Har du fått klær som ikke passer, eller kanskje har du levert samme ønskeliste til flere, og derfor fått to eller flere like gaver? Da er det fint å vite at handelsstanden i Norge er raus og lar deg få lov til å bytte.
For egentlig har du ingen lovfestet rett til å bytte når det ikke er noe galt med varen.
– Du kan altså ikke kreve å få bytte en gave du har fått til jul. Men nå har det faktisk blitt en sedvane, så butikker gjør det stort sett likevel, sier Randi Flesland, direktør i Forbrukerrådet til Forbrukerinspektørene på NRK.
Er varen slitt eller skadet, har du ikke bytterett, men hvis det var noe galt med varen da du fikk den, kan du klage på dette, ifølge Forbrukerrådet.
- SE I NETT-TV: Forbrukerinspektørene: Julespesial
Sjekk byttefristen
Det er opp til den enkelte butikk eller butikk-kjede hvor lang byttefrist du får, og den kan være alt fra ut året til langt ut i januar. Men det er ikke alle salgssteder som gir byttelapper, derfor kan det være lurt å ta vare på kvittering eller kontoutskrift.
– Det er også noen forretninger, for eksempel noen elektronikkforretninger, som har åpent kjøp slik at det er enda lettere å gå tilbake å bytte varen, sier Flesland.
I de butikkene som tilbyr åpent kjøp har du muligheten til å levere tilbake varen, og få pengene tilbake.
– Må man gå i den butikken varen er kjøpt for å få byttet?
– Min erfaring er at så lenge de fører samme vare, så pleier de å være veldig greie. Men det er egentlig litt opp til butikken.
Skal du bytte en vare kan det være lurt å ha med originalemballasjen, noe selger ofte vil kreve.
- Les mer om bytterett på Forbrukerrådets nettsider
Tilgodelapp – et godt alternativ
Tredje juledag omtales ofte som den store byttedagen. Og hvis du ikke har noen byttefrist å forholde deg til, kan det være lurt å bytte gaven så snart som mulig. Flesland tror det begynner å bli mer og mer vanlig å bytte julegaver.
– Hensikten er egentlig bare å bytte vare mot vare, og ikke til alt annet. Skjorten var kanskje feil størrelse eller feil farge, men noen ganger er det sånn at butikken ikke har noen du liker eller ønsker. Da kan det være kjekt å få en tilgodelapp, sier hun.
Dersom du ønsker å bytte en vare til noe dyrere enn den du leverer inn, kan du som regel gjøre det ved å betale mellomlegg. Bytter du derimot til noe billigere, vil selger gi deg tilgodelapp for det resterende beløpet.
Hvis det ikke er avtalt en frist på tilgodelappen, er den gyldig i tre år, ifølge Forbrukerrådet.
- Les også: Du kan bytte vin, men ikke sprit
En av ti glemmer gavekortet
En av ti bruker aldri gavekortet de får til jul, og pengene går derfor direkte til butikkene. Flesland råder forbrukerne til å sjekke når fristen går ut for å benytte seg av kortet.
– Hvis det ikke står noen dato, så gjelder det for tre år. Men ellers så kan butikken selv bestemme hvor lenge det skal vare, sier hun.
Tips til bruk av gavekortet:
• Se alltid etter om gavekortet har noen begrensninger. For eksempel er det bare gyldig i en kort periode eller gjelder ikke for alle varer i butikken.
• Spør selgeren om gavekortet kan benyttes på salgsvarer eller ikke.
• Gavekortene er gyldige i tre år om ikke annet er sagt.
• Om du ikke handler for hele summen på kortet kan du vanligvis ikke få kontanter tilbake, men en tilgodelapp.
• Les alt med liten skrift på gavekortet!
- Les mer om bytterett og unntak i faktaboksene i høyrespalten
Angrerett på netthandel
Er gaven kjøpt for eksempel i nettbutikk har du en lovfestet angrerett i motsetning til når varen er kjøpt i butikk. Angreretten lar deg returnere en vare, og krever ikke at du oppgir noen grunn for å angre.
I utgangspunktet har du angrerett i inntil 14 dager. Varen du kjøper skal derfor komme med et angrerettskjema, selv om du skulle ha mottatt varen tidligere. Dersom skjemaet ikke medfølger, utvides fristen til tre måneder.
Hvis det ikke informeres om angreretten i det hele tatt, utvides fristen ytterligere.
- Les mer om angrerett og angrefrist på Forbrukerrådets nettsider