Hopp til innhold

Dette bør du vite om prevensjon

Har du oversikt over prevensjonsmidlene? Sjekk ekspertenes guide til sikker sex.

Lege, Trine Aarvold, viser hvordan man skal ta på et kondom feil og riktig.

VIDEO: Se de vanligste kondomtabbene i videoen over. Foto/redigering: Hans Ola Hevrøy

– Det er uheldig at jenter heller blir uønsket gravide, enn å bruke prevensjon med kunstige hormoner, sier Trine Aarvold.

Aarvold er lege og jobber for ungdomsklinikken Sex og Samfunn i Oslo. Hun forteller at kroppen er flink til å tilpasse seg, og derfor er det ingen grunn til frykten for kunstige hormoner. Kvinner har mye mer hormoner i kroppen når de er gravide eller ammer, enn ved bruk av prevensjon.

Det er mange jenter som kommer til Sex og Samfunn fordi de har blitt gravide uten å ønske det. De har ofte ikke vært flinke nok til å bruke prevensjon, eller så har de brukt prevensjonen feil.

– Det undervises mye om prevensjon, likevel virker det som mange ikke vet nok om dette temaet, sier Hilde Svennevig Offord. Hun er helsesøster i Kongsvinger kommune, og jobber på helsestasjonen for ungdom, Unghelsa.

Her er ekspertenes guide for at du skal kunne velge riktig prevensjon:

1. Kondom

Kondom

Pass på at du tar på kondomet riktig. Se video øverst i saken for tips til hvordan det skal gjøres.

Foto: Hans Ola Hevrøy / NRK

Kondom regnes som det minst sikre prevensjonsmiddelet. På hjemmesidene til Sex og samfunn oppgir de at om lag 1 av 10 kvinner under 25 år, som bruker kondom som eneste prevensjonsmiddel, blir gravide i løpet av et år.

– Kondombruk er minst sikkert fordi det kan være vanskelig å huske å ta det på, det kan være vanskelig å tre på ordentlig og kondomet kan sprekke, sier Aarvold.

Hun forteller at det ofte er feil bruk av kondomet som fører til uønsket graviditet. For å ta på kondomet riktig, må du:

  • Sørge for at det ikke blir slitt når du oppbevarer det.
  • Sjekke om det har svakheter.
  • Ta ut luften før du tar det på.

For kvinner over 35 år, er det flere grunner til at du bør unngå prevensjon med kunstig østrogen. Dette er p-ring, p-plaster og p-piller. Voksne kvinner som bruker prevensjon med østrogen, vil ha økt risiko for blodpropp, hjerneslag og hjerteinfarkt. Da er prevensjon med bare gestagen eller kondom et godt alternativ.

– Når man er eldre, kan det være lettere å bruke kondom. Da har man kanskje ikke sex like hyppig, man er flinkere til å tre kondomet på og man er ofte tryggere på partneren sin, sier Aarvold.

kondomer

Kondom er det eneste prevensjonsmiddelet som beskytter mot seksuelt overførbare sykdommer.

Foto: Helene Wille Lund / NRK

Helsesøsteren i Kongsvinger mener at det er mangel på kunnskap om hvordan man bruker kondom.

– Jeg er ikke overbevist om at gutter er flinke nok til å bruke kondom. Vi har ofte ungdommer som tester positivt på kjønnssykdommer, og det betyr jo at de ikke har brukt det. Her har vi en jobb å gjøre, sier Offord.

Kondom er det eneste prevensjonsmiddelet som beskytter mot seksuelt overførbare sykdommer. Derfor bør du bruke det når du skal ha sex med en ny partner. Det anbefales også å bruke beskyttelse ved munnsex, fordi seksuelt overførbare sykdommer kan smitte til svelget.

2. Kobberspiral

Spiral

Kobbertråden rundt den hvite spiralen hindrer uønsket graviditet. Hormonspiralen gir fra seg hormonet gestagen.

Foto: Helene Wille Lund / NRK

Kobberspiral hindrer graviditet, uten å inneholde hormoner. Når jenter bruker kobberspiral, vil de fortsette å få eggløsning og menstruasjon. Kobbertråden rundt plastspiralen vil ødelegge sædcellenes evne til å befrukte egget.

– Mange ønsker kobberspiraler, fordi de ønsker et prevensjonsmiddel som er så naturlig som mulig, sier legen fra Sex og Samfunn.

Kobberspiralen settes hvert femte år og har ingen farlige bivirkninger. Ulempen med kobberspiralen er at den kan gi kraftigere og lengre blødninger.

