Dette klager vi mest på når vi kjøper bolig

NRK har lest 100 dommer fra de største tingrettene for å se hva som skjer når boligkjøpere står i konflikt med eierskifteforsikringsselskap og hva de klager mest på.

I grafikken over kan du bla deg igjennom hva folk aller helst vil ha tilbake penger for etter boligkjøp, og hva som går igjen i konfliktene som fører til rettssak. Eller du kan lese teksten under og få samme informasjon litt mer utdypet.

1. Klager på badet

I de hundre dommene som NRK har lest er det vann og fukt i boligen der man helst ikke vil ha vann og fukt som går igjen på klagetoppen.

Flest boligkjøpere klager på fukt og skader på badet. 35 av boligkjøperne i de 100 dommene NRK har lest mente de skulle få erstatning for at badet ikke hadde den standarden som de ble forespeilet.

Ofte oppstår konflikten når boligkjøper henter inn en byggmester som gir ett pristilbud på hva et nytt bad vil koste, mens forsikringsselskapet mener de kun skal reparere eller erstatte akkurat der skaden er.

Merete Christensen Bernau i Protector Forsikring mener kjøperne ofte har urealistiske forventninger til hva de kan kreve:

– Vi bruker stort sett uavhengige takstmenn. Noen ganger får boligkjøper en håndverker til å se på hva det koster med et helt nytt bad. Og det vil gi et resultat. Og så er det en helt annen vurdering hva selger er ansvarlig for. Det er rett og slett slik at du ikke får nytt for gammelt. Du får ikke erstattet til noe helt nytt, sier Bernau.

– Men det er ikke mulig å kjøpe et gammelt bad eller gamle planker. Den som har kjøpt huset med det dårlige badet må betale for et helt nytt?

– Ja, de må betale de pengene. Og så vil de få tilbake når de selger boligen. Eller de vil kunne utsette et oppussingsprosjekt. Sånn er det også hvis du krasjer bilen din. Du får ikke en ny, svarer Bernau.

Gjennomgangen av dommene viser at boligkjøperne svært sjelden får tilbake alt de krever i retten. I de aller fleste tilfeller tar dommeren hensyn til alder og levetid på for eksempel badet. Så i de sakene hvor boligkjøper får medhold, så får han i snitt rundt halvparten av det han krever.

2. Lekkasjer og feil ved taket

Nesten like mange har klaget og krevd erstatning for lekkasjer og feil ved taket på boligen de kjøpte. 33 boligkjøpere av de 100 dommene som NRK har lest har gått til retten for å få tilbake penger for taket.

Også selskapet AmTrust International peker på at boligkjøperne krever mer enn det de mener de har krav på:

– Vår erfaring er at kjøpers takstmann ofte legger inn ny pris på de skadde bygningsdelene, mens selgers takstmann i henhold til loven legger til grunn aldersfradrag for de samme delene. Man skal ikke få erstattet gamle bygningsdeler med nye. I tillegg ser vi ofte at kjøpers takstmann legger til grunn totalutskiftning av for eksempel bad eller tak, mens selger beregner ut ifra rimelige og nødvendige reparasjoner. Hvis det er mulig å delutbedre er det den kostnaden selger er ansvarlig for å erstatte, sier prosedyreleder Line With i Norwegian Claims Link som svarer for AmTrust International.

3. Mugg, sopp og fukt i kjelleren

23 av de 100 boligkjøperne som NRK har lest dommen til, klaget på dårlig eller mangelfull drenering på boligen. Ofte har de oppdaget mugg eller sopp i kjelleren etter at de flyttet inn.

Ifølge dommene oppstår konflikten ofte fordi boligkjøperne mener feilen ikke var der under visningen, men oppstod raskt etter overtakelse. Dermed mener boligkjøperne ofte at de som solgte huset må ha visst om problemet, mens eierskifteforsikringsselskapet ofte argumenterer med at boligselger ikke hadde kjennskap til problemet. Avhendingsloven gir kun boligselger ansvar for det han eller hun visste eller burde ha visst om ved salget.

Thomas Barenthein i Inter Hannover forteller at de har tilbudt eierskifteforsikring siden 2005, men innrømmer samtidig at kommunikasjonen rundt produktet kan være noe utfordrende:

– Sammen med våre partnere, er vi fokusert på kunder og potensielle skadelidende må få en 100 % korrekt og rettferdig behandling i tråd med gjeldende forsikringsvilkår, som i sin tur er utformet basert på Avhendingsloven. Vi erkjenner at det er en utfordring om kommunikasjonen rundt produktet, blant annet fordi vi forsikrer selgeren mens kjøperen er den skadelidende, forklarer direktør Barenthein.

4. Flest konflikter om eneboliger

I dommene er det boliger til en verdi av 500 millioner kroner. Det betyr av hver av boligene i snitt har kostet kjøperen 5 millioner kroner. I de hundre dommene er det flest kjøpere av eneboliger som krever penger tilbake etter huskjøpet:

• 73 boligkjøpere klaget på feil og mangler ved eneboligen sin.
• 19 boligkjøpere klaget på feil og mangler ved leiligheten sin.
• 8 boligkjøpere klaget på feil og mangler ved rekkehuset eller flermannsboligen.

5. Krever i snitt 600.000 kroner

Når boligkjøperne klager så viser dommene NRK har gått igjennom at de i snitt krever nær 600.000 kroner i prisavslag.

I ni av ti tilfeller så blir det første kravet avvist fra eierskifteforsikringsselskapet. Men en av ti boligkjøper får medhold i at de har krav på erstatning.

I disse sakene utvikler det seg likevel til en konflikt fordi tilbudet fra forsikringsselskapet i snitt er på en fjerdedel av det kjøper krever.

• Det betyr at dersom boligkjøper har engasjert en byggmester som mener det vil koste 1 million kroner å utbedre feilene, så vil forsikringsselskapet for eierskifte tilby 250.000 kroner.

6. Seks av ti boligkjøpere får penger tilbake i retten

Når boligkjøper og eierskifteforsikringsselskapet møtes i retten, så har de sjelden endret mening om erstatningskravet viser NRKs gjennomgang. Boligkjøpers krav har økt i størrelse og eierskifteforsikringsselskapet står på sitt om at ni av ti ikke har krav på en krone.

Likevel blir dommeren overbevist om at boligkjøperne skal ha tilbake penger i 62 av de 100 sakene NRK har lest. Da har konflikten i de aller fleste sakene vart to til tre år. Men for noen har det tatt opp mot seks år.

Men boligkjøperne får ikke tilbake like mye penger som de krever. I snitt får de tilbake rundt halvparten av det deres byggmestere mener det vil koste å utbedre feilene.

• Det betyr at dersom boligkjøper har engasjert en byggmester som mener det vil koste 1 million kroner å utbedre feilene, så har forsikringsselskapet enten svart at han ikke skal ha en krone eller tilbudt 250.000 kroner. Og når saken ender i retten vil boligkjøperen – dersom han får medhold – få 500.000 kroner i erstatning.