere korte ferier. Om man først og fremst ønsker mental restituering og omstille seg helt fra arbeidslivet, vil nok mange trenge minst tre ukers sammenhengende ferie, sier Jacobsen til NRK.
– Det er lettest å komme unna rutiner og vaner om man reiser bort.
Jobbe eller ikke jobbe?
Å la alt ligge helt og holdent når man er på ferie, er ikke noe alle klarer. Noen savner jobben når de har ferie, forteller Jacobsen.
– Dette er et dilemma i vår kultur – spenningen mellom arbeidsetikk og ønsket om frihetsbetinget fritid. Vi skal være flittige, yte og tjene penger – og plutselig er det ikke det som teller.
– Tvert imot er det både en slags forpliktelse og forventning i sommerferien, om at vi ikke skal gjøre noen ting, med god samvittighet. Noen foretrekker likevel å drive med mer praktiske oppgaver om sommeren, sier han.
Are Holen mener det kan være uheldig å ta med seg jobben på ferie.
– Når man stresser ned får man gjort mindre, og rent psykologisk kan man bli mer sliten av det man ikke klarer å få unna enn det man får gjort seg ferdig med.