– I dag er det flest kvinner som har født som har spiral. Det burde vært viktigere for unge jenter å ha det. De har ofte et mer komplisert liv enn voksne kvinner, og kan lettere glemme prevensjonen, sier Aarvold.

Det er en misoppfattelse om at kvinner må ha født før de kan få spiral. Dette er én av grunnene til at mange har fått det etter fødsel. Rett etter graviditet er det flere forholdsregler, og man skal helst ikke bruke prevensjonsmidler med østrogen. Det kan nedsette melkeproduksjonen.

– Noen sier at amming er like effektivt som vanlig hormonell prevensjon, men det er ikke sant. Vi anbefaler ikke fullamming som godt prevensjonsmiddel, sier Aarvold.

Rett etter fødsel har ikke kvinner eggløsning, som vil si at de ikke kan bli gravide. Likevel er det viktig å være forsiktig, for det er vanskelig å vite når man blir fruktbar igjen.

3. Hormonspiral

Viser hormonspiral

Trine Aarvold, lege ved Sex og Samfunn, viser hvor i skjeden spiralen plasseres.

Foto: Helene Wille Lund / NRK

Hormonspiralen inneholder hormonet gestagen og gir veldig god sikkerhet mot uønsket graviditet. Det finnes to forskjellige hormonspiraler: den ene kan sitte i tre år, og den andre kan sitte i fem år.

– Vi anbefaler p-stav og spiraler til de fleste jenter. Det kan virke veldig befriende - du slipper å huske på prevensjon selv, og de har størst sikkerhet mot graviditet. Det er likevel noen som ikke ønsker det, fordi de synes det er rart å ha noe inni kroppen, sier Aarvold.

Ulempen med p-stav og hormonspiral er at du ikke kan kontrollere blødningene dine. For mange betyr det at de får lite blødninger. Aarvold forteller at de som får lite blødninger ofte er veldig fornøyde med prevensjonsmiddelet: du slipper blødninger, er godt beskyttet mot uønsket graviditet og slipper å måtte huske på prevensjonen hver dag. Det er også noen som får mye blødninger og har det i flere uker i strekk. Dette gjelder først og fremst rett etter innsettingen.

I januar i år fikk helsesøstre og jordmødre også lov til å sette langtidsvirkende prevensjon. Tidligere har det kun vært leger som har kunnet gjøre dette.

– Jeg tror det kan ha en veldig positiv effekt at helsesøstre og jordmødre kan skrive ut og sette spiral og p-stav. For mange kan det virke mindre «farlig» enn å gå til en lege eller fastlege, mener helsesøster Hilde Svennevig Offord.

4. P-stav

p-stav

Trine Aarvold, lege og ansatt ved Sex og Samfunn, viser hvor p-staven skal sitte.

Foto: Helene Wille Lund / NRK

P-stav er, i likhet med spiralene, et langtidsvirkende prevensjonsmiddel. Den skal byttes hvert tredje år. P-stav er en liten plastikkpinne, som settes inn under huden i overarmen. Aarvold anbefaler en spiral eller p-stav til de som ønsker prevensjon med god sikkerhet, men ikke husker å ta det hver dag.

– Her på Sex og Samfunn, er det mange som velger spiral eller stav. Jeg tror at flere jenter ville valgt dette, hvis de fikk nøytral informasjon. Det er klart at hvis du får beskjed om at du ikke skal bruke p-stav før du er 18, eller ikke bør sette spiral før du har fått barn, så velger du ikke dette når du er 16, sier Aarvold.

Hun forteller at mange jenter kun får tilbud om p-piller når de skal begynne på prevensjon. Aarvold tror at hvis jentene hadde fått tilbud om p-stav eller spiral ville færre blitt uønsket gravide.

– Det er ikke alle jenter som skal begynne på prevensjon som synes det er greit å få p-stav eller spiral. Det har vi veldig respekt for, sier hun.

Offord forteller at hun, og de andre helsesøstrene i Unghelsa, som regel har anbefalt unge å bruke p-piller. Nå som det har blitt billigere for jenter å få p-stav og spiral, har de begynt å anbefale disse preparatene istedenfor.

– Jeg anbefaler p-stav og spiral til jenter som lever et litt uforutsigbart liv, og særlig til de som sliter med å huske p-pillene, forteller hun.

5. P-sprøyte

P-sprøyten settes av helsepersonell i skulder- eller rumpemuskelen hver 12. uke. Fordelen med p-sprøyte er at det er en svært sikker prevensjon og mange mister blødningene sine helt. Noen kan også få uregelmessige blødninger.

