Får man diagnosen kreft i bukspyttkjertelen, er det bare fire prosent av pasientene som kan forvente å overleve i mer enn fem år etterpå. Pasienten dør ofte etter bare noen måneder. Det viser Kreftregisterets statistikk fra 2007.
Thoralf Christoffersen er professor ved Universitetet i Oslo og Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet. Han har vært med på å starte et forskningsprosjekt på kreft i bukspyttkjertelen, melder .
Les også:
Thoralf Christoffersen er professor ved Universitetet i Oslo og Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet. Han har vært med på å starte et forskningsprosjekt på kreft i bukspyttkjertelen.
- Hvis vi greier å avdekke hvordan kreftcellene og cellene rundt kommuniserer, kan vi prøve å bryte kontakten mellom dem. Da kan vi bidra til å finne nye måter å behandle bukspyttkjertelkreft på, sier Christoffersen til NRK.no.
Les også:
Bindevev kan gi aggressive svulster
Professor Cristoffersen forteller at mye bindevev kan være forbundet med mer aggressive svulster, som er vanskeligere å behandle.
- Svulster i bukspyttkjertelen inneholder spesielt mye bindevev og celler som kan påvirke kreftcellene, sier Christoffersen.
Les også:
Stellatceller er viktige
Sammen med professor Ivar Gladhaug ved Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet, prøver Thoralf Christoffersen og hans forskningsgruppe å kartlegge hvordan svulstcellene i bukspyttkjertelen snakker sammen.
Spesielt er en celletype som kalles stellatceller i fokus.
- Disse cellene bidrar i stor grad til dannelsen av de store bindevevsmengdene vi ser i bukspyttkjertelsvulster, opplyser Christoffersen.
Les også:
Kommunikasjon går begge veier
Signalmolekyler øker celledelingen og får kreftceller til å spre seg.
- Disse molekylene kan dannes både i kreftcellene og i stellatcellene, og deretter skilles ut for å påvirke den andre celletypen. Dette gjør at kommunikasjonen mellom cellene kan gå begge veier, sier professor Christoffersen til Forskning.no.
Dermed øker celledelingen og mengden bindevev, noe som er uheldig for kreftutviklingen.
Les også:
Skal teste legemidler
Forskningsgruppen har dyrket frem stellatceller fra pasienter, noe få andre har gjort tidligere, informerer Christoffersen til NRK.no.
Nå starter gruppen med å teste legemidler som hemmer signalmolekyler i cellene.
- Dette gjør vi foreløpig kun på celler som vokser i laboratoriet, men dersom vi lykkes med dette, har vi muligheter for å prøve dette ut på pasienter i fremtiden, sier han.
- Les også:
