Hopp til innhold

En av to boligkjøpere får penger i retten etter å ha blitt avvist

En av to boligkjøpere som er avvist av selgers eierskifteforsikringsselskap fikk penger tilbake i retten, viser en gjennomgang NRK har gjort.

Skader på Camilla Lindblads hus

Skader på Camilla Lindblads hus. Huskjøperen gikk til sak mot eierskifteselskapet Protector.

NRK har lest 100 dommer fra de største tingrettene i Norge for å se hva som skjer når boligkjøpere står i konflikt med eierskifteforsikringsselskap, og hva de klager mest på.

6 av 10 boligkjøpere fikk erstatning og penger i retten. Kun en av disse fikk tilbud om penger før saken endte i retten, viser NRKs gjennomgang.

Gjennomgangen av dommene viser også at 9 av 10 boligkjøpere i utvalget ble avvist av forsikringsselskapet første gang de krever erstatning eller prisavslag.

Det betyr at halvparten av de som ble avvist fikk penger tilbake da de gikk til retten med saken.

Camilla Lindblad er en av dem som har klaget på huskjøpet, og krevd erstatning fra eierskifteforsikringsselskapet Protector. Lindblad ble først avvist av Protector, men ble senere tilkjent 2,5 millioner kroner i retten. I tillegg kom renter og erstatning for saksomkostninger.

I over halvparten av dommene som NRK har samlet inn er Protector part i saken. Direktør Merete Christiensen Bernau i Protector mener det er feil at de avviser 9 av 10 som klager på boligkjøpet sitt:

– Jeg kjenner ikke igjen det tallet. Vi får 4500 saker inn til oss i året, og det er en ørliten andel av dem som ender opp i retten. Og av alle sakene som kommer inn til oss, så er det omtrent halvparten som får avslag i første omgang, forteller Bernau.

– Men er det bevisst strategi fra dere å alltid si nei?

– Selvfølgelig er det ikke det. Vi har ingenting å hente på å avvise saker. Vi vil gjøre et korrekt oppgjør, svarer Bernau.

– For høye forventninger

I gjennomgangen fikk en av to boligkjøpere tilbud om penger før rettssaken. Men tilbudet var i snitt på en fjerdedel av det han krevde viser NRKs gjennomgang.

I snitt fikk boligkjøperne 370.000 kroner i erstatning. De fikk samtidig i snitt rundt halvparten av det de først krevde.

Et tenkt eksempel kan være: En boligkjøper krever først 1 million kroner i erstatning etter å ha funnet råte, sopp og mugg på badet og i kjelleren. Eierskifteforsikringsselskap avviser kravet. Kjøper går til retten og blir tilkjent 500.000 kroner i erstatning.

De andre eierskifteforsikringsselskapene som går igjen i NRKs gjennomgang av de 100 dommene, er Inter Hannover og Amtrust International. Heller ikke de kjenner seg igjen i funnene, og peker på at boligkjøperne har for høye krav:

– Vi tror den viktigste grunnen til at kjøperne er avslått eller har fått senket skadekrav i første omgang, er på grunn av uvitenhet og de høye forventningene til hvilken kompensasjon de kan forvente, sier administrerende direktør Thomas Barenthein.

Amtsrust International har valgt å la Norwegian Claims Link svare på NRKs spørsmål. De mener NRKs tall ikke samsvarer med deres:

– Am Trusts egne tall for 2014 viser at de kjøperne som blir tilkjent prisavslag av domstolene får rundt 40% av det de krever og ikke halvparten slik FBI viser til. Totalt i alle dommer selskapet mottok fikk kjøperne 34% av det de krevde. Dette betyr at huskjøperne i snitt krever nesten 3 ganger mer enn det de blir tilkjent i domstolene, forklarer prosedyreleder Line With.

Laster innhold, vennligst vent..

Grafikk: Tom Johansen og Stian Lund Johansen

Møtes i retten

I de dommene som NRK har lest, har konflikten mellom boligkjøper og eierskifteforsikringsselskapet gått videre til retten. Det er de ikke alene om.

Hver eneste dag står i snitt fire huskjøpere i ulike rettssaler i Norge og krever penger tilbake for feil og mangler ved boligen de har kjøpt.

Det mener leder for Forbrukerrådet, Randi Flesland, er altfor mange. I flere år har Forbrukerrådet jobbet for å innføre en obligatorisk tilstandsrapport på alle hus som selges i Norge.

– Dagens system for bolighandel fungerer faktisk ikke. Nå er det slik at det er kjøper og selger, som begge er amatører, som sitter igjen med hele ansvaret, sier Flesland.

– Hva mener du bør gjøres?

– Vi mener helt klart at svaret på trygg bolighandel, det er å ha teknisk tilstandsrapport som forteller deg den tekniske tilstanden i den boligen du skal kjøpe, og ikke all verdens styling og puter som likevel ikke kommer til å være der når du flytter inn, svarer Flesland.

En slik rapport skulle ha vært innført fra første januar i år. Men partene ble ikke enige om hvordan det skulle gjøres. Like før sommeren sendte finansminister Siv Jensen et brev til Finanstilsynet om å se hvordan man kan øke bruken av tilstandsrapporter. Svaret ventes i september.

Lange konflikter

Men så lenge det ikke er innført tilstandsrapporte,r mener Flesland at det vil fortsette å være store konflikter rundt boligkjøp. Ifølge Forbrukerrådet klaget eller reklamerte 14 prosent av kjøperne på sitt siste bruktboligkjøp til selger og megler og til eierskifteselskap.

Boligkonfliktene som NRK har gått igjennom, har i tillegg tatt lang tid. I snitt mellom to og tre år, enkelte saker så lenge som seks år.

Samtidig er det kostbart å ta konflikten helt til retten. I de sakene hvor boligkjøperne ikke får medhold, så sitter de også igjen med å betale saksomkostninger, viser NRKs gjennomgang.

4 av 10 boligkjøpere ble både avvist av forsikringsselskapet og i retten, og endte også opp med å betale saksomkostningene.

Mens i de sakene hvor de vinner fram med kravet sitt, så får halvparten av boligkjøperne dekket sine saksomkostninger fra eierskifteforsikringsselskapet, mens den andre halvdelen må dekke de selv.

TV og radio

Tonnevis av møbler kastes hver dag. Kan Trygve Slagsvold Vedum og Christian Strand pusse opp barneskolen til Trygve med møbler NAV har dumpa?
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.
Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)