– P-sprøyte er den eneste prevensjonen som kan gjøre at det tar lengre tid før du blir gravid. For de som prøver å bli gravide etter å ha sluttet på p-sprøyten, kan det ta 18 måneder, men det kan også ta tre dager, sier Aarvold, legen fra Sex og Samfunn.

Aarvold forteller at noen få jenter går mye opp i vekt etter å ha begynt på p-sprøyte. Helsesøsteren fra Kongsvinger sier at prevensjon kun skal brukes av unge kvinner der annen prevensjon ikke vurderes som egnet.

– Jeg anbefaler ikke p-sprøyte fordi det kan gi redusert beinmasse, og kan bidra til økt fare for beinskjørhet når man blir gammel, sier Offord.

6. Gestagenpiller og minipiller

Østrogen og gestagen

P-piller, p-plaster og p-ring er prevansjonsmidler som inneholder østrogen og gestagen.

Foto: Helene Wille Lund / NRK

Gestagenpiller er, i likhet med hormonspiral, p-stav og p-sprøyte, prevensjon som kun inneholder ett hormon. Hormonet i prevensjonen etterligner gestagen, som produseres av kroppen når en kvinne er gravid. Gestagen gjør at hun ikke får eggløsning, og derfor kan hun ikke bli gravid. I motsetning til p-piller, har ikke gestagenpiller farlige bivirknigner fordi de ikke inneholder østrogen. Ved bruk av gestagenpiller, tas piller med hormoner hver dag. Det skal ikke være opphold mellom brettene.

Minipillen forveksles ofte med gestagenpillen. Minipillen inneholder en lavere dose gestagen enn de andre prevensjonsmidlene, og hindrer derfor ikke eggløsning. Hormonet i minipillen gjør at sædceller ikke klarer å komme inn i livmoren. Minipillen har kort virketid og må tas hver dag, til samme klokkeslett.

7. P-ring

vanligste prevensjonsmiddler

P-ring, p-stav, p-piller og hormonspiral.

Foto: Helene Wille Lund / NRK

Hvis du ønsker å ha kontroll over prevensjonen selv, men ikke ønsker å ta det hver dag, kan du velge p-ring, p-sprøyte eller p-plaster. Både ved p-ring, p-plaster og p-piller får du god kontroll over blødningsmønsteret, og du kan også velge å hoppe over blødninger. P-ringen er en myk gummiring som føres inn i skjeden, og byttes hver 3. uke. Ringen kan tas ut i opptil tre timer om dagen, og du vil likevel være beskyttet mot graviditet.

8. P-plaster

P-plasteret kan plasseres flere steder på kroppen der det er hel, ren og tørr hud, men ikke på brystene. For at plasteret skal ha god effekt er det viktig at du bytter det hver uke.

9. P-piller

p-piller

P-piller finnes i mange forskjellige merker.

Foto: Helene Wille Lund / NRK

P-piller er et prevensjonsmiddel som du må ta hver dag. De fleste pillene på pillebrettet er aktive hormonpiller som inneholder østrogen. Det gjør at du kan få en kontrollert blødning ved å ha en pillefri uke. For de som synes det er lettere å ta piller hver dag, kan man velge et merke som har syv sukkerpiller. De inneholder ikke hormoner, og kan tas i den prevensjonsfrie uken.

– Vi følger anbefalingene fra Statens Legemiddelverk, og anbefaler de merkene som gir lavest risiko for blodpropp, forteller Hilde Svennevig Offord, helsesøster i Kongsvinger.

P-piller er fortsatt prevensjonsmiddelet som blir brukt mest av jenter. Offord tror at p-pillene er populære fordi de har en lav pris.

– Mange jenter sliter med å huske pillen, da er det bedre å bruke prevensjon som ikke må tas hver dag, sier Offord.

Aarvold opplever at jenter tror at de må ta pauser fra prevensjonen i en lengre periode, for at kroppen skal komme tilbake til det normale. I disse pausene blir mange gravide, og de får risiko for bivirkninger når de starter på prevensjonen etter pausen.

– Det kan være vanskelig å gå fra å bruke prevensjon fast, til å måtte huske kondomet når man skal ha sex. Du bør kun slutte på prevensjon hvis du får bivirkninger, forteller legen.

TV og radio

Tonnevis av møbler kastes hver dag. Kan Trygve Slagsvold Vedum og Christian Strand pusse opp barneskolen til Trygve med møbler NAV har dumpa?
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.
Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)