Har du hørt noen si at de er allergiske eller ikke tåler enkelte matvarer?
Ifølge allergiekspert og overlege ved Universitetssykehuset i Tromsø, Roald Bolle, er det ikke uvanlig at folk bruker begrepene allergisk og matintolerant litt mer enn hva det finnes belegg for.
– Begrepene er viktige. Det er mange som sier de er allergiske – noen sier til og med at de er allergiske mot svigermor, spøker overlegen i et intervju i P2-programmet «Ekko» i dag.
LYD: Hør mer om matallergi og -intoleranse i «Ekko».
– Men allergi er per definisjon en immunologisk sak, det vil si at kroppens forsvarsmekanisme – immunsystemet – må være involvert for at man skal kalle det allergi.
Ifølge Store Medisinske Leksikon er det ikke tall på hvor mange som har matallergi i Norge, men tall fra andre europeiske land viser at to til tre prosent av befolkningen har én eller annen form for matallergi.
– Lang samtale er avgjørende
For å finne ut om du virkelig er allergisk eller overfølsom mot enkelte matvarer, må det både tester og samtaler med legen til, ifølge allergieksperten.
– Man kan komme langt ved å ta seg tid til en lang samtale med pasienten, for å finne ut hva som er i veien. Det er rett og slett nødvendig med en lang samtale, for en lege kan ikke finne ut av problemene på et kvarter, ikke en halvtime en gang, sier Bolle.
Grunnen til at den lange samtalen er nødvendig, er at symptomene på allergi kan være så mange og forskjellige.
– I og med at vi drikker og spiser hver eneste dag, er det lett å skylde på maten når man har plager, selv om reaksjonene ikke nødvendigvis har noe med mat å gjøre. Derfor kan det være vanskelig for en lege å finne ut av hva reaksjonene skyldes – er det maten eller er det noe annet?
Tre mulige tester
Etter samtalen med legen er det som regel tre ulike tester som kan gjøres for å finne ut om du er overfølsom mot mat.
– Hudprøver er en metode. Der prikker man matvarer inn i huden og ser hva slags reaksjoner som kommer. Blodprøver er en annen måte å finne svar på. Da kan man teste blodet opp mot en rekke forskjellige matvarer og se om pasienten har dannet spesielle motstoffer mot maten, sier Bolle.
Den tredje måten er rett og slett å gi pasienten en rekke matvarer, for å prøve å framprovosere en reaksjon.
– Er man usikker, må man faktisk gjøre det på den måten. Det er viktig at en pasient får riktig diagnose, slik at du ikke holder deg unna noe du ikke trenger å holde deg unna, sier legen.
– Grunnløse dietter er ikke bra
Det er mange grunner til å finne ut hva slags type overfølsomhet du har mot en matvare. Ikke bare for å finne ut hva man ikke tåler, men også om det er grunn til å gå på streng diett eller ikke.
Klinisk ernæringsfysiolog Christine Henriksen mener det kan være problematisk om barn går på allergidiett uten å ha matallergi.
Foto: Espen AndersenEn studie fra 2002 viste at ett av fem barn i Oslo går på allergidiett uten å ha matallergi, og det er lite som tyder på at omfanget er blitt mindre siden den gang.
Det kan være problematisk, spesielt for barn som settes på grunnløse dietter, ifølge klinisk ernæringsfysiolog Christine Henriksen.
– Et restriktivt kosthold hos barn som ikke har fått påvist matallergi, kan gå ut over veksten og aktivitetsnivået deres, og kan på lengre sikt også føre til sykdom, har Henriksen tidligere uttalt til NRK.no.
Hun legger vekt på hvor viktig det er å oppsøke lege dersom man tror at barnet er allergisk.
– Det er selvsagt hyggelig hvis plagsomme symptomer blir dempet. Men det viktige er å bli undersøkt av lege hvis man mistenker at man reagerer på gluten, ettersom mange har cøliaki uten å vite om det, sa ernæringsfysiologen.
- Allergisk? Sjekk denne appen
