Hopp til innhold

Er mobilbruk farlig - eller ikke?

Massiv kritikk mot verdens største mobilstudie. Nesten ingen svar, fem år på overtid, mener norske eksperter.

Jente med mobiltelefon

Prestisjestudien fra Verdens helseorganisasjon har tatt ti år å sluttføre. Og fortsatt er vi ikke særlig klokere.

Foto: /colourbox.com / /colourbox.com

Merete Hannevik

En stor satsning som har gitt få svar, mener Merete Hannevik i Strålevernet.

Foto: Statens strålevern
Tore Tynes

Studien kunne i beste fall vært publisert for fem år siden, mener overlege Tore Tynes.

Foto: STAMI

Mens vi feiret 17. mai i Norge ble tidenes største studie av mobilbruk og hjernekreft publisert.

13 land har vært involvert i studien fra Verdens helseorganisasjon (WHO). Over 5000 personer med to ulike typer hjernesvulster har rapportert om sin mobilbruk, i likhet med en frisk kontrollgruppe.

Hva var egentlig konklusjonen?

Men hva fikk vi egentlig ut av studien? Mediene meldte både om økt kreftrisiko , ingen kreftrisiko og en mulig risiko .

Kritikken mot studien er massiv. Mange mener studien egentlig viser at det er risiko forbundet med mobilbruk, andre at den er full av metodeproblemer.

- Det er en kjempestudie, og den har kostet enorme summer. Men sannheten er vel at vi har fått begrenset med svar, sier seksjonssjef i Strålevernet Merete Hannevik til NRK.no.

Tautrekking i åresvis

Overlege Tore Tynes var med på å samle inn den norske delen av materialet i sin tidligere jobb i Statens strålevern. Han kan fortelle om en langsom prosess.

- Det er mange år siden vi samlet inn materialet, og det har vært en lang diskusjon rundt konklusjonen. Med 13 land og mange forskere har det blitt tusenvis av e-poster om saken, forteller han til NRK.no.

- Spørsmålet har vært om man skal si at mobilbruk har en effekt eller ikke i forhold til hjernesvulst. Det har vært to syn hele tiden, fortsetter han.

Det har tatt hele seks år å bearbeide tallene og komme fram til en konklusjon.

Beskytter mobiltelefon mot kreft?

Christopher Wild, som leder WHOs kreftavdeling, mener studien gjør det umulig å konkludere verken den ene eller andre veien. Tynes er enig:

- Hovedresultatet i studien er jo faktisk at de som bruker mobiltelefon får mindre hjernesvulst enn de som ikke gjør det. Tror vi på det?, spør han retorisk.

- Ifølge studien har også storbrukerne av mobiltelefon en økt risiko for hjernesvulst. Men ser vi nærmere på tallene, viser det seg at risikoen er høy for de som har brukt telefonen mye de siste fem årene, fortsetter han.

Ifølge Tynes er det all grunn til å tro at hjernesvulster bruker lengre tid på å utvikle seg, antakelig 15-20 år.

- Mitt syn er at vi ikke kan konkludere med at storforbrukere har økt risiko for hjernesvulst, sier han.

- Studien kom for tidlig

Mange har hatt store forventninger til Interphone-studien fra WHO, og Merete Hannevik i Strålevernet innrømmer at hun ble skuffet.

- Mange hadde håpet at studien skulle være mer konkluderende, og at den skulle ha en tydeligere retning, selv om én studie aldri vil være nok til å trekke en endelig konklusjon, sier hun.

Hannevik mener studien kom igang for tidlig til å gi noen gode svar.

- Det var antakelig et press for å komme igang. Når så mange tok i bruk mobilteknologien så fort, og hypotesen om risiko for hjernesvulst var framsatt, var det et behov for å begynne med forskning direkte på mobilbruk, sier hun.

Anbefaler forsiktighet

Selv om Strålevernet ikke mener det er grunnlag for å si at mobilstråling øker risikoen for hjernekreft, anbefaler de likevel forsiktighet.

- Vi anbefaler uansett at man bruker handsfree og sørger for å ha god dekning når man snakker i mobiltelefon. Da begrenser man strålingen hodet blir utsatt for, sier Hannevik.

Hun presiserer at strålingen fra mobiltelefoner og trådløse nettverk ikke kan sammenlignes. Trådløse nettverk stråler betydelig mindre og fra større avstand enn mobiltelefonene.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

TV og radio

Tonnevis av møbler kastes hver dag. Kan Trygve Slagsvold Vedum og Christian Strand pusse opp barneskolen til Trygve med møbler NAV har dumpa?
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.
Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)